AQUAVIT | MEDLEMSBLAD FOR NORSKE AKEVITTERS VENNER 1 |2024 Signalen er et deilig sted 4 Kunsten å skille seg ut 7 | Min favorittakevitt 11 Fra det blå kjøkken Hroar Dege – et kapittel i norsk mat- og drikkehistorie 12 Oldefars kvitteringer 16 | Gilde Ekstra Modnet Juleaquavit – en avec 19 Stor stas for reautorisering av Elgstua Hotel 20 | Siden sist 23 | Autoriserte spisesteder 24
www.norsk-akevitt.org President: Elisabeth Gjestland Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/Lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud, 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 00 E-post: post@norsk-akevitt.org ISSN 1894-986X Medlem av Utgiver: Norske Akevitters Venner Aquavit utkommer fire ganger årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org Korrekturleser: Kai Kristiansen E-post: kai.kristiansen@gmail.com Design: Merkur Grafisk as Trykk: Merkur Grafisk as Opplag: 7500 trykte eksemplarer Redaksjon avsluttet: 28.02.2024 Forside: Fotograf Dag Tjersland PÅ AMBASSADEN I BERLIN under Grüne Woche diskuterte vi merkevarebygging, konkurransekraft og lokalsamfunnsutvikling for matnasjonen Norge. Det ble brukt store ord! NINA SUNDQVIST i Stiftelsen Norsk Mat holdt et glitrende innlegg om stolthet og følelser for maten vi produserer og spiser. FLERE TOK TIL ORDE FOR at vi i større grad må tørre å vise frem – og skryte av – det vi er stolt av. Vi har verdens beste ost, spekemat i verdensklasse, fantastiske fiskeprodukter og det som i hvert fall for meg er verdens beste frukt og grønt. Selvfølgelig skal vi tørre å snakke høyt om det, vise frem og skryte av det, og her syns jeg det har skjedd mye de siste årene. PÅ AMBASSADEN fikk vi servert alt det beste matnasjonen Norge har å by på. MEN SÅ KOMMER DET. For hva serveres det å drikke? Vin, vin og atter vin. Jeg fant til slutt en som serverte øl – norsk til og med – men det er ingen tvil om at det var vin som var normen. FOR VI ER IKKE SÅ GODE til å vise frem drikkenasjonen Norge, spesielt ikke i internasjonal sammenheng. Dere vet, alle de hundrevis av små og store ølprodusenter, de drivende dyktige produsentene av juice og saft, alle de brennende engasjerte siderprodusentene og ikke minst de over 20 akevittprodusentene. (Misforstå meg rett, altså: Jeg har ikke noe imot vin på generelt grunnlag – jeg syns bare de norske drikkevarene fortjener hovedrollen akkurat i en slik setting). HVORFOR ER DET SÅNN? Hvorfor tør vi ikke å være like stolte av de fantastiske norske drikkevarene, som vi etter hvert har blitt av maten? SKAL NORGE VÆRE EN MATNASJON, må vi tørre å ta plass som drikkenasjon også. Her har vi akevittvenner en viktig rolle i å være pådriver. Vi kan gjerne servere vin til de som helst vil ha det, men kanskje 2024 skal bli året der førstevalget til norsk mat, er norsk drikke? FOTO: MARIELL MIDTBØ BØYUM ELISABETH GJESTLAND president NO - 1430 SVANEMERKET Mat- og drikkenasjonen Norge PRESIDENTEN HAR ORDET Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post til redaktøren: sjur.harby@norsk-akevitt.org. En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Datoer for innlevering av stoff i 2024: 2 - 08.mai | leveres i postkassen ca 07. juni 3 - 02. september | leveres i postkassen ca 27. september 4 - 05. november | leveres i postkassen ca 29. november Forfatterinstruks FEIL E-POST Både regionene og sentral- organisasjonen kommuniserer med medlemmene via e-post. De siste månedene er det mange som har byttet e-postadresse. Dersom du ikke fikk siste medlemsbrev søndag 25. februar, betyr det at vi har feil e-postadresse på deg. Kan du sende oss den nye (sammen med navnet ditt)? Send til post@norsk-akevitt.org
1|2024 AQUAVIT 3 SIDE 3 Atlungstad Brenneri har bestemt seg for å sette i stand et eget rom, Tavlerommet, til et eksklusivt rom med en større flaskesamling og et akevitt- og brennerihistorisk bibliotek. Arbeidet er påbegynt og er gjort mulig ved en større bevilgning fra Atlungstad Brenneris Venner. Som en del av arbeidet tas det sikte på å knytte til seg en kyndig bibliotekar, slik at Atlungstad Brenneri påtar seg ansvaret for biblioteket og kan forvalte en boksamling på en trygg og forsvarlig måte. Norske Akevitters Venner har helt fra starten i 2010 vært en viktig pådriver og støttespiller for å bevare og utvikle Atlungstad Brenneri. Det var også vi som i 2022 fremmet søknaden om tildeling av Europa Nostra-prisen. Med etableringen av Historisk utvalg er derfor naturlig at Norske akevitters venner har bestemt seg for å stille seg i spissen for å få etablert et Akevitt- og brennerihistorisk bibliotek på Atlungstad Brenneri. Dette vil være foreningens gave til Atlungstad Brenneri. Vi, Ingvar Hage og Per Harald Grue, har påtatt oss å administrere dette arbeidet. Vi har kommet til at biblioteket blir etablert ved gjennomføre en frivillig innsamling av akevitt- og brennerihistoriske bøker blant medlemmene i Norske Akevitters Venner. En slik litteratursamling finnes ikke i dag og vil derfor ha stor verdi for ettertida. Akevitt- og brennerihistorisk litteratur må gis et konkret innhold og avgrenses til andre fagområder. Vi foreslår at biblioteket omfatter norsk og nordisk litteratur og at vi inndeler biblioteket i følgende 11 kategorier: ET HISTORISK BIBLIOTEK PÅ ATLUNGSTAD Atlungstad Brenneri satser mer på å være et senter for akevitt- og brennerihistorien. Den langsiktige ambisjon er å være den beste formidleren av akevitt- og brennerihistorien i Norge, og å være et samlingsted der kompetansemiljøene knyttet til norsk akevitt- og brennerinæring samles. TEKST: INGVAR HAGE OG PER HARALD GRUE A. Norsk akevitt og brennerihistorie B. Norske brenneriers historie C. Norsk brennerirelatert historie D. Nordiske drikkeviser og drikkeskikker E. Nordisk litteratur om urtebrennevin F. Medisinplanter og urtemedisin G. Brennevinsrelatert potetlitteratur H. Norsk kulturhistorie knyttet til akevitt og brennevin I. Nordisk akevitt- og brennerihistorie J. Nordisk kulturhistorie knyttet til akevitt- og brennevin K. Antikvariske og spesielle bøker Kontakt Norske Akevitters Venner De som har disse eller andre bøker som det er aktuelt å donere, ber vi om tar kontakt med oss på telefon eller e-post. Vi tar sikte på å ha to eksemplarer av hver tittel. Det kan for noen få bøker være aktuelt med tre eksemplarer. HELEN MUNCH-ELLINGSEN
