3 / 20
1|2014
AQUAVIT
3
Den har fulgt familien i generasjoner,
reseptboken som nylig ble gitt
Norske Akevitters Venner i foræring.
Og innholdet? Oppskrifter på
akevitt. Mange akevitter. Men hva
mer er det å fortelle?
TEKST: SJUR HARBY
|
FOTO: EVA BRÆND
– Dette er skjøre saker, sier president Per
Harald Grue og tør knapt åpne boken som
ligger foran ham på bordet. Rett over jul i
år tok brødrene Jørgen Just og Johan Julius
Moe kontakt med Norske Akevitters Venner
om det gamle klenodiet som hadde fulgt
familien i generasjoner. – Jeg var til middag
på restaurant Gamle Rådhus før jul i fjor,
sierJørgenJustMoe.Dersåjegetnummerav
Aqua
VIT
og tenkte at denne boken måtte
være noe for dere. Den har ikke lenger
noen praktisk nytte for oss, men utvil
somt en kulturhistorisk interesse for en
organisasjon somNorskeAkevittersVenner.
En samling resepter
Vi sitter på Engebret Café i Oslo en
kveld i midten av januar. Det er Grue,
brødrene Moe og undertegnede, og dette
er en begivenhet. På bordet ligger boken;
fotograf Eva Brænd rigger til utstyret
sitt, mens en forsamling turister kaster
lange blikk mot oss. Reseptboken er hånd
skrevet med penn og blekk og innbundet
i skinn med initialer preget i gull. Sidene
er tettskrevet, flekkete, gulnet og med
enkelte bretter og rifter. Den er brukt,
godt brukt, men ellers i god stand. Hånd
skriften er ikke den samme gjennom hele
boken, noe som kan tyde på at den er flere
generasjoners verk. Noen løse ark ligger
sammenbrettet mellom de første sidene.
Håndskriften lar seg delvis lese, men skal
vi få noe utbytte av den, bør den skrives av
og oversettes av folk somhar greie på slikt.
Den tåler ikke all verdens behandling, og
strengt tatt burde vi ha hatt hvite hansker
på når vi sitter her og blar forsiktig.
Skjøre saker
– Den har nok hovedsakelig fulgt kvinnene
i familien inntil den kom i vår bestefars
eie, sier Johan Julius Moe. – Og bestefar
døde i 1952. Deretter gikk den videre til
våre foreldre og til slutt havnet den hos
Jørgen Just Moe. Men da hadde boken for
lengst tapt sin betydning og var blitt en
kuriositet. Per HaraldGrue er begeistret og
har aldri sett noe liknende. Håndskrevne
oppskriftsbøker, ja, men ikke så gammel
som denne. Dessuten, det spørs om vi ikke
snakker om akevitt til medisinsk bruk,
mer enn til ren glede. Skjønt, det lot seg jo
kombinere den gangen også. Boken kunne
ENRESEPTBOK
FOTO: ELSE BRASETH
SNART 250 ÅR GAMMEL
: President Per Harald Grue blar varsomt i reseptboken.