7 / 20
1|2014
AQUAVIT
7
nyter større tillit i samfunnet enn anonyme
børsnoterte eller statseide selskaper. Støtter
du ham i et slikt syn?
– Vi trenger familiebedriftene, ikke
minst i lokalsamfunn, der de kan ha en helt
avgjørende betydning, ofte som hjørne
steinsbedrifter. Ute i distriktene har vi
ikke den tilgangen på kapital som finnes i
Oslo-gryta. Da er familiebedriften med et
lokalt rotfeste viktig å ha.
– Er din egen arvefølge klar?
– Det er det ikke godt å si noe om alt
nå. Min bror og jeg eier til sammen 30 %
av aksjene. Hva fremtiden vil bringe, er
fortsatt åpent. Den eldste av mine barn
er 22 år og må i likhet med sine søsken
ta egne valg. Vi håper at det langsiktige
perspektivet vil bli ivaretatt.
Dyrt, men nødvendig å flytte
– Det ble et kostbart løft, da dere flyttet
produksjonen til et nytt anlegg på
tettstedet Nordkjosbotn i Balsfjord. Har
dere kommet over den påkjenningen?
– Vi har vært gjennom noen harde år.
I forveien hadde vi mistet mye inntekt
etter at en avtale med Coca-Cola om salg
av mineralvann ble redusert. På toppen av
dette hadde vi vært gjennom en nådeløs
priskrig i markedet som var ødeleggende.
Vi innså at hvis vi ble revet med i en ny
priskrig, ville det ta knekken på oss. Vi satt
med et nedslitt anlegg i Tromsø sentrum,
foreldet og ineffektivt. Om vi skulle
bygge nytt, måtte vi treffe planken med
hensyn til hva slags teknologi vi skulle
bygge for. Hvis vi ikke traff riktig, ville det
bety kroken på døra. Skulle gjenbruk av
emballasje fortsatt innebære at vi skulle
bruke de gamle returflaskene på nytt, eller
skulle vi få anledning til gjenvinning, ved
å smelte ned de gamle flaskene og lage
nye flasker av massen? Det siste ville bety
en enorm besparelse og rasjonalisering,
destomer slik logistikken er hos oss i nord,
inntil nylig med sortering og transport
av ulike typer flasker til ulike bedrifter,
ofte via Trondheim. Nå får vi en preform,
formet som et lite reagensrør, som vi
blåser opp til nye flasker. Forbrukerne vil
ikke merke forskjell, de vil fortsatt få pant
på tomflasker og ølbokser som de leverer
inn. Det berget oss at vi fikk grønt lys for
gjenvinning.
Christian Ringnes i nord
– Vårt finansielle grunnlag for omstillingen
var eiendommene i byens sentrum. Vi
trengte en partner. Skulle vi selge ut alt,
ville vi miste verdiøkningen gjennom
eiendomsutvikling. Å drive som eien
domsutviklere på egenhånd manglet vi
kompetanse for. Så ble det en partner
avtale med Christian Ringnes og hans firma
Eiendomsspar.
– Ringnes var vel ikke noe dårlig navn
for å utvikle eiendommene til et bryggeri?
– Det kan du si. Vi fikk dette på plass
i siste liten. Vi måtte være ute av de
gamle bygningene innen en tidsfrist. Inn
kjøringsfasen av det nye anlegget har vært
stri; vi måtte gå ut til aksjonærene for å
få inn ny kapital. Utvikling av de gamle
eiendommene vil dessuten ta tid, før det
gir avkastning.
– Blir det noe igjen av virksomheten til
Mack i Tromsø sentrum?
– Vi beholder hovedkontoret der, og
kontakten med publikum vil nesten bli
sterkere enn tidligere. Ølhallen lever videre
og får knyttet til seg et mikrobryggeri.
Vi får et besøksenter, viet ølkultur og
drikkekultur, vår historie og våre produkter,
og omvisninger. Det skal bli flott. I den
gamle hallen der øltankene sto, kommer
studentenes hus med scene for rocke
musikere.
Kraftig på smaken
– Mack-ølet har hatt tilhengere på de
forskjelligste kanter av landet. Selger dere
mye utenom egne hjemtrakter i nord?
– Det stemmer at vi har vært på plass
i mange hyller, men vi har vært mer
PORTRETTET
n
NOENNØKKELTALL
OMMACK:
120 ansatte i 2013
Produserte ca. 12 mill. liter øl i 2013
Netto omsetning 330
MNOK
Driftsresultat i 2013 ca. 0 – den
kostbare innkjøring av ny fabrikk
ga ikke plass for overskudd dette
året.
n
HARALDBREDRUP
Født 1966.
Bedriftsøkonom og sivilingeniør
fra
NTH
, senere forsker på
SINTEF.
Doktorgrad i bedriftsøkonomi 1995
med avhandlingen
Performance
measurement in a changing
competitive industrial environment
– breaking the financial paradigm
.
Driftssjef i Mack fra 1995.
Administrerende direktør fra 1999.
Leder i Bryggeriforeningen siden
2006.
n