AquaVIT nr. 2 - 2022

AQUAVIT | MEDLEMSBLAD FOR NORSKE AKEVITTERS VENNER 2 |2022 Vi tester sommerens akevitter 4 Leder 2 | Elisabeth ble gjenvalgt 3 | Kampen om de gylne dråpene 9 | Bryggerier gir nødhjelp 12 «Krigen». Der dukket den opp igjen 13 | Rakfiskfestival med sin egen akevitt 17 Reisebrev fra Akevittinget 2022 18 | Tilbake til røttene på Løten 20 Medlemssider 21 | Autoriserte spisesteder 24

2 AQUAVIT 2|2022 Utgiver: Norske Akevitters Venner Aquavit utkommer fire ganger årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org Korrekturleser: Kai Kristiansen E-post: kai.kristiansen@gmail.com Design: Merkur Grafisk as Trykk: Merkur Grafisk as Opplag: 7400 trykte eksemplarer Redaksjon avsluttet: 23.05.2022 Forside: Marcus Patai www.norsk-akevitt.org President: Elisabeth Gjestland Telefon: 991 66 016 E-post: elisabeth@norsk-akevitt.org Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/Lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud, 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 00 E-post: post@norsk-akevitt.org ISSN 1894-986X ER SOMMERENS FERIEPLANER lagt ennå? Hvis ikke holder du nå i hånden et sommernummer av AquaVIT hvor vi er både i nord, sør, øst og vest – kanskje til inspirasjon? Sjur har vært i Bodø, vi har delt ut Eske Bille-prisen i Bergen, det har vært et fantastisk Akevitting i Stavanger, og jeg inviterte til min hjemby Porsgrunn for å teste årets sommerakevitter. DET ER IKKE OFTE AquaVIT tar for seg det som skjer utenfor landets grenser, men med dagens situasjon er det naturlig å se til Ukraina og bryggerienes innsats i krigen. Det er helt forferdelig å følge med på hva som skjer i et land så nært oss, men det gir håp å se hvordan absolutt alle bidrar der de kan. Både i Ukraina, men også her i Norge for dem som kommer hit. DE SISTE MÅNEDENE MED KRIG og flyktningkrise har vi nordmenn vist at dugnad er noe vi virkelig kan. Uten sammenligning for øvrig, så vi noe av det samme da vi samlet oss i Tollboden for årets sommerakevittest. Bygget, som også preger etiketten på Porsgrunnakevitten, er fra 1700-tallet, og takket være ildsjeler og dugnadsarbeid er det godt bevart. Her sitter historien virkelig i (og på!) veggene, og det er rart å tenke på at det var her Porsgrunn-folkets brennevin ble tatt imot for mange hundre år siden. ÅRETS SOMMERAKEVITTEST markerte starten på sommeren for min del. Mangfoldet av sommerakevitter og akevitter ment til typisk sommermat har virkelig blomstret de siste årene, og jeg er helt sikker på at mange vil få sin første, forhåpentligvis gode, akevittopplevelse denne sommeren. Alle disse akevittene med sommerlige navn og profil gjør kanskje at enda flere oppdager det vi akevittvenner allerede vet – at akevitten gjør seg vel så godt om sommeren, til sommermat og sommerdrinker, som den gjør til jul. TIL SLUTT vil jeg benytte anledningen til å takke for tilliten på Akevittinget. Styret og jeg gleder oss til å ta fatt på et nytt akevittår! GOD SOMMER! PRESIDENTEN HAR ORDET Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post til redaktøren: sjur.harby@norsk-akevitt.org. En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Datoer for innlevering av stoff i 2022: 3: 2. september | 4: 28. oktober Forfatterinstruks FOTO: MARIELL MIDTBØ BØYUM Ferieplaner Medlem av ELISABETH GJESTLAND president NO - 1430 SVANEMERKET

2|2022 AQUAVIT 3 På Akevittinget i Bodø i 2021 deltok delegatene i gruppearbeid for å kunne dele erfaringer og gi Presidentskapet tilbakemeldinger som grunnlag for videre arbeid. Delegatene mente at dette var en fin måte å utvikle organisasjonen på. I Stavanger ble dette fulgt opp med mer gruppearbeid som hadde følgende tema: • AquaVIT • Hva skal medlemssidene inneholde? • Autoriserte serveringssteder • Møte med regionkontaktene i Presidentskapet For å få bedre tid på Akevittinget, ble års- beretning og årsregnskap for 2021 i år god- kjent digitalt av delegatene 20.04.2022. n ELISABETH BLE GJENVALGT Akevittinget 2022 ble avviklet helgen 22.-24. april i strålende vårvær i Stavanger (se også egen reportasje ellers i bladet). På programmet sto revisjon av vedtektene, flere gruppearbeider samt festmiddag med musikalsk innslag fra blueslegenden Reidar Larsen. Region Stavanger var lokal arrangør og utførte oppgaven med glans. Den nye presidentskapet ( første rekke fra venstre) : Lei f Bendik Hustad og Mona Halsbakk . Andre rekke fra venstre: Hans Ingi Tr yggvason, Knut Koppang og Gunnar Hof f Lysholm. Bakerste rekke: Hege Ramseng, El isabeth Gjest land og Nina Bøhnsdalen. Lar s -Roar Ho l te og Mar i t Øverengen var i kke t i l s tede da bi l det bl e tat t . Valg på nytt presidentskap I år var det få endringer i Presidentskapet og valgresultatet ble følgende. President Elisabeth Gjestland, Grenland (gjenvalg for 1 år) Visepresident Lars-Roar Holte, Oplandske (gjenvalg for 2 år) Styremedlem Nina Bøhnsdalen, Rogaland (gjenvalg for 2 år) Styremedlem Gunnar Hoff Lysholm, Nidaros (ikke på valg) Styremedlem Mona Halsbakk, Salten (ikke på valg) Styremedlem Leif Bendik Hustad, Romsdal (gjenvalg for 2 år) Styremedlem Hans Ingi Tryggvason, Asker og Bærum (ikke på valg) Første varamedlem: Knut Koppang, Asker og Bærum (ny, valgt for 2 år) Andre varamedlem: Marit Øverengen, Nord-Trøndelag (ny, valgt for 2 år) Tredje varamedlem: Hege Ramseng, Oslo (ny, valgt for 1 år) Valgkomiteens innstilling var enstemmig, og alle ble valgt ved akklamasjon. AKEVITTINGET 2022