4 AQUAVIT 1|2024 Det var dagen etter at Oslo kollapset i uværet. Bussene sto, t-banen slet, snøværet ville ingen ende ta. Men da jeg sitter på 11:33-båten til Nesodden fra byen dagen etter, har alt roet seg. Kulda får igjen fjorden til å koke. En nesten tom rutebåt legger til kai på Nesoddtangen. Signalen Sjøbad er bare noen skritt unna. Et deilig sted «Deilig å være et sted hvor maten og atmosfæren virkelig matcher restaurantOslos beste utsikt», skriver en gjest på nettstedet Tripadvisor. Og det er helt sant. Store vinduer, nærmest en glassvegg, vender mot sjøen med Bærum og Askerlandet i bakgrunnen. Ser vi bort fra vegg- maleriet, en fortolkning av Leonardo da Vincis «Nattverden» i Milano, er lokalet lavmælt, langstrakt og enkelt innredet med mye naturmaterialer og duse farger. Sett fra båten går restauranten nesten i ett med naturen rundt seg. Amta - Vi har stengt i januar, sier innehaveren selv, Dag Einar Tjersland, lett unnskyldende for snøskavlene som har samlet seg foran inngangsdøren. Etter meg kommer Ann-Turi Ford bukserende. Hun er journalist i Amta (Akershus Amtstidende) og skal dekke AquaVITs intervju med Tjersland. Sjømat Så sitter vi der. Nesten nede i bølgeskvulpen, men på tørr grunn innendørs. På bordet kommer det etter hvert tre akevittflasker. To av dem er gamle kjenninger, mens den siste flasken fremdeles er uten ferdig etikett. «Premium Klokkeklar Aquavit», står det svart på hvitt. En ulagret akevitt beregnet på sjømat. - Bærekraftige råvarer fra havet, krydret med natur og grønnsaker som høstes mest mulig lokalt, siterer Ann-Turi fra Signalens hjemmeside. På menyen finner vi både villaks, blåskjell, reker, torsk og sjøkreps. Det er sikkert mer også. Klokkeklar - Utviklet av region Nesodden og oss, sier Tjersland om flasken uten etikett. Han sitter i styret for lokalavdelingen av Norske Akevitters Venner og har fulgt prosessen tett. - Men, tilføyer han, - vi har ikke minst lent oss på destillatør Jon Bertelsen ved Det Norske Brenneri i Grimstad. - Smaken er justert i flere omganger og flasker har gått mellom Grimstad og Oslo, men nå er han svært fornøyd med resultatet. Forberedelser Ett år med forberedelser tok det før Signalen ble autorisert som serveringssted av Norske SIGNALEN ER ET DEILIG STED Tilhørighet til Nesodden og lokale råvarer. Bli med til Signalen Sjøbad. TEKST: SJUR HARBY VÅRE AUTORISERTE SERVERINGSSTEDER FOTO: SJUR HARBY
1|2024 AQUAVIT 5 Akevitters Venner. Det skjedde i oktober 2022. Det var stor festivitas. «Signalen sjøbad med prestisjeutmerkelse», het det i avisen etterpå. Og av en journalist er restauranten utropt til å være en «matdestinasjon» alle matglade bør merke seg. Det har nok allerede skjedd, for Signalen Sjøbad er blitt et yndet utfluktsmål for både lokale og oslofolk. I tillegg er det klubblokale for region Nesodden. Jubileum Da foreningen feiret ti år i november 2023, vartet Signalen opp med en tre-retters jubileumsmiddag, inspirert av akevitt og med utstrakt bruk av lokale råvarer. Hva som ble servert? Jeg kikker bort på Tjersland: - Villaks, marinert i Premium Klokkeklar Aquavit, lett røkt på einer fra Hummerbakken til forrett, svarer han. - Vi serverte den med syltet løk, trakt- kantarell og en sennepssaus. Deretter fulgte Sortgris fra Svartskog, med lokale poteter (Hokkholt Gård), rotgrønnsaker (Haneborg gård) og en saus med urter fra Schrader gartneri. Selvsagt også tilsmakt med vår nye akevitt. Til slutt en Creme Brûlée med mandler, servert med amaretto- iskrem. Signalen er Nesodden, sier han med tyngde. Og folk var storfornøyd. Akevitt er et fenomenalt brennevin, både til maten og i maten. Det representerer både tradisjon og fornyelse og det er et norsk produkt. FOTO: 4SERVICE
6 AQUAVIT 1|2024 Gjester Hvem er den representative gjesten her? Det er jeg som spør. På sosiale medier ser jeg bilder av et fullt restaurantlokale med en fin blanding av folk som er midtveis i livet. - Det stemmer nok, sier Tjersland. - De fleste gjestene våre er i alderen 30 til 60 år som verdsetter mat og drikke. Halvparten kommer fra andre steder enn Nesodden, det vil si Oslo, Asker og Bærum. Takket være internett finner også utlendinger frem til oss. Før jul hadde vi ti bord med folk fra New York som hadde bestilt uavhengig av hverandre. Skriv dessuten at vi ønsker oss en gjestebrygge her, slik at også båtfolket kan legge til om sommeren. Autorisert - Helt naturlig, fortsetter han da jeg spør om hvorfor en autorisasjon av Norske Akevitters Venner er viktig for et sted som Signalen Sjøbad. - Akevitt er et fenomenalt brennevin, både til maten og i maten. Det representerer både tradisjon og fornyelse og det er et norsk produkt. Nesodden har sine stedegne akevitter og da skulle det bare mange at vi ikke promoterte dem. I vårt konsept med mye sjømat passer akevittdessuten godt som drikkefølge. Nesodden nærmest - Signalen virker som skreddersydd for Nesodden? Han smiler og svarer: - Hos oss handler ikke begreper som «kortreist» og «lokalt» bare om råvarenes opprinnelse, men også hvordan de tradisjonelt har blitt foredlet og konservert her i området. Ta de røkte rekene våre som et eksempel (husrøkte reker heter de på spisekartet), sier han og blar opp i menyen. - Tradisjonen forteller at reker som ikke ble solgt ferske, ble røkt for å forlenge hold- barheten. Hos oss er det røykingen og ikke holdbarheten som er et poeng. Vi bruker eik, einer og tørkede, lokale urter og rekene serveres med grillet surdeigsbrød, sort hvitløk og salsa på soltørket tomat. Slik har vi fornyet en gammel tradisjon. Han henter mer kaffe til oss og avslutter: - Du spurte om akevitt i maten? Da vil jeg trekke frem villaksen vår. Den marinerer vi først i Nesodden Premium Aquavit og deretter røykes den her på huset med einer og lokale urter. Du bør komme tilbake å smake den. - Når vi åpner igjen. n FOTO: SJUR HARBY BEGGE FOTO: SJUR HARBY FOTO: DAG TJERSLAND Nesodden har sine stedegne akevitter og da skulle det bare mange at vi ikke promoterte dem. Reker røkt på eik, einer og tørkede, lokale urter.
1|2024 AQUAVIT 7 Du har sikkert stått der selv. Foran et fjell av flasker og bokser. Kanskje på vei hjem for å lage middag, kanskje med et utålmodig barn med litt for lavt blodsukker på slep, på vei hjem fra barne- hagen. Og du skulle helst vært på do. Fort! Men så var det middagsgjestene, da. Selvfølgelig vil du brife og servere dem håndverksøl til maten. Ikke noe industri-øl her i gården, nei! Men hva velger du da? Aquavit har snakket med et knippe hånd- verksbryggerier, og de er enige om én ting: Det å ha en egen identitet og å vekke opp- merksomhet, er avgjørende for å nå gjen- nom. Har du i tillegg en superlokal historie å fortelle, kanskje til og med en maskot, er det enda større sjanse for at kunden velger nettopp ditt øl. Også neste gang. Kinn Bryggeri i Florø er i så måte i sær- stilling. Ikke bare er alle navn og all tekst på nynorsk – selveste Ivar Aasen, nynorskens far, er blitt en gjennomgangsfigur på etikettene deres. Håndverk hele veien - Det var litt tilfeldig at det ble ham. Vi ville ha en figur folk kjente igjen, som på flaskene til italienske Birra Moretti eller belgiske St. Magnus. Ivar Aasen er trygg, og vi har brukt ulike varianter av ham til ØL – NAVN OG DESIGN Kunsten å SKILLE SEG UT Vi bruker noen få sekunder på å velge øl i butikkhylla eller på polet. Da er det ikke bare innholdet som teller. TEKST: KAI KRISTIANSEN Setesdal-kulturen preger navn og design hos Bygland Bryggeri. Rett ved bryggeriet ligger fossen som omtales i Skjoldmøyslaget. Slaget har selvfølgelig fått en øl oppkalt etter seg.
