4 / 20
4
AQUAVIT
2|2015
TIDFORKURS
De kom fra alle kanter, de autoriserte
spisestedene som lørdag 25. april
benket seg rundt bordet hos Arcus
på Gjelleråsen. Det handlet om
akevitt og ommat. Om å kombinere
tradisjonelt og nyskapende. Om
å leke seg med akevittens mange
smaker og muligheter.
TEKST OG FOTO: SJUR HARBY
– Dere er spydspissen, sa president Per
Harald Grue i sitt innledende foredrag
om akevittens mangfoldige historie. Han
mente at Vinmonopolet var 400-års
natten i norsk akevitthistorie, mens vi i
dag opplever noe som likner en gullalder,
en renessanse, der nye akevitter ser
dagens lys, hvor norske råvarer og norske
tradisjoneretter igjen er i skuddet, og hvor
prestisjetunge restauranter, som Vaag-
hals i Oslos nye bydel Bjørvika, fokuserer
på norsk mat- og drikkekultur. Han
ramset opp de gode tegnene: utvalget,
juleakevitten, Atlungstad Brenneri, nye
produsenter, det norske ølet, interessen
blant yngre mennesker, varemerke
beskyttelsen og
NAV
s stadig voksende
medlemsmasse.
Antallet
autoriserte
restauranter peker samme veien. Oppover.
Mat og drikke
Halvor Heuch nyanserte inntrykket av
Vinmonopolets periode som en sammen
hengende mørketid. Den manglende
interessen den gang berget trolig den
tradisjonelle akevitten med norske
poteter og fatmodningen. Det skjedde
ikke så mye, hverken på godt eller vondt.
Der Grue forsiktig hadde berørt kombina
sjonen med tradisjonsmaten, gikk Heuch
i dybden. Det var boknatorsk og rake
fisk, smalahove og lammeskanke, bøkling
og kryddersild. – Lag en kveld, der dere
serverer snåle ting, oppfordret han. –
Overrask gjestene, vis at uvante kombina
sjoner pirrer ganen. Og glem ikke ølet.
Norsk øl
Det dannet overgangen til Sigrid Skistad,
som nettopp fokuserte på hvordan en
skal velge riktig øl til akevitt og mat.
Oppblomstringen av nisjeøl har skapt et
n
MAT- OG DRIKKEKULTUR