4 AQUAVIT 2|2022 SOMMERENS AKEVITTER VI TESTER AKEVITTER SOMMERENS Taushet og konsent ras j on for smakspane l et .

2|2022 AQUAVIT 5 Vi kom fra alle kanter, vi som skulle smake, skrive, servere og fotografere denne ettermiddagen. Solfylte aprildager hadde gitt Porsgrunn et vårlig grønnskjær, men nå var et forbigående værskifte på vei. Langsomt sank temperaturen innendørs mens smakspanelet vårt løftet glassene, snuste, smakte, noterte og spyttet ut igjen. Rundt bordet Det hele foregikk i første etasje ved et dekket langbord med fem stoler. Ingen mat ble servert til, og akevittene var anonymiserte og ble servert i puljer på tre og tre glass. Bak testpanelet hang den smidde tollvekta fra 1772, og som ytterligere en påminnelse om bygningens rike brenne- vinstradisjoner, sto et gammelt brennevinsanker i eik bak ryggen på dem alle. Lars Ole Ørjasæter hadde ansvaret for opplegget. Med seg i bilen hadde han 15 akevittflasker, 72 Riedelglass, den obligatoriske spyttebakken og skjemaer som testpanelet skulle fylle ut. Du lurer på hva en slik test egentlig innebærer? Vel, i skjemaet ble deltakerne spurt om en vurdering av akevittens farge, lukt og smak, samt hva slags mat de mente den kan passe til, samt et forslag til hvilken akevitt det var de ble servert. Basert på en samlet vurdering ble de bedt om å gi poeng på en skala fra 1 til 100 (best). Første runde Testpanelet fikk et vannglass til munnskylling mellom hver ny akevitt. Da Lars Ole serverte den første puljen med tre glass, senket tausheten seg rundt bordet. Hender grep fatt i glassene, løftet dem, først til nesa og deretter til munnen. Det var 2 cl i hvert glass. Marcus sirklet rundt Nordavinden meldte sin ankomst mens vi satt inne i det gamle tollpakkhuset ved Sjøfartsmuseet i Porsgrunn. 15 sommerakevitter blindtestet av et panel på fem akevittvenner. Hvordan det gikk? Les videre. TEKST: SJUR HARBY FOTO: MARCUS PATAI DISSE DELTOK I TESTPANELET Elisabeth Gjestland (Grenland, president i Norske Akevitters Venner) Henrik Heuch Inderøy (region Grenland) Terje Michelsen (president i region Grenland) Rolf Kruge Huseby (president i region Vestfold) Kristina Gjestland (region Grenland) Henr i k Heuch I nderøy Ro l f K ruge Huseby Ter j e Mi che l sen K r i s t i na Gj es t l and E l i sabeth Gj es t l and

6 AQUAVIT 2|2022 dem, gikk ned på kne og tok de første bildene. Alvoret senket seg over forsamlingen. Hva kan det være? – Denne lukter spesielt, kommenterte Elisabeth raskt og kikket bort på søsteren Kristina som satt fordypet i sitt eget glass og derfor ikke hadde stort til svar. Terje ba raskt om spyttebakken, men syntes egentlig at det var helligbrøde å spytte akevitten ut igjen. Han skylte munnen og gjøv løs på neste glass. «Lukter sitrus av den», skrev han i skjemaet. Han tippet at dette måtte være Fandens Sommerflørt fra Det Norske Brenneri. Rolf som satt ved siden av ham, tippet det samme og mente at den måtte egne seg særlig godt til skalldyr. Men sikker var han ikke. Derfor satte han to spørsmålstegn bak. For sikkerhets skyld. Kristinas syntes den første akevitten smakte deilig. «Behagelig», anførte hun på smak og tilføyde «deilig mild» og «karve» i skjemaet. Poeng Flaskeklirr i bakgrunnen. Marcus fotograferte Lars Ole som klargjorde tre nye kandidater for en ny runde. – Vanskelig med de poengene, sa Terje. Da andre nikket seg enige i at poengskalaen var langt fra lett å håndtere. For hva er forskjellen på 85 poeng og 87? Og hva er egentlig «best» i denne sammenheng? – Best i forhold til alle de andre, repliserte Lars Ole, som plasserte nye glass på bordet foran dem. Forrige runde med glass ble skjøvet vekk, men ikke fjernet. Blanke akevitter De fleste av akevittene var blanke, bare én hadde en skikkelig gyllen farge. – Litt mye med femten akevitter, sa Kristina. – Det hadde holdt med seks å velge blant. Mange av dem er ganske like, må jeg si. – Jeg synes dette er vanskelig, svarte Elisabeth som svingte på glasset sitt før hun fanget inn aromaen med nesen. Kristina syntes lukten skilte akevittene mer enn smaken. Løiten Sommer Aquavit? Terje sammenlignet akevittene med hverandre og vekslet mellom glassene. Henrik satt konsentrert over skjemaet og syntes at nummer fire, den gylne akevitten hadde en kraftig smak. Han ga den 84 poeng og lurte på om det kunne være en Løiten Sommer Aquavit. Nei, han ombestemte seg og strøk over forslaget. Tilføyde et spørsmålstegn, gjorde han også.

2|2022 AQUAVIT 7 Den siste i denne puljen, glass nummer seks, var enda en blank akevitt. Elisabeth opplevde den som litt anonym. Litt søtlig også, kanskje med et hint av kardemomme? God til grillmat, sikkert, men også til skalldyr. Hun ga den 80 poeng. Hva mente Henrik om nummer seks? «Rund i smaken», skrev han. Kunne det være en Hellstrøm Sommer? Det siste var han usikker på, men ga den likevel 86 poeng. Konsentrert Tausheten var øredøvende mens smakingen pågikk. Bare Marcus som fotograferte og Lars Ole som romsterte med flasker og glass i bakgrunnen brøt stillheten. – Er det bare norske akevitter, spurte Kristina plutselig. Lars Ole forsikret at jo, alle 15 flaskene var norske. Disse akevittene deltok i blindtesten Inderøy Sommer Aquavit Fandens Sommerflørt Atlungstad Sommer Aquavit Løiten Sommer Aquavit Egge Sommerakevitt Hellstrøm Sommer Gilde Sommer Aquavit Arveølvet Helt Klar Arvesølvet Mild Dill Gilde Fisk og Skalldyr Gilde Dill Aquavit Tempo Sommer Aquavit Aasgaard Strandakevitt Atlungstad Hvaler Sjømat Aquavit Camping Sommer Aquavit By Brenneri Somme Aquavit* * Litt forsinket til testen ankom By Brenneri Sommer Aquavit i posten. Anonyme prøver ble distribuert til Kristina, Henrik, Rolf og Terje, som vurderte akevfitten som frisk, rund, lett og god. Den er nok ikke øverst på handlelisten, skrev én, men alle var enige om at den ville passe godt til skalldyr.

8 AQUAVIT 2|2022 Flere runder Tredje runde. Nok en gang trakk Lars Ole de brukte glassene til side for å gjøre plass til nye. Elisabeth syntes mange av akevittene var ganske like på smak og derfor vanskelig å skille fra hverandre. Dessuten, selv om munnen ble skylt mellom hvert glass, ble smaksløkene stadig mer numne. Snart ferdig Glassene avløste hverandre og etter fem runder nærmet vi oss slutten. Rolf hadde hele veien unnlatt å gi poeng, mens Terje syntes de fleste akevittene skåret bra. Ikke minst nummer 13 som hadde mye sødme i seg. Han ga den 94 poeng, selv om han måtte medgi at det kanskje manglet litt på smak. Kunne det være en Aasgaard Strandakevitt? Han noterte det. Oppsummeringen Skjemaene ble samlet inn og det var tid for å konkludere. Hvilke akevitter mente panelet var best? Lars Ole lot blikket gli over forsamlingen. Elisabeth fikk straks etter vite at hennes beste kandidater viste seg å være Løiten Sommer Aquavit og Aasgaard Strandakevitt. Den siste hadde en fin smak av anis eller fennikel. Terje sluttet seg til at Aasgaard Strandakevitt var den beste, men trakk også frem nummer 11, Gilde Dill Aquavit. Både Rolf og Kristina stemte også for Aasgaard Strandakevitt. Kristina syntes den hadde en litt gummiaktig smak, som likevel ga henne positive assosiasjoner. 95 poeng oppnådde den hos henne. Elisabeth ga det samme. Henrik trakk frem nummer 14, Hvaler Sjømat Aquavit fra Atlungstad, som den beste. Har vi en vinner? Det må bli Aasgaard Strandakevitt. Lars Ole påpekte at testpanelet egentlig var ganske samstemte i sin bedømmelse. At Egge Sommerakevitt, Tempo Sommer Aquavit og Camping Sommer Aquavit var tre forskjellige flasker med eksakt samme innhold, var det bare han som visste. Vi må ha med noen ord om det gamle tollpakkhuset, en laftet, panelt og rødmalt bygning i to etasjer. På sitt nåværende sted har den ligget siden 1799, men etter tradisjonen skal det være oppført av Det Franske Compagnie lenger oppe på Tollbodøya allerede i 1760. Fra det karakteristiske tårnet kunne tollerne holde utkikk med båttrafikken her ved utløpet av Telemarksvassdraget. Det er tidlig, for Porsgrunn selv fikk først kjøpstadsrettigheter i 1807, selv om stedet fra 1600-tallet var en utskipningshavn for trelast fra telemarksskogene til kontinentet. Jeg tenker alltid på Porsgrunn som en industriby, men sjøfartsmuseet minner oss om at det var skipsfarten og de gode havneforholdene som la grunnlaget for byens oppkomst og lokalisering. Jeg må også nevne at Det Franske Compagnie hadde fått kongens privilegium til å drive import og reeksport av «Franskbrændevin», dvs. fransk konjakk, fra Frankrike, via Norge til England. Bak virksomheten sto kjente handelsfamilier som Aall, Løvenskiold og Deichman (opphavet til Deichmanske bibliotek i Oslo). I tillegg tjente tollpakkhuset som «Veie- og Pakbod» for Tollkammeret. Siden bygningen rommet verdifulle varer, samt «Confisqueret Godz», skulle det to tjenestemenn til for å få tilgang. Fremdeles ser du notater fra den gang krittet på en av veggene innendørs. Reise til Porsgrunn i sommer? Da skal du besøke Porsgrunn Bymuseum. Det er en liten perle av et museum som passes på av frivillige krefter. n Historien i veggene Skal vi utrope en vinner av årets blindtest, må det være Aasgaard Strandakevitt. Er du enig? Bruk sommeren til å bedømme selv. Lykke til!

2|2022 AQUAVIT 9 Bare noen dager etter at Russland invaderte Ukraina 24. februar, ble det kjent at enkelte ukrainske bryggerier hadde lagt om produksjonen fra øl til molotovcocktail. Norske medier viste bilder fra bryggeriet Pravda i byen Lviv der bryggerisjef Juriy Zastavniy hadde satt sine ansatte i gang med produksjonen. Flaskene hadde til og med etiketter – som viste Vladimir Putin naken på en gulltrone omringet av våpen. Omleggingen var et direkte svar på ukrainske myndigheters oppfordring til befolkningen om å lage og bevæpne seg med molotovcocktailer. Palle Ydstebø, oberstløytnant ved Krigsskolen, beskriver brannbombene som effektive, spesielt i byer. – Får du satt en stridsvogn i brann, vil folk storme ut og du kan skyte dem. Når en har store mengder av disse og folk som er villige til å ta risiko, altså komme tett på, er de effektive, sa Ydstebø til NRK Dagsrevyen 27. februar. Mangler råstoff Bryggerier fra hele Europa har donert tusenvis av tomme ølflasker til Ukraina, ifølge Zastavniy. Angivelig også skandinaviske bryggerier. Ser vi tilbake på vår egen militære historie, går den hånd i hånd med historien om øl. I tidlige tider fordi vannet var så urent at det på festningsanlegg og i leire ble etablert bryggerier for å holde soldatene friske, skriver Øystein Øystå i boka «Brygg, brus og bruduljer», utgitt i forbindelse med Bryggeriforeningens 100-årsjubileum i 2001. Ølet som ble brygget var svakt, men det var rent og ble en viktig del av kostholdet for soldatene. I Ukraina holder bryggeriene på å gå tom for råstoff. Det samme opplevde Norge under andre verdenskrig; det ble vanskelig å skaffe byggmalt. Kreative bryggere KAMPEN OM DE GYLNE DRÅPENE I Ukraina er deler av bryggerinæringen blitt aktører i motstandskampen. Også i Norge henger øl- og krigshistorien nøye sammen. TEKST: KAI KRI STIANSEN ØLBRYGGING OG KRIG S i gr i d St rætkvern , s temn i ngs skaper og ø l spes i a l i s t hos R i ngnes . Foto : R i ngnes St i na K i ldeda l -Johannes sen , l eder for kommun i kas j on & bærek ra f t i Hansa Borg Br ygger i er. Foto : Hansa Borg/Mar i ann Hi l l es tad

10 AQUAVIT 2|2022 prøvde seg med potetmel, rå poteter og potetfnokker, uten å lykkes. Produksjonen av klasse 3-øl ble stanset i mai 1940, og fra sommeren 1941 ble det heller ikke brygget pils og bayer, kun lettøl. Farlige øl-rapporter Bryggeriforeningens formann på denne tiden, Th. Platou, var en aktiv motstandsmann og måtte flykte til Sverige høsten 1941. Han hadde innført en farlig rapporteringsrutine, der han samlet opplysninger om øl-leveransene til tyskerne, og sendte dem til norske myndigheter i London. Ettersom dagsrasjonen for en tysk soldat var én øl, ble rapportene berømmet for sin nøyaktighet. – Ringnes hadde problemer med å skaffe kull og fyringsolje. Mange av de ansatte som ble sendt til skogs for å sanke ved, kombinerte dette med illegal virksomhet. Ansatte ble satt til å dyrke poteter og grønnsaker, og det ble avlet høner og kaniner. Tyskerne rekvirerte biler, så flere av bryggeriets lastebiler ble gjemt unna, forteller Sigrid Strætkvern, stemningsskaper og ølspesialist hos Ringnes. Dramatisk aksjon I 1944 ble det utført en dramatisk sabotasjeaksjon mot bryggeriet i Thorvald Meyers gate. Tyskerne hadde okkupert et stort lager der de hadde reservedeler til fly, noe som var godt kjent hos Milorg. Tidlig på morgenen den 14. oktober kjørte menn fra Kompani Linge inn på området. De En ve l l ykket sabotas j eaks j on av Kompan i L i nge i 1944 sørget for en ekspl os j onsar tet brann i et av l agrene t i l R i ngnes der t yskerne oppbevar te f l yde l er. Foto : R i ngnes

2|2022 AQUAVIT 11 Tyskerne i Norge konsumer te s tore mengder ø l , som bl e rekv i rer t v i a ras j oner i ngskor t . Rødt for 500 l i ter, hv i t t for 100 l i ter. Foto : Hansa Borg Br ygger i er skrev seg inn i besøksloggen, og bar 30 kg sprengstoff opp på lageret – før de tente lunta og kom seg unna. – Det ble en eksplosjonsartet brann. Over bygget raget Ringnes´ jordklode med ørn, opprinnelig et symbol på bryggeriets eksportvirksomhet, men som ble oppfattet som et nazisymbol på grunn av krigen. Da dette gikk i bakken, var det til stor jubel fra naboene, sier Sigrid. Villa Disharmoni For Hansa sin del tok tyske styrker allerede 9. april 1940 kontroll over bryggeriets eiendom, Villa Harmoni i Bergen – som på folkemunne ble omdøpt til Villa Disharmoni. – De tyske okkupantene drakk mye øl, og de befalte at bryggeriene skulle stille sin produksjonskapasitet til rådighet for tyske tropper og administrasjon. Som motytelse sørget tyskerne for tilstrekkelig råstoff. Det forteller Stina Kildedal-Johannessen, leder for kommunikasjon & bærekraft i Hansa Borg Bryggerier. Ressursene var knappe. Først tilgang til råvarer, videre problemer med fyring av dampkjelene, siden kull og koks var mangelvare. En benyttet derfor ved, mens bilene måtte bruke knott. Bryggeriet skaffet spesialdesignede kjeler for oppvarming med ved – men da disse forelå, ble det lagt ned forbud mot vedfyring. Neste løsning ble elektrokjel. Da den sto klar, ble det innført et strengt rasjonerings- regime på elektrisk kraft. - En viktig merkedag i Hansas historie er 21. januar 1946 – dagen da pilsen igjen sto på bordet. Samtidig var det en liten malurt i øl-begeret: myndighetene hadde kommet med avgiftsøkninger, og prisen steg fra 44 til 125 øre for en helflaske pils, sier Stina. Fakta molotovcocktail • En improvisert bombe i form av en flaske fylt med et brennbart middel, som for eksempel bensin, og utstyrt med lunte. • Våpenet ble brukt av finske soldater mot sovjetiske stridsvogner under vinterkrigen 1939-1940. • Oppkalt etter den daværende sovjetiske utenriksministeren V.M. Molotov. Kilde: snl.no

12 AQUAVIT 2|2022 – Mor og far er leger. På mors sykehus i Tsjerkasy er det mange flyktninger fra ulike deler av landet. De trenger klær, medisiner og mye annet. Jeg er veldig glad for å kunne hjelpe, sier Iaryna. Daglig leder og en av to eiere av det lille bryggeriet i Leikanger, Øystein Meland, sier det var en selvfølge at de skulle bidra. – Det var Iarynas idé. Vi har snakket en del om hennes utfordringer med venner og familie i hjemlandet. Vi ønsket å ta grep, sier Øystein. «Slava Ukraini», står det på etikettene. Det betyr «Ære til Ukraina» – et kamprop for det ukrainske folket, og under demonstrasjonene for fred rundt i verden. Bak etiketten er bryggeriets populære Bergen Pale Ale. Bryggeriet har så langt donert 180 flasker, men de planlegger flere øldugnader utover våren. Føles godt å bidra Iaryna synes det er vanskelig å beskrive følelsene hun har rundt situasjonen i Ukraina. – Det er horribelt å høre alle historiene, og det føltes så håpløst ikke å kunne bidra. Denne dugnaden gir en god følelse. Vi ble utsolgt på få timer. Jeg er utrolig takknemlig for at folk er så støttende og hjelpsomme, sier Iaryna. Bådin Bryggeri i Bodø selger en egen «Frihetspils» der alt overskudd fra salget går til bistandsorganisasjoner i Ukraina. – Da krigen brøt ut, følte vi oss maktesløse. Dette er vårt lille bidrag. Ølet er vår standardpils med ny etikett, sier daglig leder Andreas Myrvold, som tidlig i mai hadde solgt om lag 4000 enheter. Firmaet Ølbrygging AS i Grimstad ville også gjøre noe da krigen var et faktum. Fuck Putin Pale Ale – Vi fikk en idé om å lage et øl-bryggesett der deler av inntektene skulle gå til Amnestys arbeid. Noen timer senere lanserte vi øl-settet «Fuck Putin Pale Ale». Vi har solgt 500 sett, sier daglig leder Kjell Einar Karlsen. Designet på settet er et bilde av den russiske presidenten som dukket opp i 2013 da det ble ulovlig med «homofil propaganda» i Russland. Tegningen viser Putin med sminke og et regnbueflagg. Da bildet ble bannlyst i 2017, spredte det seg verden over på sosiale medier. Også de store bryggeriene har bidratt til nødsarbeidet. – Vi har blant annet sendt vann til Ukraina og donert penger til en av de større hjelpeorganisasjonene, sier Stina Kildedal-Johannessen i Hansa Borg Bryggerier. I Ringnes har både ansatte og eierne av bryggeriet, danske Carlsberg-stiftelsen, donert penger til hjelpeorganisasjoner, forteller Nicolay Bruusgaard, kommunikasjonssjef i Ringnes. n BRYGGERIER GIR NØDHJELP Bryggerimester Iaryna Klak og Balder Brygg selger øl til inntekt for sykehuset der moren jobber i Ukraina. Da k r i gen brøt ut , l aget Ølbr yggi ng AS ø l - set tet «Fuck Put i n Pa l e Al e a l l gra i n» . Foto : Pr i vat Øys te i n Me l and og I ar yna K l ak i Ba lder Br ygg s i er det fø l es godt å kunne bi dra med nødh j e lp t i l Uk ra i na . Foto : Ter j e Eggum

2|2022 AQUAVIT 13 «Krigen betyr mer her nordpå enn det jeg er vant til fra Østlandet», rabler jeg ned i margen mens jeg er på Bodøgaard, et privat galleri og museum vi kommer tilbake til i en senere reportasje. Kanskje ikke så rart, for krigen i Nord-Norge for hardt frem mot folkene her. Bodø sentrum, for eksempel, ble jevnet med jorden av tyske Luftwaffe 27. mai 1940. I dagevis hadde kirkeklokkene ringt til advarsel og byen ble tvangsevakuert. Det reddet nok de fleste, men likevel: Når jeg googler «krigen i Bodø» leser jeg at mer enn 1200 bomber regnet ned over den arme, lille trebyen denne maidagen. På svart-hvitt-fotografier ser jeg folk som roter i ruinene, akkurat som i dagens Ukraina. Gjenreisningsby Etter krigen ble Bodø en av gjenreisningsbyene, nøye planlagt av tidens fremtredende arkitekter. Sverre Pedersen het en av dem. Hans signatur finnes på mange norske byplaner fra mellomkrigstiden, og etter krigen var han sentral i gjenoppbyggingsarbeidet her nordpå. Det er denne etterkrigsarkitekturen som kjennetegner Bodø fremdeles, ja, som bidrar vesentlig til byens visuelle identitet. I sentrum lever den gamle kvartalsstrukturen fra før krigen videre, men i trehusenes sted finner du nå murgårder i to og tre etasjer, nøysomme og karakteristiske for epoken som reiste dem. Utenfor sentrum er det trehusene i én og to etasjer som brer seg utover i det gamle jordbrukslandskapet. Noen av dem kalles «svenskehus» og kom som nødhjelp fra Sverige. Men du vil også legge merke til at Bodøs skyline er i endring. Nye nærings- og leilighetsbygg kaster lange skygger over den eldre og mer lavmælte bebyggelsen. En baker og en kokk Mona og jeg haster gjennom vintermørke gater, litt forsinket til en avtale hos Brødrene Berbusmel på torget i sentrum. Jeg sier dette bare én gang, merk deg navnet: Brødrene Berbusmel, altså. Stedet er siden etableringen i 2018 blitt en institusjon i Bodø. Plasseringen er ideell sett med en handelsmanns blikk. Et raust og luftig lokale i en hjørnegård med store utstillingsvinduer til torget og mot to av byens travle gater. Av byens eldre innbyggere blir bygget fremdeles kalt Gustav Moe-gården etter byggherren selv og jernvareforretningen som en gang holdt til her. Det er stilren forretningsgård fra 1949, oppført i armert betong etter tegninger av arkitekt Gunnar Knutsen, en av etterkrigstidens toneangivende, norske arkitekter. – En historie gir et hvert produkt en merverdi, kvitterer Lars Berbusmel da jeg I desember 2021 besøkte AquaVIT en rekke gründerbedrifter i Salten, Nordland. Reisefører var president i Salten Akevittlag, Mona Halsbakk. I forrige artikkel handlet det om Tuvsjyen ved Saltstraumen. Denne gangen har vi benket oss rundt bordet hos Brødrene Berbusmel i Bodø. FORTELLINGER OM KRIGEN «Krigen». Der dukket den opp igjen TEKST OG FOTO: SJUR HARBY GRÜNDERNE I SALTEN

