AquaVIT nr. 1 - 2014

2 / 20

2 AQUAVIT 1|2014
Utgiver: Norske Akevitters Venner
AquaVIT utkommer fire ganger
årlig og går bare til medlemmer av
Norske Akevitters Venner.
Redaktør: Sjur Harby
Mobil: 488 97 714
E-post:
Språkansvarlig: Tore Rygh
E-post:
Design: AVRANDEN&CO
Trykk: Merkur Trykk
Opplag: 7.200
Redaksjon avsluttet: 28. februar
Forsidefoto: Eva Brænd
Foto side 2: Sjur Harby
n PRESIDENTEN HAR ORDET
GRUNNLOVSAKEVITTEN INNVIES 28. MARS 2014. Denne store
begivenheten markerer vi sammen med NAV Eidsiva og Arcus på
Festiviteten et steinkast fra Eidsvollsbygningen. Halvor Heuch
har fått utviklet en særegen akevitt med røtter og smak preget
av våre store og stolte akevittradisjoner.
DET ER GODT DOKUMENTERT HVA EIDSVOLLSMENNENE spiste og
drakk i 1814. Drikkevarene var preget av det danske eneveldets
politikk gjennom flere hundre år. Danskekongen hadde
systematisk holdt norsk brennevinsproduksjon nede i flere
hundre år. På dette og mange andre områder hadde Danmarks
President:
Per Harald Grue
Brekkeveien 39
1430 Ås
Telefon: 64 94 30 78
Mobil: 970 33 526
E-post:
Sekretariat:
Norske Akevitters Venner
v/Lars Ole Ørjasæter
Boks 119 Manglerud
0612 Oslo
Telefon: 23 15 85 00
E-post:
PER HARALD
GRUE
President
politikk begrenset nordmenn muligheter til å utvikle næringer og skape arbeid og
inntekt for en fattig befolkning.
ET VIKTIG SIKTEMÅL MED GRUNNLOVEN i 1814 var å sikre økonomisk vekst og utvikling
i et av Europas fattigste land, både for nye næringer og de tradisjonelle næringer. Dette
perspektivet på Grunnlovens betydning har hatt alt for liten plass både ved denne
og tidligere grunnlovsmarkeringer. En av de fremste talsmenn for ny økonomisk
vekst var lensmann og bonde Anders Lysgaard fra Biri. Han la fram et omfattende
grunnlovsforslag om en ny næringspolitikk. Hans forslag om å grunnlovsfeste
bøndenes rett til å foredle sine råvarer til sprit ble ikke vedtatt på Eidsvoll.
ANDERS LYSGAARD FIKK LIKEVEL EN DELVIS SEIER. I Grunnlovens paragraf 101 heter
det at «Nye og bestandige Indskrænkninger i Næringsfriheden ikke bør tilstedes nogen
for Fremtiden.» Allerede i 1816 fulgte Stortinget opp og vedtok lovendringer som
liberaliserte brennevinsbrenningen. Det ble dermed adgang for selveiende bønder i
landdistriktene å brenne brennevin.
I TIÅRENE SOM FULGTE ØKTE BRENNEVINSPRODUKSJONEN basert på poteter som var
det billigste og beste råstoff. Brennevinet skapte sosiale problemer, men for norsk
jordbruk var brennevinsproduksjonen en viktig løftestang. Bøndene fikk økte inntekter
og kunne investere i økt matproduksjon. Brennevinsbrenningen var et viktig ledd i et
vellykket nasjonalt program for å øke korn- og potetdyrkingen og for å gjøre landet mer
uavhengig av import.
JORDBRUKSPRODUKSJONEN ØKTE STERKT I ÅRA ETTER 1814. Økningen var raskere enn
den raskt økende folkemengde og gjorde oss mindre avhengig av import. Samtidig
kunne Norge langt på veg gjøre seg uavhengig av import av brennevin. Den økte
brennevinsproduksjon førte til at det etter hvert ble markedsmessig nødvendig
å foredle brennevinet til produkter med bedre kvalitet og høyere pris. De norske
fatmodnete akevittene Lysholm, Løiten, Opland og Simers ble skapt.
NORSK AKEVITT HAR MANGE FEDRE. Grunnloven av 1814 og eidsvollsmennenes innsats
er en av de aller viktigste. Derfor må alle akevittvenner utbringe mange og velfortjente
skåler for Grunnloven nå ved 200-årsjubileet.
IKKE MINST SKAL VI SKÅLE FOR EIDSVOLLSMANNNEN ANDERS LYSGAARD FRA BIRI.
INNHOLD
n 1 | 2014
3 En reseptbok
fra Kristiansand
7 Harald Bredrup:
Vi tenker på lang sikt
11 Velkommem til
Ditlevines bord
16 Ny bok om pinnekjøtt
17 Siden sist
18 Arrangementer