AquaVIT nr. 2 - 2021

18 AQUAVIT 2|2021 J a, det er riktig. I mange tilfeller vil det være snakk om nettopp det, men det innebærer samtidig at det også er tale om forskjellige akevitter. Både smak og farge kan være forskjellig når det er snakk om at flere fat inngår i produksjonen. Arcus er med sin erfaring selvsagt gode på å holde på smaksbildet for deres viktigste produkter, men det finnes mange små serier hvor det ikke er like opplagt. Et eksempel på å samle på etiketter er «Lieutenant Høyers Jægersborg Aquavit» som ble lansert i 2014. Det er en akevitt som så langt har kommet i seks forskjellige varianter. Frontetiketten er lik, mens baksideetikettene er helt ulike. Historien bak er interessant. «Jægersborg Aquavit» ble i sin tid produsert av Jægersborg Brenneri i Larvik. Det var byens største brenneri i Jegersborggate 11. Bygningen står der fremdeles. Det ble etablert av løytnant Hans Holmboe Fleischer i 1818 og var i drift til 1849, da det ble omgjort til et bryggeri som var i drift til ca. 1860. Det var trolig den strengere lovgivning for spritproduksjon som følge av den omfattende drukkenskapen som gjorde at produksjonen opphørte. Svennik Anthon Høyer overtok Jægersborg Brenneri høsten 1820 og sto for driften frem til endelig nedleggelse. Høyer var en dansk løytnant som giftet seg med en norsk dame og flyttet til Larvik. Hovedproduktet i brenneriet var «Jægersborg Aquavit» som ble lansert i 1821. På det meste var årlig produksjon på 120 000 potter (1835). En pott = 1,96 liter, 120 000 = 235 200 liter. Det samme året drakk hver person i Larvik 2,75 liter brennevin i uka. Vi får håpe det var snakk om voksne personer, men til tross for det må det sies at fylla i området var ganske omfattende. Bare det faktum at det var 60 brennevinsutsalg i Larvik forteller jo sitt. Larvik var en liten by den gangen. To ildsjeler sørget for at «Jægersborg Aquavit» ble vekket til live etter at den hadde vært borte siden 1849. På begynnelsen av 2000-tallet begynte Olav Holm og Tom Skaara arbeidet med å få utviklet en kopi av det produktet som på 1800-tallet var basert på potetsprit med bruk av karve og fennikel som de viktigste krydderiene. De hadde funnet Høyers oppskrift på en rull. Akevitten kom i Vinmonopolets hyller senhøstes 2014. Det var Halvor Heuch på Arcus som var destillatør. Det kom 3000 nummererte flasker som forsvant på mindre enn en måned. Flere flasker ble tappet i all hast for julehandelen. Før jul 2014 var det solgt 4100 flasker, de siste 1100 med baksideetikettene «Bøkeskogen- Folkeparken» og «Slaget på Nesjar». I desember 2015 kom nye 3000 flasker i salg med baksideetikettene «Stavern», «Lågendalen» og «Tjølling». Valget av disse navnene var knyttet til LØYTNANT HØYERS JÆGERSBORG AQUAVIT Det er ingen fasit på hvordan det samles, det være seg akevitt eller annet. Jeg har hørt noen si at det virker som om det samles på etiketter når en samling inneholder mange flasker av samme akevitt. SAMLERHJØRNET