14 AQUAVIT 2|2022 kommenterer beliggenheten og huset. – En fortelling gjør varen særegen og skaper en opplevelse av noe som er ekte. Det samme gjelder for en butikk som denne. Brødrene Berbusmel drives av brødrene Ola (baker) og Lars (kokk) Berbusmel og rommer et bakeri, et rikholdig utvalg av delikatesser og en kafé- og lunsjrestaurant. Bakerst i lokalet, ved diskene, finner du hyller fulle av lokale spesialiteter, og ikke bare fra Salten. For som byen selv er Brødrene Berbusmel også et vindu ut mot verden. Mona sier at hun og ektemannen Per Christian ofte går hit på lørdager. Brødrene Berbusmel Vi ser at de andre allerede er kommet. De sitter ved bordet og småprater. Lokalet ellers er nesten tomt nå da dagen er på hell. Det er lunt der inne. Fra kjøkkenet i bakgrunnen hører vi tallerkenklirr. Vi er fire stykker, fem om vi regner med Monas ektemann, Per-Christian Størkersen, som setter seg diskret i bakgrunnen. Foruten Mona og meg, er det altså Lars Berbusmel som nettopp nå serverer oss rykende kaffe, og André Det gaml e but i kk l oka l et rommer en ka fé, et raus t ut va l g av de l i kates ser og baker i . Brødrene Berbusme l i Bodø er et ut s t i l l i ngsv i ndu for a l t hva Sa l ten kan by på av l oka l mat . Fra vens t re : Mona Ha l sbakk , André K r i s tof fer sen og Lar s Berbusme l .

2|2022 AQUAVIT 15 Kristoffersen, som både representerer ysteriet sitt, Beiarmat, og det lokale produsentnettverket Ækte. Om det skal vi høre mer. Utstillingsvindu Mona mente at det var her vi burde starte denne reisen siden Brødrene Berbusmel nærmest er for et utstillingsvindu å regne. Et sted som har alt det det regionen kan by på av egenprodusert mat og drikke. «Delikatessebutikken vår bugner av godsaker», står det på hjemmesiden deres. Og det er sant. Glass, poser og flasker fyller ikke bare hyllene deres, men også kasser og kurver dandert langs diskene. En del er lokalt, mye er norsk, men her er det også mer eksotiske varer, slik som matoljer og eksotiske krydderblandinger. Vi lever tross alt i globaliseringens tidsalder, slik havnebyen Bodø egentlig alltid har gjort. – Velfylte hyller, kommenterer jeg til Lars. Det er både en konstatering og innledning, for vareutvalget i en butikk eller by er aldri mer elevert enn kundene som handler der. Handelsstandens vinduer er gjerne for øyne å regne i en bys ansikt. Ikke alltid slik Lars nikker og sier noe om at det ikke alltid har vært slik, at utvalget slik jeg ser det denne desemberdagen er noe som har bygd seg opp de siste årene. Selv da han og broren Ola etablerte Brødrene Berbusmel i 2018 var det langt mellom de lokale produsentene. I alle fall var det vanskelig å få øye på dem. – Ja, hvor mange var det egentlig den gang? Han kikker bort på André Kristoffersen, som ramser opp bryggeriet Bådin i Bodø, sennepsprodusenten Artic Mustard i Beiarn og Artic Salt ved Saltstraumen som lager gourmetsalt. Ja, det var flere også, men Lars har helt rett, det hadde ikke på noen måte tatt av. Ikke da. Salten Mat Men så var det altså dette året 2018. Det var da den første matfestivalen i regi av Salten Mat gikk av stabelen i Fauske sentrum. Det ble både en vekker og en inspirator, og allerede i 2019 mønstret festivalen 42 utstillere og trakk rundt 6000 mennesker til byen. Så kom korona i 2020, men arrangementet rakk likevel å bli en katalysator for utviklingen videre. Selv om pandemien la en klam hånd over mye, ga Hensikten med «Ækte» er jo at samarbeidet skal gjøre oss synligere, sterkere, at vi kan drive felles kompetanseutvikling og markedsføring, gjøre innkjøp sammen og lære av hverandre Lar s Berbusme l Mona Ha l sbakk André K r i s tof fer sen

16 AQUAVIT 2|2022 den også rom for egentid, produktutvikling og samarbeid. I 2020 var produsentnettverket «Ækte» et faktum. Ækte – Hensikten med «Ækte» er jo at samarbeidet skal gjøre oss synligere, sterkere, at vi kan drive felles kompetanseutvikling og markedsføring, gjøre innkjøp sammen og lære av hverandre, fortsetter André. – Siden samarbeid er tidkrevende for alle som deltar, trenger vi en struktur på arbeidet. Den strukturen heter «Ækte». Han viser meg logoen som er utviklet. Et varemerke inspirert av et gammeldags lakksegl, et slikt som dokumenter ofte ble lukket med før i tiden. Men verken Salten Mat eller «Ækte» handler bare om mat fra fjord og jord. Indirekte snakker André og Lars om både stedsutvikling, ansvar for miljø, om reiseliv og en ansvarlig ressursforvaltning, samt felles arrangementer. – Markeder trekker folk til byen, skaper liv og røre i gater som ellers er øde. Det siste er det Lars som sier. Heller ikke han selger bare lokal mat over disk, Brødrene Berbusmel formidler Bodøs sjel og Saltens tradisjoner og identitet. Geitebonden André Kristoffersen og kona Lill er representative for utviklingen de snakker om. Sammen driver de slektsgården i Beiarn med 180 melkegeiter i fjøset. Mesteparten av melka leveres som før til Tine, men inspirert av gårdens egne ystetradisjoner gjenopptok de osteproduksjonen i 2017. Det startet i det små, men det ballet fort på seg. Googler du Beiarmat i dag, vil du se at utvalget av oster har vokst betydelig med både smøreoster, salatoster, gomme og prim. Jeg nevner ikke alle slagene. Men for Kristoffersen, som for så mange av de andre vi snakket med på denne turen, stoppet det ikke med den første ideen. For har du geiter, får du også kjøtt. Derfor er geitekje blitt et nytt satsningsområdet. Kjøtt som tidligere ble kastet fordi det ikke hadde noen omsetningsverdi. – I dag, derimot, sier André, – i dag blir kjøttet mer og mer ettertraktet både på markeder og i butikk, etterspurt av folk på jakt etter nye smaker. Hva med akevitt? – Vi jobber jo på frivillig basis og i det ligger både en begrensing og en mulighet, sier Mona. Hun smetter inn en kommentar i et ledig øyeblikk. Hun vil ha Salten Akevittlag på banen. Én ting er de to akevittene som allerede er utviklet i regi a v foreningen, men også på arrangementssiden er det muligheter. – Vi er 130 medlemmer, sier hun, – det er folk som er entusiastiske i forhold til det dere representerer. Sammen kan vi utvikle menyer tilpasset akevitt, både våre egne og andres, vi kan holde foredrag, lage felles arrangementer, arrangere temakvelder og bedriftsbesøk. Som forening kan vi snakke dere frem og heie fra sidelinjen. Produsent- ene er jo selvskrevne medlemmer hos oss, er de ikke? Det siste sier hun henvendt til meg. Flere faktorer? Men er det flere faktorer som spiller på lag her? Lars og André kikker på hverandre. André roser Lars for hans satsing på lokale varer, for ha gjort Brødrene Berbusmel til det utstillingsvinduet det er i dag. Lars kvitterer med å si at dette handler like mye om å utdype Salten som hjemsted. Mat, folk og identitet henger tett sammen i hans hode. André tar ordet tilbake og forteller at kommunen i Beiarn har sørget for et næringsbygg med alle de fasilitetene som moderne næringsmiddelproduksjon trenger. Det betyr flere produsenter under samme tak. Dessuten, de driver kommersielt og profesjonelt, selv om mange av virksomhetene har mye til felles med det tradisjonelle mangesysleriet. Før hadde du fiskerbonden, som både var fisker, bonde og kanskje også håndverker med et lite verksted. I dag er du kanskje bonde, småskalaprodusent og turistvert. Hva er kortreist? Men, hva er kortreist? Naturvernforbundet sier at kortreist mat er den maten som er produsert nær forbrukeren. Men er det en kvalitet i seg selv? – Ja, hva er egentlig kortreist, repliserer Lars. – I hyllene våre finner du produkter fra lokale og regionale produsenter, men vi kjøper inn fra hele landet, samt bra produkter fra verden ellers. – Vi må ikke se oss blinde på hva som skal defineres som kortreist, sier han, – for i en global sammenheng er alt som er produsert i Norge kortreist. Skal vi snakke om kortreist mat, må det handle om mer enn kilometer mellom produsent og forbruker. Kortreist er smaken av plassen, historien, de naturlige forutsetningene for å produsere den, historien bak. Kortreist handler like mye om lokal innovasjon, som tradisjon. n André K r i s tof fer sen ho l der et k l as s akev i t tge l e over l yset s l i k at j eg bedre kan fotogra fere.

Norsk Rakfiskfestival er et årlig arrangement som går av stabelen i Fagernes i Valdres. Festivalen ble første gang arrangert i 1993, men det hadde allerede fra 1990 vært arrangementer som må betraktes som forløpere for festivalen. TEKST: PER ARNE SKOGSTAD | FOTO: LARS OLE ØRJASÆTER SAMLERHJØRNET 2|2022 AQUAVIT 17 Gjennom årene har den utviklet seg til en svært stor folkefest som har hatt stor betydning for populariteten til rakfisk. At den også skulle få betydning for akevitt, var litt mer uventet, men i 1999 kom den første akevitten knyttet til festivalen i salg. Fra 1999 til 2003 het den «Norsk Rakfiskfestival Aquavit» med angivelse av årstall. Fra 2004 til 2012 fikk den navnet «Norsk Rakfiskfestival» med angivelse av årstall og fra 2013 til 2021 heter den «Akevitt til rakfisk». Det kom en jubileums- utgave i tillegg til den ordinære utgaven i 2017 som het «Jubileumsakevitt 25 år, Norsk Rakfiskfestival 1993 - 2017». Det er en akevitt som har modnet i 5 år på sherry- fat og opplaget var begrenset til 250 flasker. Det har hittil kommet 24 forskjellige akevitter i denne serier. Akevitten kom også i de to årene Covid-19 gjorde det umulig å arrangere festivalen. I 2021 kom den uten henvisning til Norsk Rakfiskfestival på etiketten. Etter sigende har noen kommet til at det blir å betrakte som reklame og det kan ikke forekomme for et alkoholholdig produkt. Det finnes åpenbart myndigheter som har lite å ta seg til. En akevitt som har kommet ut i så mange år, vil ganske selvfølgelig bli et interessant samlerobjekt. Det er ikke mange tilfeller av akevitter knyttet til et arrangement som har kommet ut i en så lang tidsperiode. De første årene var interessen for akevitten svært stor og de første flaskene i seriene, som alltid har vært nummererte, ble solgt på auksjon under festivalen og de gikk for ganske solide priser. Over tid har interessen dalt. Fra en situasjon hvor alle flaskene ble solgt i løpet av festivalen, kan den nå bli stående i hyllene store deler av året. Men det er stort sett bare Vinmonopolet på Fagernes som får flasker, så det er ikke alltid like enkelt å få tak i den. Det første året i 1999 var opplaget på 2500 flasker. Det ble økt til 3500 de påfølgende årene, men de siste årene har opplaget vært lavere og mer tilpasset etterspørselen. Utgaven fra 2021 er i skrivende stund fortsatt å finne i hyllene til Vinmonopolet på Fagernes. Det var Arcus med Halvor Heuch som produserte den første akevitten i 1999 og fortsatte med det frem til 2018. Året etter, i 2019, hadde Atlungstad Håndverksdestilleri overtatt produksjonen, men destillatøren gjennom alle disse årene har hele tiden vært den samme. De fem første årene hadde akevitten samme etikett. Det var bare årstallet og datoene for festivalen som ble endret. Fra 2004 skjedde det en endring. Da ble etiketten prydet av et kunstverk fra en lokal kunstner. Og slik har det fortsatt i årene etter. Ikke mindre enn 18 kunstnere har fått et av sine malerier presentert på etikettene. En liten spiss på samlerobjektet er det også at kunstnerne normalt er tilgjengelig for signering av etikettene. Det er vanskelig å vurdere hvor mange komplette samlinger av denne akevitten som finnes ute i samlermarkedet, men det som kan sies er at den sjelden er å se på Blomqvist sine brennevinsauksjoner. Det pleier å være en indikasjon på hvor mange flasker som er i markedet. Ettersom salget av den i stor grad har vært konsentrert om Vinmonopolet på Fagernes, er det nok mest sannsynlig at de fleste samlingene er å finne i nærområdet der. n RAKFISKFESTIVAL med sin egen akevitt

18 AQUAVIT 2|2022 Jeg var av dem som kom tidlig denne fredagen. Ikke fordi jeg hadde opp- gaver i tilknytning til Akevittinget, mer fordi jeg ville se hva Stavanger hadde å by en tilreisende. Når dette nummeret av AquaVIT går i trykken, har mange allerede lagt sine ferieplaner, men for deg som fremdeles er i tenkeboksen, er rådet mitt: Reis til Stavanger. Stavanger Kort fortalt er Stavanger landets fjerde største bykommune med sine vel 142 000 innbyggere. Trolig er den også den mest velholdte. Stavanger er universitetsby, men tidligere ble den omtalt som hermetikkbyen. Nå er det oljen som har erstattet sardinboksene og oljeindustrien sysselsetter titusenvis av mennesker her. Oljehistorien fortelles på Norsk Oljemuseum, men samler du på iddiser, bør du heller besøke Hermetikkmuseet i gamle Stavanger. Hva en iddis er for noe? Det er det lokale navnet på de fargerike etikettene som en gang smykket sardinboksene fra byens tallrike sardinbokser. Det blir sagt at det var sjøfolkenes proviantering som la grunn- laget for hermetikkindustrien, men det var byens trykkerier som besørget iddisene. Klubselskabet Du kommer hit med bil, fly eller tog. Jernbanestasjonen ligger helt inne ved Breiavatnet, Stavangers svar på Lille Lungegårdsvannet i Bergen. I klimakrisens tid anbefaler jeg toget. Fra stasjonen kan du fint rusle bort til Hotell Atlantic (Radisson blu), hvor årets Akevitting også gikk av stabelen. Da hotellet ble åpnet 13. mai 1952, var det byens stolthet. Notabiliteter som Josphine Baker, Cliff Richard og Zarah Leander har bodd her før deg, så du er i godt selskap. For mange Stavanger-borgere ble et måltid her på hotellet det første møtet med en kontinental matkultur. Får du rom ut mot baksiden kan du se Det Stavangerske Klubselskabs hvitmalte lokaler oppe i skråningen. Herreklubben TIPS TIL FERIEN REISEBREV FRA AKEVITTINGET 2022 Nesten sommerlig, frisk grønn, blomstrende, levende og folksom. Stavanger tok vel imot Akevittingets delegater 22.-24. april i år. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Stavanger rommer så mye. Her f ra byde l en gaml e Stavanger.

2|2022 AQUAVIT 19 ble grunnlagt så tidlig som i 1784 og arrangerer fremdeles sine klubbaftener og festligheter. Akevittingets festmiddag ble arrangert der oppe, og for en fest. Da blues-pianisten Reidar Larsen entret podiet, gikk selskapet til himmels. A room with a view Mange rom har strålende utsikt over byen. Fra hotellet til domkirken er det bare et par steinkast. Kirken er oppført i stein og er fra middelalderen, men nå lukket for restaurering, så glem den i sommer. Men hils gjerne på dikteren Alexander Kielland, eller «Alliken» som de kalte ham her i Stavanger. Han står fremdeles på sin sokkel og skuer nedover torget og utover vågen. Du husker ham sikkert best som forfatter, som en av «de fire store» i bok- hylla, men i Stavanger var han også en både elsket og omstridt borgermester. Bak ham ligger fremdeles Kongsgård som huser Stavanger Katedralskole. Skole har det vært i Stavanger siden middelalderen, men der den ligger i dag, stammer fra 1820-tallet. Opp gjennom årene har katedralskolen fostret mange kjente elever, slik som dikteren Alexander Kielland, forfatteren Sigbjørn Obstfelder, komponisten Fartein Valen. I nyere tid har både forfatteren Tore Renberg, skuespilleren Laila Goody og diplomaten Jan Egeland slitt pultene her. Gå på tur En tur rundt Breiavannet hører med, det samme gjør en spasertur gjennom gamle Stavanger. Her finner du pittoreske trehus som ligger skulder ved skulder i de smale, brosteinslagte gatene. Turen er fort gjort, men vel verd tiden. Et par tips til: Stavanger har flere steder du kan få i deg en matbit. Norske Akevitters Venner har autorisert N.B Sørensen i Skagenkaien, og restauranten ble omtalt her i AquaVIT i nr. 2-2019. Det var der vi møttes til mat og mingling første kvelden under Akevittinget. Utover langs Vågen ligger uteserveringene ellers tett i tett og sommerstid syder det av liv her. Dene gangen besøkte vi ikke baren Pjolter & Punsj i Bakkegata, men merk deg stedet. Det samme gjelder restauranten Eg & Du i Eiganesveien. Styremedlem Nina Bøhnsdalen i Presidenskapet anbefaler den varmt om du trenger en matbit. Sjømatrestauranten Fisketorget inne i vågsbunnen er også et godt sted å hvile beina med en matbit. Hardt arbeid Under Akevittinget ble det jobbet hele lørdagen på hotellet. Først la vedtektsutvalget frem sine endringsforslag og deretter var det valg. Vedtektsendringene ble diskutert med stort engasjement og mange replikker fra salen. Det påfølgende arbeidet i grupper, der blant annet AquaVITs fremtid ble drøftet, pågikk i timevis. Nevnes må også lanseringen av Enkefru Køhlers Aquavit fra Atlungstad Brenneri. Det er Stavangerhistorie på flaske, basert på hovedsakelig kornsprit med ingredienser gjenfunnet i gamle dokumenter fra familien Køhler. Litt tid til overs? Jeg kan ikke sette sluttstrek her uten å nevne Kiellandfamiliens gamle lyststed Ledaal og klunkestilshjemmet Villa Breidablikk på Eiganes. Begge eiendommene er åpne for publikum og er vel verd å besøke. Også om Breidablikk har vi tidligere skrevet en reportasje her i bladet, husker du «Skipsrederens punsj» i nr. 2-2019? Bartender Truls Thomsen mikset vidunderlige punsjer og ble fotografert i spektakulære omgivelser. Er du i tvil om hvor du skal reise i sommer? Ta turen gjennom Ryfylke, over Jæren og til Stavanger. Men sørg for at du får et like bra vertskap som det vi hadde under årets Akevitting i Stavanger. n Fra gruppearbe i dene som pågi kk he l e l ørdagen Stavanger by n i ght Idd i ser, det er det de ka l l er et i ket tene som en gang pr ydet sard i nboksene. Årets Akevitting, se også side 3

20 AQUAVIT 2|2022 Etter flere avlysninger på grunn av pandemien, var det endelig duket for å feire «Juvelen på Hedemarken» – det vil si Løiten Brænderi. Lørdag 30. april 2022 var en engere krets med Løtens ordfører og Løiten Aquavitens Venner i spissen, samlet i brenneriets lokaler for å hylle en av landets store merkevarer, Løiten-akevittene. – Det har vært en kultur for brennevinsbrenning på Hedmarken helt siden 1500-tallet, så da Løiten Brænderi ble etablert som et bondesamvirke i 1855, fantes det som vi vet allerede rike sprittradisjoner i området, kunne kveldens toastmaster Atle Minothi, fortelle. En Akevisitt Men før de inviterte kunne benke seg og nyte bordets og glassenes gleder i Gildesalen, fikk de overvære vandreforestillingen En akevisitt. Denne lørdagen var det Gotmar Rustad som gestaltet de forskjellige karakterene en møter i forestillingen – noe han denne kvelden gjorde for gang nummer 3363! På talelisten… Løiten-akevittene har mange venner, og på talelisten sto ordfører i Løten, Marte Larsen Tønseth, president i Løiten Aquavitens Venner, Egil Vold som fortalte om en forening som har hegnet om akevittene i mer enn 30 år, samt Anne-Lise Mellbye, tidligere president i Norske Akevitters Venner, som fortale om nettopp Norske Akevitters Venner. Til slutt var Gotmar Rustad igjen i ilden for å takke for maten, som God Og Mett i Brumunddal hadde kreert med regi fra Akevittruten. Fra bygda til storbyen I 1871 opprettet selskapet Løiten Brænderis Destillation i Christiania, der akevittporduksjonen virkelig tok fart. Med det nye destilleriet kom Løiten nærmere markedet i storbyen og havnen som gjorde det mulig å eksportere akevitt til utlandet. – Løiten Aquavit ble svært ettertraktet både i inn- og utland, og fikk utmerkelser på flere av de store verdensutstillingene. I gamle destilleribøker står det at produktet ble eksportert til «alle verdens land, med unntak av Tibet og Mongolia», fortalte Atle Minothi. Løiten Linie, som modnes på gamle sherryfat ombord på skip som krysser ekvator to ganger, har i en årrekke vært en av Norges mest solgte akevitter. I dag rommer «akevitthuset» Løiten en bredde av akevitter som inspirerer folk til å nyte akevitt i nye situasjoner, men de bygger alle på originalresepten fra Løiten Brænderi. I dag teller sortimentet ni forskjellige akevitter: Løiten Linie Aquavit, Løiten ***, Løitens Sommer Aquavit, Løiten Juleaquavit, Løiten Export, Løiten Brænderis Destillation 150 års Jubileum, Løiten Tur Aquavit, Løiten Solvegg Aquavit samt Løitens Aquavit Likør. Potetspritkvoten lever Selv om spritproduksjon ble monopolisert i Norge ved forbudstidas slutt, fortsatte Løiten Brænderi å produsere råsprit på kvote for Vinmonopolet helt fram til 1995. Da ble kvoten kjøpt av Norske Potetindustrier, (NOPO, nå HOFF) på Gjøvik. n TILBAKE TIL RØTTENE PÅ LØTEN Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. TEKST OG FOTO: LARS OLE ØRJASÆTER SIDEN SI ST FOTO: LARS OLE ØR JASÆTER

2|2022 AQUAVIT 21 – Er dere i rute, Marianne Aashaug? – Ja, vi er godt i rute med årets festival, og koser oss med å sette programmet for det vi tror blir en knallbra festival. Vi har planer om noen nye spennende arrangementer som vil bli et fint tilskudd til festivalen, og skape nye opplevelser for de som har besøkt oss i mange år allerede. – Når går årets akevittfestival på Gjøvik av stabelen? – 29. september til 1. oktober er datoene for årets festival. – Hva bør folk få med seg denne gangen av høydepunkter? – Det er flere høydepunkter under festivalen. Vi er så heldige å ha mange restauranter som leverer arrangementer med svært høy kvalitet gjennom hele helga. Vi har et smakstelt hvor du kan bli kjent med det som er av akevitter, og i år også akevitt-cocktailer. Også blir det matmarked, omvisning på HOFF og ikke minst den gode festivalstemningen. – Hva er det å si om årets akevittelt? – Det blir kjempebra. Vi har mange påmeldte allerede, og det er veldig tidlig sammenlignet med tidligere år. Folk er klare for å komme seg ut og vise frem akevittene sine. – Og underholdningen? – Kan ikke si det ennå, men hvis alt faller på plass som tenkt, blir det to veldig bra band i teltet i år. – Blir det eget tog fra Oslo? – Det blir eget akevitt-tog på fredag kl. 12:03 med underholdning, mat og smaking, akkurat slik man har blitt vant til gjennom årene. I år kommer vi dessuten også til å oppfordre til å ta en dagstur til festivalen på lørdagen. På kl. 09:00-avgangen fra Oslo blir det pølsetog og åpen retur. – Er det fremdeles ledige hotellrom å få tak i? – Foreløpig er det rom å få, men vi vet at det blir utsolgt ganske tidlig, så hvis man vet at man skal på festival kan det være lurt å bestille rom nå. – Hvor mange besøkende regner dere med om været blir det beste? – Da regner vi med stor-oppmøte og håper på rekord. ALLE SKAL TIL GJØVIK … Akevittfestivalen på Gjøvik er et «must» for mange. Så hva er status i Mjøsbyen akkurat nå? Jeg ringer … FOTO: HEDDA JØRGENSEN Mar i anne Aashaug – Takk for praten, da gjenstår det bare å ønske alle velkomne! Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit Enkefru Køhler var «en vakker og sjarmerende kvinne med sjelfulle øyne». Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit er den eneste norske akevitten hvor det med sikkerhet kan dokumenteres en tilknytning til en kvinne, både i forhold til resept og produksjon. Da får en se litt stort på det når innholdet i flasken er basert på 90 prosent kornsprit, ti prosent potetsprit og fravær av fatlagring. Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit er tilsatt karve og fennikel, samt destillat av røkt malt. Akevitten inneholder også litt fusel for å skape kompleksitet og den rette historiske smaken. Akevitten er ikke fatlagret, men tilsatt litt farge for å etterligne brennevinet på den tiden. Med andre ord en historisk og unik akevitt, produsert av Atlungstad Håndverksdestilleri i samarbeid med Norske Akevitters Venner – region Stavanger. Atlungstad Enkefru Køhlers Aquavit er en blanding av et 6- og 7-gradigt brennevin (den tidens måleenhet). Dette tilsvarer en blanding av 37/38 volumeprosent og 42 volumprosent, – med andre ord den har et sammensatt krydderbilde med karve, anis og fennikel og lett røykpreg. Og smaken? Fyldig, krydder med lett røykpreg. Historien om enkefruen finner du på våre hjemmesider.

22 AQUAVIT 2|2022 Årets vinner er en pådriver for å koble den norske akevitten til norsk mat og norsk øl, men også til andre deler av norsk kulturarv. Dette har hun vist for eksempel gjennom å inkludere norsk akevitt i spennende oppskrifter på både julekaker og akevittgelé, men også i håndarbeid. Hun har vært pådriver for at det nå er laget strikkemønster til en egen akevittgenser, og har også sørget for at det finnes mønster til både flaske- varmer og sitteunderlag – selvfølgelig med norsk garn. Det viktigste bidraget er likevel kandidatens engasjement i fru Catharina Lysholm. Gjennom mange år har hun vært primus motor for å samle akevittglade damer til feiring av en av de viktigste kvinnene i norsk akevitthistorie på dødsdagen 9. desember, et arrangement det går gjetord om og som stadig blir mer populært. Hun har på denne måten vist at kvinner i aller høyeste grad også er interessert i akevitt, og gitt dem et arrangement på deres egne premisser. Årets vinner av Eske Bille-prisen er Nina Margrethe Bøhnsdalen.» Eske Bille-prisen Eske Bille-prisen ble innstiftet av den nå nedlagte Directionen for Bergens Aquavitens Fremme i 2019 og vil bli delt ut hvert år til og med 2031 – på femhundreårsdagen for Eske Billes brev til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros 13. april 1531. Prisen deles ut til en person som har gjort seg bemerket i forhold til å fremme akevitt og norsk mat- og drikkekultur. Jury for prisen er presidentskapet i Norske Akevitters Venner i samarbeid med Norske Akevitters Venner – region Bergenhus. Pris- utdeler er kommandanten på Bergenhus festning og prisutdelingen støttes av Anora som produserer akevittene Bergens Aquavit 1818 og Hanseaten. Prisen består av diplom, kopi av Eske Billes brev, samt akevittene Bergens Aquavit 1818 og Hanseaten. Eske Bille-prisen for 2022 ble delt ut ved en høytidelig seremoni i Håkonshallen i Bergen, onsdag 20. april 2022. Prisvinner var Nina Margrethe Bøhnsdalen, mangeårig styremedlem i Norske Akevitters Venner og bosatt i Stavanger. Prisutdeler var kommandør Erik Alf Bøe, kommandant på Bergenhus festning. I juryens begrunnelse står det følgende: «Årets vinner av Eske Bille-prisen har gjennommange år viet fritiden sin til akevittens fremme, både lokalt og nasjonalt. Dette er en dame som, med egen interesse og engasjement som verktøy, evner å engasjere stadig nye akevittvenner, og har flere ganger vist at det er mange flere veier inn i akevittens verden enn kun med akevitt og julemat. FOTO: LARS OLE ØR JASÆTER Gammel Opland jubilerer ESKE BILLE-PRISEN 2022 TIL Nina Bøhnsdalen «Historien til Opland begynte da bønder fra bygdene rundt Gjøvik gikk sammen om å lage et eget brenneri i Gjøvik by for å sikre avsetning på poteter.» Som et eventyr Det er som starten på et eventyr, og kanskje er det akkurat et det er også. Det hele begynte på Gjøvik, men Gammel Opland Aquavit ble først til da brenneriet etablerte sin egen destillasjon på Vaterland i Oslo. Det skjedde i 1872. Siden den gang har akevitten gått sin seiersgang og blitt en av klassikerne, en elsket akevitt som forbindes med høytider og tradisjon, men som også er blitt en erfaren cocktailingrediens i verdens hippe barer. En akevitt som stadig vinner nye venner, ikke bare her hjemme, men også som eksportartikkel til fjerne kontinenter. Jeg ringer til Atle Minothi hos Anora for å høre mer om jubilanten, og hvordan 150-åringen skal markeres. Minothi husker du som tidligere president i Norske Akevitters Venner og deretter som akevittens ambassadør hos Arcus. Nå er Arcus blitt til Anora, men produksjonen foregår fremdeles på Gjelleråsen og Atle er stadig på post. Intervjuet med Anoras akevittambassadør, Atle Minothi, finner du på våre hjemmesider. https://norsk-akevitt. org/gammel-oplandjubilerer/

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy