AquaVIT nr. 3 - 2018

4 AQUAVIT 3|2018 Det handler om lokalpatriotisme. Helt klart. Derfor et tilbakeblikk: «Det er ikke Dahls julebrus, når den ikke lages i Trondheim», slo Adresseavisen fast, da nyheten om at eieren Ringnes ville flytte brusproduk­ sjonen fra Trondheim til Gjelleråsen. Det var i 2014. Avisen stilte sine lesere spørs­ målet: «Kommer du til fortsatt å drikke E.C. Dahls julebrus, selv om den produseres utenfor Oslo?». «Kommer du til å se Rosenborg spille utenfor Lerkendal», svarte én av dem. I løpet av noen timer haglet det inn syrlige kommentarer fra folkedypet. «Kjem itt til å ha den samme følelsen for E.C. Dahls produktan, nei», skrev en. «Æ må nok innrøm at æ må smak på julebrusen neste år også, MEN , det kainn hende at smaken blir bitter …», skrev en annen. Er ølet «Svartlamon» å betrakte som et for­ soningsbrygg? Et forsøk på å blidgjøre en by som en gang elsket sitt bryggeri? Neste kapittel Mai 2018: Vi er fire stykker rundt et bord utenfor det borgliknende bryggerikom­ plekset på Nyhavna i Trondheim. Jeg har invitert med meg to av dem, Dag Rønning og Øyvind Sarheim. Jeg skal presentere dem bedre etter hvert. Kristian Berger, bryggeriets representant, sa at vi gjerne måtte komme og smake på ølet. At øl­ entusiaster alltid er velkommen til E.C. Dahls. At dette bryggeriet tilhører byen, og at det er viktig for Trondheims ve og vel at folk snakker pent om ølet sitt. Han er selv født på E.C. Dahl Stiftelse, og hans første øl var en E.C. Dahl-pils, selve flaggskipet. Bryggeriet ble grunnlagt av Eric Christian Dahl i 1856. Året etter kunne byens borgere leske seg med bryggerimester Kristoffer Olsens bayerøl. E.C. Dahls utviklet seg til en foregangsbedrift, drevet frem av en eier med sosialt engasjement. En som skjønte at en lukket hånd heller ikke kan ta imot. Derfor sørget han tidlig for sykekasse til de ansatte. En gang hadde 750 menn og kvinner sitt levebrød her. Er det rart at hjertene fremdeles banker for E.C. Dahls? Svartlamon Til saken: Vi er kommet fra hver vår kant, og det er på tide med en presentasjon. «Vi» er, som nevnt, Dag Rønning og Øy­ vind Sarheim. Begge hentet fra nabo­ laget Svartlamon. I tillegg Kristian Berger selv, bryggeriambassadøren, samt under­ tegnede. Og Ribs, en alaskan husky på elleve år som trofast følger Dag. Dag er redaktør av gatemagasinet «Sorgenfri» i Trondheim. Øyvind er én av driverne bak spise- og ølstedet Ramp i Strandveien. Pluss et par andre steder. Ingen av dem er noviser på øl. Så altså, hva synes de to karene om naboens øl? Fortjener det navnet «Svartlamon»? Finner vi igjen noe av atmosfæren derfra i ølet? En hyllest – Navnet? Mens Dag og Øyvind løfter glassene for den første smaken, forteller Berger om dagens bryggerimester på E.C. Dahls, Wolfgang Lindell. Ølet er hans verk og ble lansert i mars i år. – Han har ofte vært på Svartlamon og alltid blitt tatt godt imot av et miljø han trives i, enten det er Eat the rich-festivalen eller på Ramp. Altså «Svartlamon». Schwarzbier Dag Rønning er den første som tørker skummet av overleppa. – Jeg kjenner den røsta malten, sier han. – Tydelig touch av noe brent eller røstet, fortsetter Øyvind. Kristian nikker. – Vi ønsket å lage en mørk LOKALT ØL NABOENS ØL Trondheim 28. mai: Bryggeriambassadør Kristian Berger. E.C. Dahls Bryggeri. Fint vær. To svartlamonitter. Øl. TEKST: SJUR HARBY FOTO: E.C. DAHL

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy