6 / 20
6
AQUAVIT
2|2015
På bordet foran oss ligger et utall norske
oster og rekker med ølflasker som viser
spesialølets suksess her hjemme de senere
årene. Vi er på restaurant Vaaghals i Bjør
vika. Det er straks lunsjtid, på en vår
dag som nesten minner om sommer.
Lokalet nedenunder fylles opp med folk;
stemmesurret når oss så vidt. Vi er seks
mennesker rundt bordet, og vi har utsikt
til Operaen og det nye Oslo som bygges
rundt oss på alle kanter. Eivind Haalien,
produktgruppesjef for lokalmat og spesiali-
teter i Norges Gruppen, og jeg var enig
om at vi trengte noen spenstige lokaler til
denne reportasjen. Altså ble det Vaaghals
i en gate som ennå ikke er ferdig.
Start i det små
– En kan starte i det små, fortsetter Haa
lien. – Det du ser på bordet, er oster og
øl som det er mulig å få tak i over hele
landet. Kall det gjerne suksesshistoriene i
satsingen på lokalmat. Dette er de produ
sentene som har lykkes med produktene,
markedsføringen og emballasjen. Noen
av dem kommer også fra Tines lokal
matsatsing, men flertallet av både oster og
øl er tuftet på drømmer, idealisme og mye
pågangsmot. Det finnes både flere oster
og sterkere øl, men la oss begynne her.
Nordmenn snakker gjerne om ost og vin.
Nå går vi videre. Litt ost og litt øl, et par
venner og en stille kveld er alt du trenger.
Ikke gap over hele sortimentet med én
gang. Velg noe av ølet og noen av ostene vi
har her. Du kan avansere etter hvert.
Bufar fra Valdres
De andre nikker. Siri Helen Hansen-
Barry og Steinar Lauritsen, henholdsvis
kategoriansvarlig for ost og øl hos Meny
og Ultra, pakker ut osten og klargjør for
prøvesmakingen. Espen Schøning Lie har
fått på seg den snøhvite kokkejakken, og
fotografen sjekker lysforholdene. Snart er
alt klart.
Lervig og Raudberg
Panelet har satt seg ned på den ene siden.
Journalist og fotograf på den andre.
Schøning Lie griper fatt i kniven og
skjærer løs den første biten av en Bufar
fra Valdres. Ystet på melk fra stølsdriften.
Spiser du den, holder du stølslandskapet
oppe fra gjengroing. Et lite stykke Norge,
så å si. Første flaske ut er en White Dog
fra Lervig Aktiebryggeri i Stavanger. Det
skjenkes i glassene, og stykker av en
Raudberg fra Himmelspannet sendes rundt,
raskt etterfulgt av en Dovreost Økologisk
Brie. Det falt heldig ut. Raudberg er en
kittmodnet ost med en rund og moden
smak. – En veldig god kombinasjon med
Lervigølet, nikker Siri Helen Hansen-
Barry, mens hun kaster et blikk over på
hveteølet fra Nøisom i Fredrikstad. De
andre holder fremdeles på med Lervig.
Espen Schøning Lie synes imidlertid
ikke at det fungerer særlig godt. – Ut
fra smaksbildet hadde jeg forventet det
annerledes, men nei, dette fungerer ikke
for meg. Litt utdyping av smaken og
vurderingen her.
Ølet for vær og vind
– Kan en Skjærgårdspils fra Færder
mikrobryggeri være noe, undrer Steinar
Lauritsen. En chèvreost fra Haukeli av
geitemelk sendes rundt bordet, og det
blir med ett ganske stille. Chèvre er
fransk og betyr geit, bare til opplysning,
nikker Siri Helen Hansen-Barry. – Ok,
jeg skriver det, sier jeg. – Dette fungerer,
bryter Eivind Haalien inn. – Veldig godt,
supplerer Steinar Lauritsen. – Enig, sier
Espen Schøning Lie. – Fruktigheten i pilsen
balanseres godt med friskheten i chèvre.
Hva med Jørnsbergosten fra Ostegården?
Det er Schøning Lie som har sendt en
runde med ostebiter rundt bordet.
– Nei, akevitten lar vi stå denne gangen. Er temaet ost og øl, er det
det vi må fokusere på, sier Espen Schøning Lie, leder av menylauget i
Norges Gruppen. – Det er mange nok smaker å holde styr på, som det
er. Ost og øl. En god idé i Belgia, men i Norge?
TEKST: SJUR HARBY
|
FOTO: ROBERT HANSEN
n
MAT- OG DRIKKEKULTUR