8 AQUAVIT 1|2024 ulike øltyper. Det er viktig at det er gjen- kjennbart, sier Espen Lothe, daglig leder i Kinn Bryggeri Det visuelle uttrykket skal vise at Kinn er noe annet enn et glatt industriprodukt, forteller han. Dette er håndverk hele veien, både i og utenpå flaska. Navnene skal speile innholdet og bruken av det. En bestselger er Slåtteøl, et lyst leskende øl i en gårdsøl-tradisjon. Og Vest- kyst, en IPA som viser til amerikansk vestkyst og humlebruken derfra. - Streken skal være litegranne skjev. Vi får kanskje ikke utmerkelse for god design, men mange liker det og identifiserer seg med produktet. En kan ha et kjempegodt øl, men hvis du ikke får kunden til å prøve det, helst flere ganger, nytter det ikke. Det er gjenkjøp vi lever av, sier Lothe. Vant Gullblyanten Historisk har norske øl-etiketter vært trauste og uinspirerende, synes Oda Valle, Kinns faste designer siden 2008. - Designet er ofte laget innenfor et stramt oppsett, med mye tekst og lite luft. Jeg ville ha et organisk og minimalistisk design, med sterke farger, store kontraster og en håndtegnet strek. Og så ville vi gjøre nynorsk kult igjen. Det har vi fått til. Folk legger merke til de finurlige navnene, sier Valle. Rygr Brygghus vant i 2020 reklameprisen Gullblyanten for sitt visuelle univers der de tolker lokalhistorien på en moderne måte. Rygr antas å bety korndyrker på norrønt, og rygerne var den første folkegruppen som slo seg ned i Rogaland. - Alt vi lager er bygd opp rundt vikingene og det norrøne, men i vår tolkning. Designet vårt er et rundt emblem, et vikingskjold, på svart boks og med ulik utforming avhengig av ølstil. Det gjør det enkelt å kjenne igjen som merkevare, sier daglig leder Tommy Raanti. Navnene er hentet fra norrøn mytologi, som Stout-serien oppkalt etter Odins to ravner, Hugin og Munin. Hugin er en Plain Stout, mens Munin er en Stout med smak. Mens Rygrs versjon av Barley Wine heter Valhall, som var æsenes festhall. Hjelp fra de underjoriske Også Små Vesen i Aurdal lener seg på mytologier, nærmere bestemt folketrua i Valdres. Helt fram til 1800-tallet trodde Tommy Raanti, Rygr.
1|2024 AQUAVIT 9 folk at det var de underjordiske som ga alkoholen og boblene i ølet. Hos bryggeriet kommer dette til uttrykk i bruken av små brune flasker med karakter- istisk design og ulike små vesener på. - Vi har valgt å lage en historie rundt oss selv og bryggeriet. Det er vår identitet og gjør oss gjenkjennelige for folk, det gjør at vi skiller oss ut på en positiv måte i butikkhylla. Kanskje bidrar det også til at folk også tester ut nye produkter fra oss, sier daglig leder Kristian Peter Belsheim. Det var opplagt at Mjøderiet måtte ha en link til vikinger og vikingetida, men daglig leder Stian Krog ville helst unngå klisjeene. - Vi kjører skandinavisk minimalisme møter vikinge-estetikk, og bruker runer som et gjenkjennende element. Runene er utformet som om de er skvist ut av en flaske med honning, en referanse til at mjød er et honningbasert produkt, selv om det er litt subtilt, sier han. Magiske runer Etikettene har også pregede honningmønster som det er mulig å kjenne eller se på nært hold. - Runene var skriftspråk, men også magiske tegn. En kunne kombinere flere tegn for å få fram ulike egenskaper. Vi er inspirert av den tradisjonen. Som mjødmakere har vi en fot i fortiden, samtidig som vi vil løfte fram det moderne. Det er en balanse designmessig, sier Krog. Hos Bygland Bryggeri er det det unike fra Setesdal-kulturen som preger både Det visuelle uttrykket skal vise at Kinn er noe annet enn et glatt industriprodukt, sier Espen Lothe, daglig leder i Kinn Bryggeri. FOTO: TARJEI LANGELAND
10 AQUAVIT 1|2024 navn og design, i form av dialektord, historie og sagn. Samtidig som elementer fra oppskriften gjerne kommer til uttrykk i det visuelle. To av de første ølene bryggeriet laget, var Sveikadden (setesdalsk for peppers- venn) og Møykjeddingi (setesdalsk for peppermø). Førstnevnte (en tradisjonsøl med einerlåg) viser en mann med skjegg av einekvister, mens Møykjeddingi (en tørr- humlet råøl) viser en dame med humle- kongler i håret. - Andre øl spiller på sagn, for eksempel om Skjoldmøyslaget her i Setesdal. Ølet har samme navn og etiketten viser fossen som omtales i slaget, en foss vi ser her fra bryggeriet. Det er strenge regler i alkoholbransjen. Etikettene er et av få steder der vi kan få vist fram vårt design og uttrykk, sier daglig leder Torkjel Austad. Ønsket nostalgifaktor Haandbryggeriet så tilbake til nyere fortid da de skulle re-designe etikettene sine. - Vi så på øl-etiketter fra 1950- og 60-tallet, særlig pilsetiketter. Vi ønsket oss en nostalgifaktor, og det har vi lyktes med. Budskap og tekst på boksene blir veldig klare og tydelige, noe som er en motreaksjon på etiketter der en må lete seg fram etter produsent og navn, sier salgsansvarlig Stefan William Hansen. Eksempelvis har bryggeriet en serie med kaffestouter som heter Dark Inception, med bilder av kaffebønner flettet inn i etiketten. Andre øl heter Gapahuk, Lille Lørdag, Bånn Gass og Fyr & Flamme. Alle med design av Trond Birkeland. - En har 10, 20 sekunder på å fange interessen til kunden i butikken, i konkurranse med andre øl. Da gjelder det å utmerke seg, sier Hansen. Kjøper med øynene Også Ægir Bryggeri benytter seg av den norrøne historien, både i navn og design. I den norrøne mytologien var Ægir en jotun som rådde over havet, og dessuten bror av Vinden og Ilden. Briten Leo Griffin utviklet Ægirs logo og design allerede før bryggeriet åpnet i 2005. Han har en veldig gjenkjennelig strek, sier bryggerisjef Evan Lewis. - Design er ekstremt viktig for oss. Det må være en helhet i presentasjonen og kvalitet i alle ledd. Folk kjøper først og fremt med øynene. Det er helt avgjørende med blikkfang, at folk ser logoen og kjenner oss igjen. n Evan Lewis, Ægir. Stian Krog, Mjøderiet. Stefan William Hansen, Haandbryggeriet.
1|2024 AQUAVIT 11 Når drakk du akevitt første gang? - Jeg var direktør og restaurantsjef på Fagernes Hotel. Der traff jeg Halvor Heuch, som ble min læremester i akevitt og rakefisk. Senere traff jeg ham igjen da jeg var hotelldirektør på SAS-hotellet i Bodø i seks år. Hvorfor er du medlem i Norske Akevitters Venner? - Jeg er medlem for å bli oppdatert på utviklingen av akevitt. Dessuten har jeg laget et kompendium på 30 sider, til bruk for våre venner i SAL som ønsker å oppdatere seg hvis de skal holde foredrag om akevitt. Kompendiet heter: Akevittens Historie. Jeg har laget 31 forslag til foredrag. Hva er det viktigste for deg når du velger akevitt? - Det viktigste er å avpasse akevitten etter typen. For eksempel mat-akevitt eller «kose seg ved peisen-akevitt», samt dessertakevitt. Hvilken mat serverer du når du har besøk av gode venner? - Er jeg på hytta i Finnmark, blir det reinsdyrytrefilet med russiske erter, eller rakefisk med stuet spinat. I Slåttlia i Bodø blir det gjerne lammekrone med selvplukkete kantareller. Hvilken akevitt er din favoritt, hvis du bare kan velge én? - Egentlig er det Opland Juvel. Ettersom jeg fikk 10 000 kr til bursdagen min 13. april, på akevittens dag, og gav et tilskudd på kr 5000, har jeg bare testet én flaske. Den står på hytta til min 80-årsdag og er nydelig på smak. Vil ikke påstå at jeg drikker mye av den. Min favoritt må bli Gilde Non Plus Ultra 18 år. Ingen over, ingen ved siden av! På grunn av den lange lagringstiden, gir den en enestående fylde og karakter. Hvorfor akkurat den? - Den har rike fat-toner/noter fra eik, vanilje, kaffe, sjokolade og tørket frukt, samt en godt avrundet krydderprofil. Når smaker akevitt aller best? - Det spørs hva du skal ha den til! Til lutefisk smaker Atlungstad Juleaquavit eller Salten Juleakevitt, eller Arvesølvet Juleaquavit, utmerket. n MIN FAVORITTAKEVITT MIN FAVORITTAKEVITT TEKST: ELISABETH GJESTLAND Reidar J. Evensen, Salten Akevittlag Har vært visepresident i 9 år. Er hotellutdannet med serveringsfagbrev, kokkefagbrev, serveringsfagbrev og hotellbrev. Pensjonist og foredragsholder innen akevitt. Er du nestemann? Hvem burde være nestemann ut i denne spalten? Svar selv eller foreslå en akevittvenn til elisabeth@norsk-akevitt.org FOTO:PRIVAT
12 AQUAVIT 1|2024 Like før Hroar Dege døde i 2003, ble hans restaurant Tre kokker ved Solli plass i Oslo nedlagt. I dag er han nesten glemt. Men Deges kjøkken var et viktig mathistorisk kapittel. Han spilte en sentral rolle ved innføring av «la nouvelle cuisine» tidlig på 1970-tallet. Hovedidéen var å kombinere basisdeler fra fransk gastronomi med typisk norske ingredienser. Hroar Deges matkunst var tidstypisk i Norden. I Stockholm gjorde restaurantmannen Tore Wretman det samme. I matkulturen skjedde det på 1960-tallet en lignende internasjonalisering i Oslo. Fransk-algirske Ben Joseph (Niels Manuel Jaquesson) åpnet sin restaurant «La Petite Cuisine» i Observatoriegaten i 1963, mens Gino Valente og hans Valentes Osteria i Kirkeveien introduserte italiensk mat for norske ganer. Mat til lyst og glede I Deges kokebok fra 1963 heter det: «Derfor vil De heller ikke finne noe om kalorier og kolestrolsyre i disse opp- skriftene. Det er smak, utseende og konsistens som opptar oss, den duftende rett, servert i rette tid og med den rette vin for gjester som nyter å sitte til bords, for dem som ikke titter i tabeller før de forsyner seg». Ordene gjenspeiler Deges livsbejaende syn på mat som rot til fest og glede, fjernt fra nåtidens spartanske oppskrifter med fokus på en stram midje. Hans kokebok ble populær og kom i flere opplag, senere i 1975 og 1993. Han vokste opp på fornemme Cicignon i Fredrikstad på 1930-tallet. Født i 1930 ble han eldste sønn i en søskenflokk på tre gutter. Faren var banksjef og moren hjemmeværende. Lille Hroar fulgte nøye med på kjøkkenet som gutt. «Jeg var etter sigende flink til å steke vafler i sjuårsalderen», fortalte han til Ola Bauer i et intervju i Vi Menn fra 1974. Etter artium og noen strøjobber, tok han hyre på båten Bel Betty som dekksgutt. Da kokken om bord plutselig stakk av, var det Dege som ble satt på oppgaven og han fikk sin ilddåp i kokekunst. Han fortalte i samme intervju med Ola Bauer: «Jeg holdt på å ta knekken FRA DET BLÅ KJØKKEN HROAR DEGE – et kapittel i norsk mat- og drikkehistorie «Mine kjøkkenbetraktninger er ikke skrevet for den kostholdsinteresserte, men for den matglade, ham vi kaller den muntre gastrosof, som hygger seg ved en kjøkkenbenk i gryters damp, han som smaker og smatter og dikter over sin sydende kasserolle». Hroar Dege, mesterkokk og restaurantsjef i kokeboken «Det blå kjøkken» fra 1963. TEKST: KAARE STANG MAT OG TRADISJON
1|2024 AQUAVIT 13 FOTOGRAF CHRISTIAN HOUGE Hroar Dege (1930-2003) - Kokk, restaurantsjef, forfatter og kulturformidler. - Ridder av første klasse, St. Olavs Orden, 2002 - Dommer for Bocuse d'Or, Lyon 1987, 1989 og 1991 - Æresmedlem i Norske Akevitters Venner, 2000 - Har skrevet en rekke kulturhistoriske bøker om mat og vin.
14 AQUAVIT 1|2024 på dem med stekt lever i høy sjø. Kan du tenke deg stekt lever i høy sjø? Men jeg var stor og kraftig og ble ikke kastet over bord». Læretid Kokkejobben ga mersmak. Etter ett år til sjøs kom han hjem igjen. I 1950 ble han lærling på Hotell Bristol i Oslo. Her traff han sin kommende kone, Line (Nini Caroline Bang) som kan berette levende om sitt tidlige møte med denne matlegenden: «Jeg husker at vi som var i lære måtte stadig ned i kjølerommet i kjelleren på Bristol for å hente opp tunge melkespann. Da det var min tur, så jeg på Hroar som var stor og sterk, men han bare snudde seg. Hroar var allerede den gang opptatt av likestilling, så spannet måtte jeg klare selv». I 1954 fikk Hroar Dege tilbud om å bli kjøkkensjef på Norsk Folkemuseums restaurant. Her fikk han boltre seg. Han skapte nye matretter basert på gamle norske mattradisjoner, og fikk tillatelse fra direktør Reidar Kjellberg til å henge spekeskinker til modning i flere gamle bygninger. På Folkemuseet skaffet han geitost fra Røldal og Misvær, og støpte smør i museets gamle utskårede treformer til støping av geitost. «Vi hadde kommet inn i et dragsug hvor vi hver dag serverte hva vi kalte for seterkost for H.M. Kristiansens sightseeingtur som hadde omvisning på Folkemuseet. Og den seter- kosten var veldig populær, og den var også veldig praktisk fordi vi kunne ha den stående uavhengig av tiden». Her oppsto ifølge Dege selv både interessen for norske mattradisjoner og for gamle bygninger og antikviteter. «Det går opp for meg her og nå at det liksom har vært en linje i det hele», skrev han i sine upubliserte memoarer fra 2001. Etter nye år som nattevakt og i andre restaurantjobber, dro Hroar og hans kone Line til Sveits, til Zermatt hvor fjellklatrere skulle bestige Matterhorn, og tok inn på Hotel National. På hotellet jobbet Hroar som administrasjonssjef etter utdanning innenfor hotellfag i Lausanne. Da deres førstefødte datter Cathinka kom til i 1959, dro Line hjem til Norge for å føde, mens Hroar dro videre til Firenze for å lære seg italiensk. Hjem til Norge I 1960 kom Hroar hjem til Norge. Her søkte han og fikk jobb som kjøkkensjef (soussjef) på Frascati som var en ledende restaurant i Oslo. Line Dege forteller at direktøren Odd Becker var svært hjelpsom. I tillegg til å tilby Hroar jobb, fikk ekteparet også låne Beckers villa en hel sommer da deres førstefødte var født. I 1966 ble Hroar Dege leder for Norsk Matsentrum. Dette ble etablert i nybygde Handelens hus på Drammensveien 30 hvor Norsk Eksportråd holdt til. Norsk Matsentrum var opplysningskontor som skulle promotere norske matvarer og produsenter, gjennom demonstrasjoner, foredrag og prøvesmaking. Pressen, særlig Aftenposten og NTB, ble ofte invitert for å prøvesmake nye matprodukter, i håp om at dette skulle gi nyhetsoppslag. Dege drev også samtidig kantine for Norsk Eksportråd. Her ble ideen om Tre kokker født da det ble ledig et butikklokale som egnet seg som restaurant. Det nye kjøkken, «La nouvelle cuisine» Etter åpningen av Tre kokker i 1969, ble restauranten raskt en suksess. Spisestedet kalte Dege for «Tre kokker – Mat og Vinhus», ikke restaurant. Dette traff tidsånden og tiltrakk seg et yngre publikum. Her var det ikke slipstvang. Dege skapte bevisst en moderne innredning med uformell stil. Deges interesse for moderne design gjenspeilte seg i hans spesialbestilte vinglass, utført av Benny Motzfeldt. I restauranten var det røff lysdekor på veggene, og utsmykning av keramikerne Dagny og Finn Hald. For å styrke mathusets økonomi, åpnet han også nattklubben Night Cup i kjelleren. Mathusets navn Tre kokker fikk etter hvert en noe uheldig klang, ettersom stedet på folkemunne ble kalt «Tre kroker» ut fra visse aktiviteter som kunne forekomme i de sene nattetimer i nattklubbens kjeller. Dege endret senere navnet til Det Blå kjøkken, med referanser til hans berømte kokebok fra 1963. Mathuset Tre kokker startet egentlig som et steakhouse og ble raskt kjent for sin møre T-bonestek. Hroar Dege kjøpte nemlig opp en slakterbutikk like i nærheten (Frognerveien 6) ettersom det ikke var mulig å få kjøpt mørt oksekjøtt. I den nye slakterbutikken, som senere ble hetende Jomfru Hammers kjøkken (fra 1972), hang han hele okserygger til mørning i kjelleren. Indrefilet og bedre ytrefilet gikk til restauranten, resten ble malt opp til oksekjøttbiter og kjøttdeig som kom til nytte i Deges mer folkelige ølstue «Wesselstuen» som lå i Stortingsgaten 4. Etter åpningen av Tre kokker, fanget Dege fort opp utenlandske trender. «Jeg var ganske flink til å snappe opp hva de egentlig stelte med, men det var kanskje derfor jeg valgte den profil vi hadde på restauranten med hjelp av de unge kreftene som kom til meg, og introduserte da la nouvelle cuisine i Norge" skrev Hroar Dege i sine upubliserte memoarer. To unge kokker ble året etter, i 1970 hentet fra kjøkkenet på Grand hotell. «Jeg hadde da god hjelp av mine trofaste medarbeidere Asbjørn Almberg og Eivind Hellstrøm. Eivind hadde gjort sin tur i Frankrike og sett arbeidsmetodikk og det hele, og fått sin erfaring. Og Asbjørn var den som FOTO: SJUR HARBY
1|2024 AQUAVIT 15 realiserte ideene. Slik var det bare. Og vi var scenen det ble lavet på». Kulturbæreren Hroar Dege ble etter hvert også en kjent kulturhistorisk formidler, som opptrådte i NRK og skrev faghistoriske bøker om mathistorie. Han skrev også egne bøker om ølets og akevittens historie i Norge. Han var svært opptatt av å restaurere eldre hus, og gjorde her en fremragende innsats. I 1969 kjøpte Dege den forfalne 1700-talls bygningen Spinnerigården i Son. Han restaurerte bygningen i samråd med Riksantikvaren. Dege innredet bygningen til leiligheter og verksted for kunsthåndverkere. Allerede i 1966 hadde ekteparet Dege kjøpt hovedbygningen på Lille Frogner gård i Oslo. Den empire-pregede bygningen med valmet tak fra 1798-1800 var sterkt forfallen. Dege gjennomførte også her over tid en imponerende tilbakeføring av husets opprinnelige arkitektur. Fra 1982 ble Galleri Haaken leietaker i husets første etasje. I 1972 ville ekteparet Dege finne et egnet feriested med lang avstand fra Oslo. «Vi ville at Hroar skulle komme bort fra alt kvelds- og nattarbeid i restaurantbransjen», forteller hans enke Line Dege. De hadde lest i A-magasinet en artikkel om flere ektepar som restaurerte fredete arbeiderboliger ved Egeland jernverk i Gjerstad kommune. De dro ned og spurte seg for. Alle bygningene var opptatt, men kunsthistoriker Egil Sinding-Larsen sa: «Se den flotte empirebygningen der borte, den kommer for salg». «Blir det ikke mye å gå løs på?», spurte Line sin mann. «Nei da, vi skal bare skifte ut noen vindusgerikter», svarte Hroar. Like etter kjøpte de denne fredete forvalterbolig fra cirka 1830 på jernverket. Bygningen var svært forfallen og hadde grunnflate på 220 kvadratmeter i to etasjer. Nye år med restaurering fulgte. Konen Line og barna flyttet ned til jernverket i Gjerstad, mens Hroar ukependlet med tog til Oslo og var der i helgene og ferier. «Det var strevsomme, men morsomme år», erindrer Line. «Hroar han var en virvelvind og hadde temperament, men det var aldri kjedelig», utdyper hun og avslutter: «Han var snill, åpen i all sin tankegang og han så det essensielle i alle spørsmål. Det er det viktigste». n En liten krøllete dandy i Fredrikstad; Hroar som cricketspiller allerede i seksårsalderen. Dege bestilte spesiallagde glass av Benny Motzfeldt til Tre Kokker. FOTO: KAARE STANG FOTO: PRIVAT Bocuse d'Or, Dege var første norske dommer i kokkekonkurransen Bocus d'Or i 1987, 1989 og 1991. FOTO: KAARE STANG
16 AQUAVIT 1|2024 Kvitteringer Februar 2024: Foran oss ligger noen kvitt- eringer. De er gamle og skjøre med blekk og løkkeskrift. Som kassalappene til Rema 1000 forteller de en historie. Det er derfor jeg er her. Visst handler det om lokal brennerihistorie på Toten, men om vi ser litt større på det, vitner de om fremveksten av det moderne Norge. I løpet av noen tiår på 1800- tallet var landet knapt til å kjenne seg igjen i. Dampmaskinene gjorde industri og masse- produksjon mulig, pengehusholdningen revolusjonerte folks økonomi, jernbanen innførte en standardisert tid over hele landet og mekaniseringen satte fart i jordbruket. OLDEFARS KVITTERINGER September 1924: Oldefaren til Ole Anton Hoel takkes av som bestyrer på Narum Brænderi. Da han reiser seg og for å si noen takkens ord, er det fremdeles forbudstid i Norge. TEKST: OLE ANTON HOEL/SJUR HARBY | FOTO: SJUR HARBY AKEVITT- OG BRENNERIHISTORIE Alle kvitteringer forteller en historie. Ikke bare om kjøp og salg, men i enkelte tilfeller også om et helt århundre. Kvitteringsbok for diverse skatter og kirketiende. Midten av 1800.tallet.
1|2024 AQUAVIT 17 Ole Hoel - Dokumenter som markerer viktige begivenheter eller milepeler blir ofte tatt vare på og overlever i noen tilfeller flere generasjoner i private arkiver, slik som disse, starter Ole Anton. - En av mine oldefedre, Ole Hoel (18391929), var gårdbruker på en av Hoelsgårdene i Kolbu her på Østre Toten. Heldigvis kastet verken han eller etterkommerne noen av disse kvitteringene som nå, vurdert ut fra innhold og tidspunkt, forteller mye historie. Ole Hoel overtok som gårdbruker etter faren i 1868. I de foregående seks årene hadde han vært gårdsbestyrer, eller husbondskar, som det het her på Toten, på en annen gård etter at husbonden der hadde gått bort. Kvitteringene han viser frem, er sirlig skrevet for hånd med penn og blekk. Narum Brænderi - Oles far var blant stifterne av Narum Brænderi i 1857, fortsetter Ole Anton. - Ole ble raskt en interessert produsent av poteter for leveranser til spritproduksjonen der. Narum Brænderi var et av seks brennerier som ble etablert her på Toten etter at en ny lov av 1848 satte det endelige punktum for brenning på den enkelte gård. I korthet gikk dette ut på at for å bli en Ole Anton Hoel Sitter du med gamle fotografier, skal du skrive det du vet om dem, sier Ole Anton Hoel.
18 AQUAVIT 1|2024 lovlig godkjent spritprodusent, måtte det produseres 1500 potter i døgnet minimum 15 dager i året (1 pott = 0,96 liter). Dette var mer enn en enkelt gård kunne klare alene. Bøndene måtte derfor slå seg sammen i andelslag for å makte produksjon av større kvanta. Resultatet ble en over- gang fra hjemlig håndverk på gårdene til industri i nye tilpassede bygninger. Gradvis ble virksomheten mer og mer profesjonalisert gjennom bedre utstyr og økt kunnskap. Antall brennerier i Norge ble drastisk redusert, fra rundt 10 000 brennerier i 1830 til 25 i 1879. Narum Brænderi holdt stand til det ble nedlagt i 1957. En industri med vekslende utfordringer Men rammebetingelsene for brennevinsproduksjon? - Rammebetingelsene for brennerivirksomheten i Norge har jo vært svært vekslende, fortsetter han. - Først fra naturens side med sterkt varierende avlinger, dernest fra 1600-tallet rammebetingelser som pendlet mellom fri flyt av brennevin og restriksjoner. Det siste forbudet av 1757 om tilvirkning, salg og bruk av alkohol, som den gangen bare gjaldt for bønder og underklassefolk, samt forbud mot salg ved kirker og tingsteder, ble opphevet i 1816. Under dette forbudet måtte jo selvsagt «de kondisjonerte» få ha sitt brennevin i fred, smiler han. - Fra 1816 øker både potetdyrkingen og spritproduksjonen mye. Dermed også forbruket med de samfunnsmessige konsekvenser det første med seg. Nye tider - Men kvitteringene? - Denne kvitteringen, sier Ole Anton og fisker opp den ene kvitteringen, - denne forteller at Ole sammen med en nabo kjøper en slåmaskin og en hesterive i 1882. De to andre her viser at han samme år også kjøper pumpe og rørdeler for å legge inn vann i hovedbygningen. Men hvordan kunne han ha råd til dette? Hva hadde han å selge for penger av det som ble til overs når gårdens folk og drift hadde fått sitt? Hva var tids- bildet, hvor var det et betalingsvillig marked? Den industrielle revolusjon - For oldefar var det utvilsomt Kristiania. Den industrielle revolusjon fra rundt 1850, samt den økonomiske fremgangen som kom av statens utbygging av jernbane, veier og fyrvesen knyttet landet mere sammen. Da ble det mulig å frakte varer, post og mennesker over stadig større avstander for en rimelig penge til et marked med betal- ingsevne og -vilje. Her hjemme var gårds- kogen på Hoel nærmest for en bankbok og en forsikringspolise å regne. Den leverte brensel, gjerdefang og materialer til repara- sjon og bygging av nye hus. Infrastrukturen den gang gjorde det vanskelig med salg av tømmer fra vårt distrikt før jernbanen (Skreiabanen) kom i 1902. Derimot var «konsentrerte» eller «komprimerte» varer produsert av gras, korn, og poteter verdi- fulle produkter. Varer som smør og ost, men ikke minst sprit var etterspurt og ga tidvis svært god avkastning. Pengehusholdning - Det var dette som i størst grad ga min oldefar mulighet til å ta stegene fra naturalhusholdning til pengehusholdning. Varer med lite volum, lang holdbarhet, sterk lagringsevne og liten påvirkning av vær føre og temperatur under transport til et marked langt unna, hadde høy verdi. Oldefar fikk penger og kunne derfor kjøpe noe annet som var industrielt framstilt, slik disse tre kvitteringene viser. Innlagt vann Vannpumpa, forteller han, ble plassert på veggen i kjøkkenet. Jernrøret gjennom gulvet til kjelleren og ut gjennom kjellermuren. Derfra ble «rørgata» fram til brønnen produsert på gården. Tømmerstokker på ca 2,5 meter ble «navret» (boret) på langs gjennom margen. «Bøssinger» ble smidd som pakninger der stokkene ble presset sammen. Mye tung vannbæring var over! Slåmaskinen og høyriva var en revolusjon. Timer og dagevis med ljåslått, som ellers var ekstremt tungt arbeid, ble med ett historie. Det var nesten vanskelig å fatte for gammelkara! - Oldefar ble en svært ivrig brennerimann og var både styreleder og bestyrer, arbeidende styreleder som det heter nå for tida, i 39 år. Han var også aktiv i Brennerieiernes forening som det da het, og på sin 85-årsdag i 1924 fikk han av denne for- eningen en sølvvase, samt to karafler i gave. Samme år fikk han også Kongens fortjenstmedalje i sølv som bestyrer av brenneriet, noe han beskriver i sin dagbok. Brennerimann og kirkeverge - Han var også kirkeverge i 50 år og var nok som brennerimann en kontroversiell person i noen kretser. Da han gikk av som bestyrer for brenneriet i september 1924, ble det hold et avskjedsselskap for ham. Da holdt han en tale der han vel tok en oppsummering av sitt virke, samt et lite oppgjør med sine «fiender». For da sa han: «Da je var smågutt var det bære to kvitmåle bygninger i Kolbu, - den eine var på Røise og den ændre var på Nøkleby, - men sjå rundt dekk nå,- det ær bære kvitmåle bygninger og røue husdyrlåver og bære vælstænd over hele bygda, - og dæ kan di takke smøret og osten, - men mæst spriten for»! Et utsagn som setter virkningen av pengehusholdningen og mer profesjonell industribearbeiding av landbruksprodukter i perspektiv, - lest ut av oldefars kvitteringer… n Ole Antons oldefar mottok mange hedersbevisninger.
Antallet produsenter øker stadig etter at monopolet på spritproduksjon i Norge ble opphevet. I 1996 overtok Arcus ansvaret for spritproduksjon fra Vinmonopolet, og porte- føljen av akevitter ble utvidet. I dag har de selskap av flere titalls produsenter av akevitt. En del samlere har derfor valgt å satse på juleakevitter, men også på dette området finnes det nå svært mange produkter. Akevitt er først og fremst et skandinavisk fenomen. Det gjelder i enda større grad juleakevitter. Det startet med at De Danske Spritfabrikker i 1982 lanserte «Aalborg Juleakvavit». Seks år senere, i 1988, kom Vinmonopolet etter med sin «Juleakevitt», senere omdøpt til «Gilde Juleaquavit». Begge disse seriene har blitt ganske lange, den første med 42 utgivelser og den andre med 36. Prismessig er særlig den norske serien blitt ganske kostbar. En komplett serie med 70 cl flasker har nok i dag en verdi på minst kr 35 000, dersom prisene som oppnås på brennevinsauksjonene til Blomqvist legges til grunn. En mer håndterbar og mindre kostbar samling kan da være «Gilde Ekstra Modnet Juleaquavit». Den første i den serien kom i 2010, og det var den fjortende utgaven som kom til jula i 2023. Utgangspunktet for akevitten var nok den stadige veksten i markedet for juleakevitter, samtidig som den var naturlig å se i retning av et produkt som passet bedre som avec eller til desserten, mens de tradisjonelle juleakevittene i større grad rettet seg mot jule- maten. På flasken var det skrevet: «Ekstra Modnet Gilde Juleaquavit er en årgangsakevitt som er modnet ekstra lenge på spesielt utvalgte sherryfat. Akevitten har et unikt smaksbilde og er velegnet som avec». For at en samling skal være korrekt på alle måter, er det viktig å passe på at de fem første årgangene er i spesialtilpassede esker. Den aller første kom i en eske av stiv kartong, vakkert dekorert, med innmat i papp som forsøkte å gi inntrykk av at det var blå fløyel og en flaske på 50 cl. De første fem årgangene kom alle i flasker på 50 cl. Fra 2015 har flaskene vært på 70 cl og uten eske. Fra 2016 har det vært angitt at mod- ningen av akevitten har vært på fem år. Helt fra første årgang har disse flaskene vært merket med årstall og årgangnummer. Selv om årgangene har sett ut som om de har like etiketter og dekorasjon i flere år, er de ikke like. Hver eneste av dem er forskjellige. Dette er en serie som er lett å samle på fordi det er så tydelig angitt hvilken årgang det er snakk om. Noe helt annet er det imidlertid å få tak i dem. Dette er et produkt som er produsert i ganske store opplag, så de dukker opp stadig vekk. En pussighet med denne akevitten, er at utsalgsprisen så godt som i hele perioden på 14 år har kostet NOK 500. Det er bare tre år – i 2012, 2013 og 2014, at prisen var litt høyere. I 2024 koster den NOK 520. n Mange av dem som samler på akevitter, må gjøre et valg om hva samlingen skal inneholde. Nå i 2024 har vi lagt bak oss en årrekke med stadig flere akevitter i markedet. Det er dyrt å samle på et produkt som er så tungt avgiftsbelagt som akevitt. TEKST OG FOTO: PER-ARNE SKOGSTAD Gilde Ekstra Modnet Juleaquavit – en avec SAMLERHJØRNET 1|2024 AQUAVIT 19 Den første utgaven fra 2010 og den nyeste fra 2023.
20 AQUAVIT 1|2024 Elgstua Elgstua var tidligere var eid av Scandic hotell og første gang autorisert som serveringssted for norsk akevitt i 2016. Da Thon Partner Elgstua overtok hotellet i 2022, ble det tidlig klart at de ønsket å videreføre konseptet med et serveringssted med kunnskap, kompetanse og entusiasme for norsk fatmodnet akevitt. Etter noen møter mellom ledelsen av Elgstua Hotel og styret i Norske Akevitters Venner Hedmark, ble en i samråd med Norske Akevitters Venner sentralt enig om at Elgstua kunne autoriseres på nytt. Stor fest I samarbeid med hotellet inviterte vi til stor fest på hotellet, fredag 2. februar 2024. Med Elverum Mannskor (35 medlemmer) fikk de 50 gjestene en minnerik opplevelse denne fredagskvelden. Gjestene kom både fra NAV Hedmark, fra lokalt næringsliv i Elverum og regionen, samt fra NAV Lillehammer. Programmet Det startet med akevittdrinker og fingermat akkompagnert av drikkeviser fra mannskorets kraftige røst. Hanne Slettjord Tømte, daglig leder Elgstua AS, ønsket oss deretter velkommen. Det samme gjorde undertegnede, Else Ormaasen, leder NAV Hedmark. Ole Martin Johannessen, kokk og medlem i styret for NAV Hedmark, presenterte deretter en akevittsmaking med «noko attåt». Akevittene som ble presentert var Hedmark Aquavit, Solør Akevitt, Simers Taffel og 2435 Akevitt fra Braskereidfoss. Den formelle autoriseringen skjedde i Restaurant Jaktlaget og ble foretatt av Astrid Marie Sinnerud fra autorisasjonsutvalget i NAV sentralt. Hanne Slettjord Tømte kvitterte for fatene og diplom, som ble fint plassert i restauranten. Mannskoret signerte med mektig sang. Før maten ble servert, holdt Else Ormaasen en orientering om NAV og NAV Hedmark. Toastmaster Max Ivan Lindkjølen, styremedlem NAV Hedmark, ble presentert. Max Ivan er selv kokk og understreket viktigheten av at Elgstua Hotel videreutvikler sin mattradisjon og hegner om norsk akevitt. Bravo! NAV Hedmark ser seg godt fornøyd med markeringen. Vi opplever at stedet, samt hele ledergruppen for spisestedet Elgstua Hotel, er sitt ansvar bevisst og dedikert til oppgaven som et autorisert spisested. Vi finner at Elgstua Hotel oppfyller kravene som er stilt i forbindelse med autorisasjons- beviset. n VÅRE AUTORISERTE SERVERINGSSTEDER STOR STAS FOR REAUTORISERING AV ELGSTUA Elverum 2. februar 2024. Gjestene strømmer inn døren på Elgstua. Om litt skal Restaurant Jaktlaget autoriseres av Norske Akevitters Venner. TEKST: ELSE ORMAASEN | FOTO: SVEIN HABBERSTAD MAGNDAL Meny Til hovedrett: Elg ytrefiletrulade med skogsopp og urter, regnbuegulerøtter, karamelliserte epler, sprø sortkål. Solørpotet servert med akevittreduksjon. Dessert: Mørk sjokolade moussekake med tyttebærgele og steinsoppkaramell. Fra Elverums bakeri: Fire Makroner.
1|2024 AQUAVIT 21 AKEVITTINGET 2024 - Vi satser på 350 festdeltakere til banketten, på selveste Akevittens dag, lørdag 13. april i legendariske omgivelser på Scandic Park Sandefjord, svarer Frank Bruun i Norske Akevitters Venner, region Vestfold. Jubileum Norske Akevitters Venner ble grunnlagt 16. desember 1999 og i 2024 markerer vi vårt 25-årsjubileum. Siden årets Akevitting faller på Akevittens dag 13. april, inviterer region Vestfold til bankett og jubileumsfest på Scandic Park i Sandefjord samme kveld. - Alle medlemmer av Norske Akevitters Venner inviteres med ledsager, sier Bruun. - Det blir en storslått middag med underholdning, taler og alt som ellers hører med ved en slik anledning. Kan hende blir det også en mulighet til å smake på jubileumsakevitten som lanseres denne våren. Selve Akevittinget er forbeholdt de valgte delegatene i Norske Akevitters Venner og er derfor ikke åpent for påmelding. SIDEN SIST NORGES FEMTE AKEVITTMINISTER Norske Akevitters Venner utnevner årets akevittminister i forbindelse med Internationale Grüne Woche i Berlin – som i 2024 avholdes fra 19. til 28. januar. I år var det landbruks- og matminister Geir Pollestad (SP) som fikk hedersbevisningen, og president i Norske Akevitters Venner, Elisabeth Gjestland, sto for utdelingen. TEKST OG FOTO: LARS OLE ØRJASÆTER Her er hva presidenten sa til statsråden: Kjære statsråd, Jeg har sett i media at du er opptatt av norsk tradisjonsdrikke som Litago og julebrus, så jeg er glad for å endelig få muligheten til å møte deg for å snakke litt om nettopp norsk tradisjonsdrikke. Vi i Norske Akevitters Venner er opptatt av å ivareta den norske mat- og drikkekulturen, og da er akevitten selvfølgelig i fokus. Jeg vet du er opptatt av selvforsyning, og som du sikkert vet så brukes det kun norske poteter i produksjonen av norsk akevitt. Og ikke bare bruker vi det som er norsk, akevittproduksjon sørger for at de potetene som av ulike grunner ikke kan selges, likevel kommer til nytte. Og selvfølgelig sørger man for at det gjøres bærekraftig når restene fra spritproduksjonen brukes til dyrefôr. Norsk akevitt er en viktig del av norsk mat- og drikkekultur som vi i Norske Akevitters Venner arbeider med å ivareta og videreutvikle. Akevitten er beskyttet av samme lovverk som champagne og parmaskinke – og det er vi veldig stolte av! I de tidene vi er inne i nå, er det å kunne møtes rundt bordet, spise og drikke godt og ikke minst snakke sammen, veldig viktig. Da med god norsk mat og godt norsk drikke. Du har allerede i tittelen din at du er matminister, men det er ett element vi syns mangler. Derfor vil jeg gjerne utnevne deg til Norges femte akevittminister og med tittelen følger en spesialtappet akevitt med egen etikett. LØITEN EPLESLANG Den har en sødmefylt aroma, men innslag av eple krydder og urter, den nye akevittlikøren. Produsenten oppfordrer til å kickstarte festen med Løiten Epleslang. Her møter fatmodnet Løiten Aquavit den friske smaken av norske epler og et hint av vanilje. Resultatet er en sødmefull og fruktig akevittlikør som fungerer like godt som shot som den gjør i drinker. Med Løiten Epleslang og smaken av epler, løftes stemningen i tråd med eventyrfølelsen av å gå på slang i naboens hage. En likør for uforglemmelige øyeblikk og mye mer. FOTO: ANORA VIL DU VÆRE MED PÅ FESTEN? Selv med flere hundre plasser, er det først til mølla når invitasjonen legges ut. Tid: 13. april kl. 18:00, Scandic Park Sandefjord Kuvertpris: NOK 1595 som inkluderer drikkepakke og meny Påmelding: Påmelding sendes ut i uke 10
22 AQUAVIT 1|2024 Løiten Alkemiske Destilleri Lørdag 3. februar 2024 åpnet Hedmark Alkemiske Destilleri (HAD) med brask og bram – i lokalene til tidligere Løiten Brænderi i Løten på Hedemarken. Ordfører Marte Larsen Tønseth sto for den offisielle åpningen benyttet anledningen til å rose gründer-kvartetten bak destilleriet for pågangsmot og vilje til å satse på ny aktivitet og nye arbeidsplasser i bygda, samt at det skapes et sted for formidling av kunnskap og tradisjoner. – Det er derfor gledelig at det på ny produseres akevitt på Norges mest eksklusive sprit- og brennevinsadresse, sa Marte Larsen Tønseth i talen. Mens en gjerne klipper røde snorer ved offisielle åpninger, skjedde åpningen av destilleriet ved at ordføreren helte en krydderblanding inn i pot-stillen – der krydder og sprit skulle godgjøre seg på lav temperatur i 48 timer. Les hele saken på våre hjemmesider. JANUARNYHETER PÅ VINMONOPOLET Etter svært mange nylanseringer av akevitt på høsten 2023, roet det seg litt i januar 2024. Like fullt har ikke produsentene tatt juleferie, og det dukket opp flere nyheter onsdag 10. januar. Her er nyhetene i alfabetisk rekkefølge etter produsent: Tekst: Lars Ole Ørjasæter Anora (tidl. Arcus): - Løiten Epleslang (akevittlikør) Atlungstad Håndverksdestilleri: - Atlungstad Bodø 2024 Akevitt - Atlungstad Christopher Hammers Selskapsakevitt (med AI-generert etikett) - Atlungstad Holmsbuakevitten - Atlungstad Hortensaquavit Triple Wood - Atlungstad Lasskjørerdram No. 16 Det Norske Brenneri: - Arvesølvet Aquavit – nå også på 50 cl PET - Arvesølvet Moscatel Oslo Håndverksdestilleri: - Oslo Håndverksdestilleri Tequila Akevitt Vien Spirits: - Hamar 175 år Jubileumsaquavit (produsert av Det Norske Brenneri) Vi har allerede nå fått melding om at det kommer nye akevitter i marsslippet FJELLVITTS ÆRESPRIS OG GAVER Akevittklubben Fjellvitt, Øvre Bukserud, region av Norske Akevitters Venner, deler årlig ut en ærespris. Prisen har vært delt ut siden regionen fikk produsert akevitten Fjellvitt. Fotograf Johan Brun var den første prisvinneren. I fjor var det Grete Sønsteby og Rune Ingels i Svene som fikk prisen for sitt arbeid med virksomheten i N2-applied. Prosjektet er å gjøre husdyrmøkka til «gull», ved å utvikle en løsning som kan gi økt avling og redusere utslipp, og gjøre bonden selvforsynt med gjødsel. I år gikk prisen til Kåre Strysse, mekaniker, mangesysler, oppfinner og gründer av Strysse Mek. som fikk prisen. Virksomheten har etablert seg som en «nøkkel» til alle i anleggsbransjen og for landbruket i dalen. Kåre sier ikke nei, og finner alltid en løsning. Prisen ble delt ut 11. november 2023 i forbindelse med et festlig lag i regionen. Prisen baseres på grunnlag av foreningens kulturstøtte basert på salg av akevittene Fjellvitt og Hardangervidda. Midlene går til å drifte foreningens aktiviteter og blant annet til æresprisen. De siste årene har prisen vært på NOK 20.000 i tillegg til et fotografi av Johan Brun, ei flaske Fjellvitt akevitt og passende akevittglass. Prisens statutter beskriver at prisen kan deles ut til en person, bedrift eller organisasjon i foreningens nedslagsfelt i Numedal som har utført et fortjenstfullt arbeid for dalen. Den skal være en æresbevisning som markerer prisvinnerens spesielle innsats, noe som strekker seg ut over det vanlige. Årets pris var den fjortende i rekken. I tillegg til dette kan regionen disponere inntil 20 prosent av kulturstøtten som gave til veldedige organisasjoner «som arbeider til beste for dalen og fjellet». I år førte det til at Nore og Uvdal Røde Kors hjelpekorps fikk en gave på kr 23.000 til innkjøp av GPS’er. Styret i Fjellvitt v/president Nils Friis En av initiativtakerne, Lars Linholt, overrekker ordfører Marte Larsen Tønseth krydderblandingen som skal inn i pot-stillen. FOTO: SJUR HARBY Grete Sønsteby og Rune Ingels fikk prisen i 2022 for sitt arbeid i N2Applied. Kåre Strysse fikk prisen i 2023. Prisvinneren i midten, flankert av styret: Jorunn Tråen, Bjørg Eriksen, Gunnar Kirkevollen og Nils Friis.
aquavitdigital.noRkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy