AquaVIT nr. 2 - 2023

2 AQUAVIT 2|2023 Utgiver: Norske Akevitters Venner Aquavit utkommer fire ganger årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org Korrekturleser: Kai Kristiansen E-post: kai.kristiansen@gmail.com Design: Merkur Grafisk as Trykk: Merkur Grafisk as Opplag: 7500 trykte eksemplarer Redaksjon avsluttet: 23.05.2023 Forside: Monica F. Johannessen www.norsk-akevitt.org President: Elisabeth Gjestland Telefon: 991 66 016 E-post: elisabeth@norsk-akevitt.org Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/Lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud, 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 00 E-post: post@norsk-akevitt.org ISSN 1894-986X SNART ER ALLEREDE HALVE 2023 BAK OSS, og når du leser dette er vi snart på vei inn i en god og velfortjent sommerferie. Selv om akevittsesongen tradisjonelt er på andre siden av sommerferien, har det skjedd mye spennende dette halvåret: flere regioner har jubilert, nye akevitter har kommet på markedet, vi har feiret akevittens dag, og ikke minst har vi gjennomført årets Akevitting. JEG VIL GJERNE sende en stor takk til alle som har bidratt i gjennomføringen av årets Akevitting. Det er gøy å møte igjen dere som er med hvert år, og ikke minst setter jeg stor pris på å møte nye tillitsvalgte som stiller gode spørsmål og kan bidra med nye perspektiver. I år snakket vi mye om hvordan foreningen vår skal utvikles videre, og dette gleder jeg meg til å ta fatt på i tiden som kommer. DET VIKTIGSTE for oss er likevel regionene og deres arbeid lokalt. Mange nærliggende regioner har gode, etablerte samarbeidsrutiner, mens andre ligger så langt unna andre at det ikke er like enkelt. Deling av kunnskap og erfaringer på tvers av alle regioner vil bli viktig fremover, og vi håper på å kunne gjøre det enklere å dra nytte av hverandre, selv om man holder til i hver sin ende av landet. NESTE ÅR faller Akevittinget på selveste akevittens dag, og vi skal møtes hos region Vestfold. Det gleder jeg meg til! OGSÅ I ÅR har et smakspanel testet årets sommerakevitter, og ikke uventet var det mange gode alternativer å velge mellom. Det lover godt for lange sommerkvelder med grillmat, sjømat og akevittdrinker. TIL SLUTT vil jeg igjen få gratulere Anne-Lise Mellbye med årets Eske Bille-pris i Bergen. Det er alltid hyggelig å få være med på å dele ut pris, spesielt når det er til våre egne. MED ØNSKE OM EN RIKTIG GOD SOMMER, Elisabeth PRESIDENTEN HAR ORDET Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post til redaktøren: sjur.harby@norsk-akevitt.org. En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Datoer for innlevering av stoff i 2023: 3: 01. september | 4: 27. oktober Forfatterinstruks FOTO: MARIELL MIDTBØ BØYUM Medlem av ELISABETH GJESTLAND president NO - 1430 SVANEMERKET Kjære akevittvenner

2|2023 AQUAVIT 3 SIDE 3 Prisutdeler var kommandør Erik Alf Bøe, kommandant på Bergenhus festning. I juryens begrunnelse står det følgende: «Årets vinner av Eske Bille-prisen er en kvinne som gjennom et langt liv har gjort en særdeles viktig innsats for at akevitten har den posisjonen den har i Norge i dag. Anne-Lise Mellbye har brukt store deler av livet på å fremme norsk mat og norsk akevitt. Dette har hun gjort både i form av foredrag, bøker og arrangementer, som prosjektleder for Norges deltakelse på Internationale Grüne Woche i Berlin, og med en sterk stemme i den norske offentligheten. Som en av initiativtakerne til Norske Akevitters Venner, og som foreningens første president, har hun lagt grunnlaget for en folkebevegelse med ett mål for øyet: Å bevare og videreutvikle den norske mat- og drikkekulturen. Hun har, siden stiftelsen i 1999, engasjert seg høyt og lavt og i alle deler av landet, for å spre kunnskap, kjærlighet og glede rundt de norske akevittene. Men selv om akevitten er det viktigste, så har Anne-Lise bestandig vært opptatt av at den også skal nytes sammen med mat. Hun har hele tiden vært tydelig på at maten og matkulturen skal med, og har med det trolig også gjort mye for den norske matkulturen, og med hvordan vi i dag ser på norsk mat og drikke som en helhet. I over 20 år har Anne-Lise vært en samlende kraft i Norske Akevitters Venner. I tillegg til å ha vært med på å bygge opp foreningen, har hun bidratt sterkt til fornying av den, også etter hun gikk av som president. Hun er fremdeles aktiv som foredragsholder og som inspirator og motivator for alle som vil tale den norske akevittens sak. Alle venner av norsk mat og drikke har mye å takke årets vinner av Eske Billeprisen for, og vi gratulerer Anne-Lise Mellbye.» n ESKE BILLE-PRISEN 2023 TIL ANNE-LISE MELLBYE Eske Bille-prisen for 2023 ble delt ut ved en høytidelig seremoni i Håkonshallen i Bergen, torsdag 13. april 2023. Prisvinner var Anne-Lise Mellbye, den første presidenten i Norske Akevitters Venner. TEKST OG FOTO: LARS OLE ØRJASÆTER Eske Bille-prisen Eske Bille-prisen ble innstiftet av den nå nedlagte Directionen for Bergens Aquavitens Fremme i 2019 og vil bli delt ut hvert år til og med 2031 – på femhundreårsdagen for Eske Billes brev til erkebiskop Olav Engelbrektsson i Nidaros 13. april 1531. Prisen deles ut til en person som har gjort seg bemerket når det gjelder å fremme akevitt og norsk mat- og drikkekultur. Jury for prisen er presidentskapet i Norske Akevitters Venner i samarbeid med Norske Akevitters Venner – region Bergenhus. Prisutdeler er kommandanten på Bergenhus festning og prisutdelingen støttes av Anora som produserer akevittene Bergens Aquavit 1818 og Hanseaten. Prisen består av diplom, kopi av Eske Billes brev samt akevittene Bergens Aquavit 1818 og Hanseaten. FOTO: EL I SABE TH GJ ESTLAND Anne - L i se Me l lby mot tar Eske B i l l e -pr i sen i Håkonsha l l en

Gro Røde er kveldens husvert og er formidlingsleder ved Arbeider- museet. Vi er på Sagene i Oslo, i det som en gang var tekstilindustriens hjerte i byen. Akerselva kaster seg utfor Hjulafossen like ved. Knud Graahs spinneribygninger er nærmeste nabo, Beierbrua og HønseLovisas hus et steinkast unna. Har du lest Oskar Braatens (1881-1939) bøker, skjønner du hva jeg snakker om. Arbeider- museet ligger i det tidligere apoteklokalet. Falken, het det. Falken apotek. Siden ble det lokaler både for Det Hvite Bånd og en avholdskafé her. Og nå i våre dager, et museum for byens industriarbeiderkultur. Velkommen til Arbeidermuseet Gro ønsker velkommen og forteller om museet, huset og bygningsmiljøet her ved Akerselva. På bakrommet romsterer Lars Ole Ørjasæter med flasker og glass. Testpanelet teller fem stykker som nett- opp nå benker seg rundt bordet. Der står også spyttebakken og en mugge med vann til å skylle munnen med. Vi er straks klare. VI TESTER ÅRETS SOMMERAKEVITTER Bord og stoler sjaues inn i lokalet. Om litt kommer de andre. Årets sommerakevitter skal blindtestes. Av dem er det 12 stykker og kravet er at de skal ha «sommer» i navnet. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY SOMMERENS AKEVITTER 4 AQUAVIT 2|2023 Hans I ngi Råhe im Tr yggvason sve i ver l et t på g l as set før han s t i kker nesa bor t i .

2|2023 AQUAVIT 5 De fem Hvem som er årets testpanel? Ingun Lillebo Johnsen kommer fra region Oslo Øst, Hans Ingi Råheim Tryggvason fra region Asker og Bærum. Han er tidligere medlem av presidentskapet. Så er det Inger-Mari Strand (region Asker og Bærum), Kaja Moreite Nørholm Tiderholt (Fyret Mat & Drikke på Youngstorget), samt Knut Koppang. Fra presidentskapet. Alle er folk med et kjærlig forhold til norsk akevitt. Tausheten senker seg Lars Ole har lagt ut skjemaer og penner i forkant. Første pulje med tre glass står foran dem. Hvert glass rommer 2 cl. Akevittene testes fra venstre mot høyre og er nummerert fra én til 12. Panelet skal bedømme lukt, smak, farge og hva akevitten kan passe til av mat. I tillegg skal de gi ut poenger, teoretisk på skalaen fra 1 til 100, men i praksis fra vel 70 poeng og oppover. Vi testet disse akevittene (her i alfabetisk rekkefølge): - Atlungstad Sommer Aquavit - Bivrost Midsumarblot - By Brenneri Sommer - Camping Sommer Akevitt - Fandens Fiesta Sommerhøytidsakevitt med sitron - Fandens Sommerflørt - Gilde Sommer Aquavit - Hellstrøm Sommer Premium Batch #1 - Inderøy Brenneri Sommer Aquavit - Komiteens Gla’sommer - Løitens Sommer Aquavit - Aasgaard Strandsakevitt (som var fjorårets vinner og derfor også ble med i årets test)

6 AQUAVIT 2|2023 Alvoret Tausheten og alvoret senker seg brått ved bordet. Det er stillere i år enn i fjor da vi var i den gamle tollboden ved Porsgrunn Bymuseum (AquaVIT nr. 2-2022). Kaja snuser på det første glasset, sveiver det forsiktig rundt, mens Lars Ole drar en historie fra fjorårets test. Hun synes det smaker dill og anis av akevitten. «Fin til reker og skalldyr», skriver hun og føyer til: «Forsvinner litt fort». Hun gir den 85 poeng. - Jeg er egentlig ikke så glad i taffelakevitter, sier hun halvt nede i glasset. - Jeg pleier å like dem rundere. Fyret, som hun driver i balustraden på Youngstorget, har passert 470 ulike akevitter i hyllene nå. Kaja har lang erfaring med akevitt og Fyret er et vann- hull for akevittelskere, men ikke bare for dem. Også folk med øre for musikk og lun stemning søker hit. Notater Flere i panelet griper fatt i pennene og noterer. Knut sier at den første kandidaten kjennes fyldig og lurer på om det kan skyldes at den er krydret med dill. Inger-Mari opplever de tre som totalt forskjellige, men klarer ikke å identifisere noen av dem ved navn. Ingun merker seg også det første glasset og beskriver smaken som «blomsteraktig», mens Hans eller Hansi, som han kalles, lurer på om det er stjerneanisen som kommer tilbake i ettersmaken. Han synes den stikker litt og gir den 88 poeng. Gro Røde I nger -Mar i St rand Knut Koppang Pane l et bes to av fem per soner som a l l e bl e pl as ser t ved samme bord. Akev i t tene bl e ser ver t pu l j ev i s t re og t re g l as s .

2|2023 AQUAVIT 7 Dillkvast i munnen Jeg spør dem om glass nummer to. Knut sier at den akevitten dufter av sitrus. Hansi derimot opplever den som om han skulle ha fått en kvast med dill i munnen, at den umiddelbart gir en fornemmelse av sol og sommer. Han korrigerer seg selv til «dillkvast med en sitronskive» Ingun er enig i at det er mye dill i den. Kaja kommenterer at ikke to ganer er like. - Hva med det tredje glasset? Kommentarer til det? - Den må passe utmerket til skalldyr, sier Knut. - God til krabbe, presiserer Ingun. - Litt pepperaktig, supplerer Hansi og synes han kjenner en anelse av einebær også i den. Kaja synes det er vanskelig å dele ut poeng. Lars Ole varsler ny runde med glass. Vi er godt i gang. Det løsner Det er fremdeles forholdsvis taust her, men litt etter litt løsner tungebåndene. Slurkene er bittesmå og mange av dem glir ned i stedet for å havne i spyttebakken. - Nummer fire lukter gummistrikk, sier Ingun og ler. Hun gir den 70 poeng uten videre kommentarer. Kajas ansikt derimot, skjærer en grimase og synes den smaker litt beskt. «Jaggu usikker på hva jeg synes», skriver hun, men gir den likevel 80 poeng. Nummer fire er definitivt ikke for henne. Det samme gjelder Knut. «Bilpolering», skriver han og opplever smaken som ubestemmelig. Nummer fem derimot, Arbeidermuseet Arbeidermuseet i Oslo ble etablert i 2013 som en del av stiftelsen Oslo Museum og forteller historien om hvordan byen ble industrialisert fra begynnelsen av 1840-årene. Utviklingen konsentrerte seg særlig langs Akerselva, der fossefallene ga kraft til de nye fabrikkene. Store bedrifter som Christiania Seildugsfabrik (etablert 1856) og Hjula Væverier (1855) sysselsatte, sammenmed dusinvis av andre virksomheter, mange tusen arbeidere. De fleste av dem bodde i gangavstand til fabrikkene. Er du nysgjerrig på datidens boligforhold, kan du besøke Sagveien 8, der den tre-etasjes tømmerbygningen «Brænna» fra 1848 er bevart. En av leilighetene her er innredet slik den kan ha sett rundt 1920. Arbeidermuseet er åpent og gratis for publikum hver lørdag og søndag. I tillegg kan du delta på byvandringer i museets regi. Hver tirsdag kl. 18:00 kan du følge med på Oslo Museums «Kjenn din by», historiske byvandringer. Hver torsdag kl. 12:00 arrangeres dessuten «Maries tur» hvor du følger i fotsporene til fabrikkjenta Marie Olsen, forfatteren Oskar Braatens mor. Alle turene er gratis og tilbyr ulike temaer fra byens historie. Arbeidermuseet ligger i lokalene til det tidligere Falken apotek på Sagene, et område som i dag regnes som en av byens idyller. I Hønse-Lovisas hus et steinkast unna, er det muligheter for å strekke på beina og få seg litt mat og drikke. Smaken av Oslo Hva kan fotografier fortelle om hovedstadens matkultur? Torsdag 11. mai åpnet Bymuseet sin utstilling «Smaken av Oslo» i lokalene på Frogner. Hva spiste vi før? Hva spiser vi nå? I hvilke sammenhenger inngår maten og hva forteller mat og måltid om tiden og byen? Utstillingen består av rundt 100 fotomotiver og er supplert med kulturhistoriske tekster. Utstillingen vil stå frem til 19. mai i 2024

8 AQUAVIT 2|2023 skårer høyt hos ham. «Sitrus», skriver han både på lukt og smak. «Velegnet til sjømat, særlig reker og krabbe». Slik fortsetter det. Hoper seg opp Glassene hoper seg opp foran dem. Lars Ole serverer og fotograferer, jeg fotograferer og noterer. Gro har trukket seg tilbake til siderommet og overhører kommentarene derfra. Inger-Mari vifter aromaen fra glasset inn mot nesa. - Pussig ettersmak på nummer fem, sier hun. - Overraskende, utdyper hun. Hansi, tømmer resten av et glass oppi i spyttebakken og noterer seg ferdig med denne puljen. Det går unna med vann. Det er viktig å skylle munnen mellom hver akevitt. Neste runde - Klar for neste runde? Lars Ole kikker på bort på dem. Så henter han tredje pulje med glass og skyver de andre innover på bordet. Kaja løfter glass nummer sju og spør hva dette kan være. Akevitten er strågul, har mye dill i seg, men også søt sitrus. Kjennes smaken litt kunstig? Hun skriver det. Nummer åtte derimot bringer henne høyt opp på poengskalaen. - Nummer sju har nesten for mye smak, kommenterer Knut. - Veldig mye dill. Nummer åtte begeistrer ham også. «Behagelig, ikke for spiss ettersmak», skriver han og gir den hele 95 poeng. - Denne passer til sjømat. Reker og krabbe, sier Inger-Marie. Også hun er raus med poengene. Litt appelsin? Hansi jobber konsentrert og sier ingenting. Systematisk tar han hvert glass, lukter, smaker og noterer. Nummer åtte har litt appelsin i seg, har den ikke? De andre gir sin tilslutning og mener at den fint kan klare seg uten mat. Sitron og appelsin, veldig god, sies det. Stemningen har steget mange hakk. Etter en time er det lite somminner om taushet. - Nummer sju lukter som et rekesmørbrød, sier Ingun. - Som har stått lenge fremme, sier Kaja. Det høres ikke ut som om de mener dette som et kompliment. Siste runde Så er vi kommet til oppløpssiden og siste pulje med glass settes frem. Lars Ole spør om de er slitne. Det nikkes forsiktig, dette er konsentrasjonsarbeid. Hansi noterer «lys strå» om fargen på nummer ti og foreslår skalldyr som matfølge. Nummer 11 har en bløt smak med en ettersmak av ingefær. Han er usikker og setter et spørsmålstegn bak det med ingefær. Knut kjenner en tydelig sitronsmak på nummer ti og mener den kan egne seg godt til både øl, fisk og kylling som mat. Og nummer 12, aner han et hint av fusel? And the winner is …. Vi sier oss ferdig. Skjemaene samles inn, og Lars Ole spør om det er én av akevittene som skiller seg ut? Han kikker på dem. - Nummer åtte, kommer det fra Knut. - Nummer ni, sier Inger-Mari. Hansi gir sin tilslutning til begge, men lander likevel på nummer åtte som den beste. Ingun og Kaja trekker også frem den. Når jeg gjennomgår poengskjemaene etterpå ser jeg at tre av dem har gitt dette glasset 95 poeng, de to andre 94 poeng. Med andre ord, de er ganske sikre i sin dom. Summert skårer nummer åtte 473 poeng. Det gir et snitt på 94,6 poeng. Men hvilken akevitt gjemmer seg i glass nummer åtte? Lars Ole henter alle de 12 flaskene og løfter frem vinneren. Inderøy Brenneri Sommer Aquavit står det på etiketten. Inderøy Brenneri Sommer Aquavit har trukket det lengste strået i år. Løitens Sommer Aquavit kom tett etter med et snitt på 92,8 poeng og tredjeplassen gikk til Gilde Sommer Aquavit med 88,2 poeng. n Lars Ole henter alle de 12 flaskene og løfter frem vinneren. Inderøy Brenneri Sommer Aquavit står det på etiketten. Inderøy Brenneri Sommer Aquavit har trukket det lengste strået

2|2023 AQUAVIT 9 Vi sitter ved ett av de runde bordene og er seks stykker. To kommer fra Grue i Solør, én fra Lillehammer, en annen fra Hamar. Så er det Lars-Roar Holte fra presidentskapet i Norske Akevitters Venner sentralt. Han sitter og småleser på talen han skal holde senere i kveld, mens jeg selv diskret gjør notater om folk og stemning. Det står ikke på vårværet og det er ingen mangel på gratulanter da 50 gjester benker seg rundt bordene her i restauranten denne lørdagsettermiddagen. Også ute har sommeren sendt sine hilsninger til jubilanten, men alle vet at et værskifte er rett rundt hjørnet. Forventningene er til å ta og føle på. Ikke minst fordi også Atlungstad Hedmark Aquavit snart skal presenteres og prøvesmakes. Produsert i anledning jubileet – i håndverksdestilleriet noen meter unna. Den har ennå ikke nådd Vinmonopolets hyller og er ukjent for de fleste av oss. Den har fått navnet etter det tidligere fylket Hedmark og regionens geografiske nedslagsfelt. Hedmark skal gjenoppstå, om enn bare i flytende form. President Else Ormaasen er mest spent av oss alle. Hun har hektiske roser i kinnene. Jubileums- akevitten er hennes idé. Når vi går til bords, står flasken fremdeles gjemt under en serviett. JUBILEUM 20 ÅR Stemmesurr, latter, registrering og bonger. Mange mennesker. Feststemte. Region Hedmark markerer sitt 20-årsjubileum. Vi skriver lørdag 22. april på Atlungstad Brenneri. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Fakta om Norske Akevitters Venner, region Hedmark Etableringsår: 2003 Nedslagsfelt: Dekker hele det tidligere Hedmark fylke Antall medlemmer: Ca 558 President: Else Ormaasen

10 AQUAVIT 2|2023 Det er også Else som ønsker velkommen før hun gir ordet videre til kveldens dirigent og ordstyrer, Fridthjof Tokstad Platou. Han har med seg en kubjelle for å holde styr på oss. Det er mange inviterte, får vi vite. Naboregioner i vest, nord og sør, Atlungstad Brenneri selvfølgelig, medlemmene, Røhne Bryggerhus i Stange som har bidratt med røkt malt til akevitten, Anora på Gjelleråsen og Løiten Brænderi Opplevelse (Gotmar Rustad, for den som er i tvil). Menyen er trykt opp og lagt ut på kuvertene. Vi har mye godt i vente. Spesialkomponert meny for anledningen med sukkersaltet ørret, akevittemulsjon, vaktelegg og ørretrogn til forrett, helstekt kalvefilét, brenneripotet, gulrot, løk, spinat og trøffelsaus til hovedrett, bærterte til dessert. Øl og akevitt som drikkefølge. Vin eller alkoholfritt til den som står over. Talene er mange i løpet av kvelden. Halvor Heuch fra Atlungstad Håndverksdestilleri forteller om veien frem for Atlungstad Hedmark Aquavit, men starter med en hyllest til brenneriet og historien det representerer. Ikke bare historie, men også fortid som fremtid. Gulrøtter kan vi også lage akevitt av, sier han, og jordskokk. Av den dyrkes det mye av på Hedemarken. Den norske akevitten er både tradisjon og fornyelse. Det gjelder også Atlungstad. Men hva med Atlungstad Hedmark Aquavit? Det er en klassisk akevitt, i slekt med dem vi kjenner så godt fra før. Det er litt av poenget, et jubileum er gjerne tradisjon, smaksatt med historie og et hint som peker fremover. Den er gyllen på farge, fatmodnet selvfølgelig og kryddersatt med fennikel, karve og røkt malt. Blant annet. Han introduserer Erling Vold fra det lokale Røhne Bryggerhus i Stange. Det er de som har røkt malten. Så hever vi glassene og smaker. Folk snuser, nipper til glasset, smaker forsiktig og kommenterer. - Dufter skarpt, sier én ved bordet. - Ikke så skarp som jeg trodde, sier en annen som har tatt den første smaken. - God, sier en tredje. - Lukter litt røyk, gjør den ikke? - En søtlig duft, er det også en som kommenterer. Mens folk er opptatt med glassene sine, kommer akevittambassadøren, Atle Minothi, listende inn fra sidelinjen, straks klar til å hylle jubilanten og overrekke en flaske med Løiten akevitt. Også den komponert for anledningen, en blend av Løiten Linie, Løiten Jul og Løiten At l e Mi noth i (Anora ) hadde med seg t re l i ter Lø i ten t i l j ubi l anten . Det var mange som gratu l er te j ubi l anten denne kve lden .

2|2023 AQUAVIT 11 Brænderi Destillation 150 år, toppet med dråper fra tidligere jubileumsakevitter. Også etiketten er designet for anledningen. Det humres, når han overrekker gaven. En flaske fra konkurrenten Løiten. Tre liter. Lengselsfulle blikk studerer det gylne innholdet. Alle vet at operasangeren Bernt Ola Volungholen skal komme. Han er opprinnelig fra Vallset og har gjort internasjonal karriere, men han har aldri glemt hjembygda si. Nå er han hjemom. En sann akevittvenn er han også. I kveld står han her med gitar og synger viser av Vidar Sandbeck og Alf Prøysen. Ikke bare det, men mest dem. Folk klapper begeistret. To ganger er han fremme og kvitterer med et ekstranummer til slutt. Det er taler mellom rettene. Gotmar Rustad reiser seg og har replikker de foregående talerne. Han forteller om forestillingen «En akevisitt» som han personlig har spilt 3425 ganger. De fleste i salen har sett den både en og to ganger. Lars-Roar Holte går frem og forteller fra Akevittinget i Oslo samme dag. Forteller at vi nå er en landsdekkende organisasjon med 45 regioner og snart 8000 medlemmer, men at det selvfølgelig er plass til flere. Mange flere. Så følger hilsninger, blomsteroverrekkelser og klemmer fra naboregionene. Brenneridirektør Andrea Jervidalo Jensen er blant gratulantene og løfter frem alle utmerkelsene som brenneriet, kulturminnet og destinasjonen Atlungstad Brenneri har mottatt de senere årene. Samtidig letter hun på sløret om ambisjon- ene videre. Stemningen stiger, kjøkkensjef Tom Vidar Guneriussen klappes frem og hylles for menyen. Atle Minothi takker for maten, men fremdeles er det ikke slutt. Bussen til Hamar går om en time. Bli sittende og hygg dere videre, sier Fridthjof Tokstad Platou. Og det gjør folk. n Meny, program og i nv i tas j on var des i gnet av Ann Avranden og ga ar rangementet et eks t ra l øf t . Bernt Ol a Vo l ungho l en At l ungs tad Hedmar k Aquav i t gj ør seg godt i g l as set .

12 AQUAVIT 2|2023 Innbundet i skinn med bokstaver preget i gull fikk den autoritet bare i kraft av sin vekt og sitt utseende. Bokbinderarbeidet var håndverksmessig utført av det tradisjonsrike firmaet H.M. Refsum i Oslo. Heller ikke forlaget J.W. Cappelen var det noe å utsette på. Klassikeren Skikk og bruk ble et tegn i tiden, et symbol på et samfunn i endring. Starten Det var Elisabeth Gjestland som satte meg på ideen. I hennes barndomshjem har Skikk og bruk i sin originalversjon vært en fast følgesvenn like opp til våre dager. Et verk en slår opp i for råd og veiledning, men trolig også en bok som hentes ut av hylla fordi det er underholdende lesning. Slik har det alltid vært. Skikk og bruk rommer så mye mer enn bare skikk og bruk. Tiden Mer enn 60 år er gått siden utgivelsen og med jevne mellomrom har det utkommet flere bøker innenfor samme sjanger. Randi Bratteli presenterte sin versjon Moderne skikk og bruk i 1985. Samme år og på samme forlag kom også Sissi Porsholt Solbergs Skikk og bruk i selskapslivet, mens Toppen Bech ga sitt bidrag i 1999 med Skikk og bruk. Vett og uvett. Sist ut er journalist Sigrid Sollund som utga sin Skikk og bruk. Praktisk folkeskikk for moderne mennesker i 2021. Men her skal vi holde fast ved originalen fra 1960. Waldemar Brøgger Hvem var egentlig forfatteren den gang? Han het Waldemar Brøgger og huskes både som journalist, forfatter, oversetter, teateranmelder og redaktør av en lang rekke oppslagsverk, herunder Cappelens leksikon i ett bind (1955) og altså Skikk og bruk fem år senere. Som sønn av Anton W. Brøgger, en av kjempene i norsk arkeologisk forskning i mellomkrigstiden, var han et ektefødt barn av landets borgerlige, kulturelle og akademiske elite. Murstein Boken er en murstein på 594 sider. Hjemme i mitt eget barndomshjem, fantes den ikke. Vi nøyde oss med 333 regler for god tone, en lefse av en bok, nærmest et hefte, fra 1950-tallet. Vi leste høyt fra den og lo godt. SKIKK OG BRUK Er det lenger noen plass til en slik bok? Skikk og bruk utkom første gang i 1960 og ble øyeblikkelig en storselger. Men i dag? TEKST OG FOTO: SJUR HARBY BOKOMTALE Gös ta Hammar l und, Dagbl adet s l egendar i ske tegner, i l l us t rer te boken .

2|2023 AQUAVIT 13 Skikk og bruk derimot tronet i manges bokhyller, side om side med andre av tidens populære oppslagsbøker, slike som Musikkens verden, Kunstens verden, Carl Grimbergs Menneskenes liv og historie, samt det uunngåelige konversasjonsleksikonet i 12 bind eller mer. Avleggs? Det er ingen sak å gjøre narr av Brøggers bok. Slik folk kan harselere med Hanna Winsnes´ 12 egg og Henriette Schønberg Erkens skilpaddesuppe, slik kan en også plukke Brøggers situasjonsbeskrivelser og råd ut av sammenhengen og tulle med dem. Men om vi hever oss over tidskoloritten, er han da fremdeles like avleggs og latterlig? Han nevner det selv når han stiller spørsmålet: «Er ikke dette en gammelmodig idé – i slekt med de troskyldige og for sin tid så nyttige håndbøker om takt og tone?» Men nei, som han skriver, dette handler om mestring, om å kjenne seg trygg i situasjoner som i utgangspunktet kan være ukjente, om og omgås mennesker med andre omgangsformer enn den en selv er fortrolig med. Og hvem er ikke usikker iblant? På bestikkets rekkefølge, komposisjonen av en meny, på hvordan du skal takke for maten eller hvem som skal ha hvem til bords og hvor ofte det skal skåles. Og den som skal arrangere bryllup eller forestå en begravelse, har saktens noe å hente i Skikk og bruk fremdeles. Det er slik jeg leser den. Den gir råd. Et rikholdig register gir deg stikkordene. Se på den som et illustrert oppslagsverk. Grundigheten Som bokverk, og dette er min egen betraktning, fortjener den og bli trukket frem fra glemselen av andre grunner også. Grundigheten og bredden i temaer savner fremdeles sitt motstykke i tilsvarende litteratur her til lands. Det pedagogiske grepet overfor leserne er både misunnelsesverdig og forbilledlig. Mye er skrevet med humor eller et smil. Men også bokens grunnleggende idé om at vi trenger kjøreregler for å fungere sammen til hverdag og fest, går neppe av moten med det første. En mandag i januar Da jeg denne mandagen i slutten av januar henter hjem mitt innlånte eksemplar fra Deichmanske bibliotek i Oslo, er det også noe annet som slår meg. Denne boken er lest, for ikke å si utlest. Særlig de kapitlene som omhandler alle former for selskapelig- het er grundig studert. Her er det rikelig med understrekninger og stikkord notert i margen. Akevitt Jeg velger «akevitt» som søkeord og finner seks steder i teksten der den er nevnt spesifikt. Ikke dårlig tatt i betraktning av at akevittens sosiale status som brennevin ikke var nevneverdig høy på 1960-tallet. Det starter på side 196 hvor det handler om glass. I dag ville vi nok være uenig i dette, men den gang var nøysomheten større. Hadde du to sorter glass kunne det «lille glasset brukes til akevitt, (dram) små cocktails, hetvin, brandy og eau de vie». Neste gang vi støter på akevitten er på side 278. Da handler det om de ulike brennevins alkoholprosent, mens ordlisten med forklaringer på side 280 opplyser om det vi alle vet, nemlig at akevitt stammer fra det latinske «aqua vita» og betyr «livets vann». Oppslagene ellers handler om likheter og forskjeller på de nordiske akevittene. Og mer oppmerksomhet får ikke akevitten i Skikk og bruk. Fotoserier Men bare så det er sagt: Skikk og bruk er ikke bare tekst, men et rikt illustrert bokverk med tegninger og fotografier. Et eksempel på dens pedagogiske tilnærming er fotoseriene som handler om å håndtere Hvordan spi ser du en suppe kor rekt ? Boken gi r råd s teg for s teg.

14 AQUAVIT 2|2023 det som i 1960 ble oppfattet som vanskelig eller fremmed mat. Slik som å spise artisjokker eller østers. Sekvensen «spaghetti – ny populær hverdagsrett i Norge» og «hva er god og dårlig bordskikk?» forteller ikke bare om at vi sto på terskelen til en global matkultur, men også at kunnskap er makt ved bordet. Den som behersker teknikkene, behersker også selskapet. Så kan man heller smile av kravene til den som skal spise suppe eller diskusjonen om frokostegget skal skalperes eller halshugges. 1960-tallet Tidspunktet for utgivelsen var neppe tilfeldig. 15 år var gått siden verdenskrigen. Et delt Europa slikket fremdeles sine sår, mens Amerika hos oss i vest vokste frem til å bli det nye forbildet, både kulturelt og økonomisk. Marshall-hjelpen hadde fått økonomien i gang igjen og ved inngangen til 1960-tallet sto også bilrasjoneringen for fall. Selv om bolignøden var stor, ikke minst i byene, flyttet folk fra nord til sør, fra bygd til by. Norge hadde fått sine første drabantbyer og filmen Støv på hjernen fra 1959 gikk fremdeles for fulle hus. Det var et samfunn i endring. Gamle normer sto for fall. Folkeopplysning Var det flere tegn i tiden? Å jada. Folkeopplysningen sto sterkt og Skikk og bruk må sees i lys av dette. Likhetsidealet sto høyt i kurs og samfunnslagene skulle smeltes sammen til ett folk. Med kunnskap skulle landet bygges og sosialdemokratiet styrkes. I Arbeiderpartiets program for Stortingsperioden 1958 til 1961 het det for eksempel at: «… vi i årene framover må ta et særlig stort løft når det gjelder undervisning, utdanning og forskning. Innsatsen på dette området vil bli avgjørende for vår evne til å følge med i den kulturelle og økonomiske utvikling i verden». Bøker ga status og tre meter skinnbind var i mange hjem like mye en interiørdetalj som et uttrykk for en reell litterær interesse. Gerhardsen Etter turbulente år før og under krigen, er også politisk stabilitet et nøkkelord når vi skal beskrive ti-årene etter krigen. «Statsminister» i denne perioden ble nærmest synonymt med Einar Gerhardsen. Ingen dans på roser Men bare rosenrødt var det ikke. Da Skikk og bruk utkom var også etterkrigstidens ungdomsopprør i emning. Dette er ti-året for etterdønningene av Koreakrigen, for Vietnamkrigen, for pop- og rock, for seksuell frigjøring, kvinners rettigheter, men ikke minst, det massive ungdoms- og studentopprøret. De borgerlige dyder sto for fall og husmorrollen ble i løpet av dette ti-året latterliggjort. Forfatteren selv opplevde samtiden som en «formløs tid». Bidragsytere Skikk og bruk er et imponerende verk. Med seg hadde Brøgger en lang rekke av samtidens kjente navn og fagpersoner, slik som Odd Brochmann (arkitekt), Werna Gerhardsen (statsministerfrue), Torolf Prytz (gullsmed) og Eva Nordland (pedagog). Oppramsingen av bidragsytere fyller nesten en side og borget for verkets kvalitet. Og som tegner fikk han med seg Dagbladets legendariske Gösta Hammarlund. Norsk mat Skikk og bruk representerer heller ingen nedlatende holdning til vår tradisjonelle Hvordan gr iper en spaghet t i an? Boken utkom i en t i d der nor sk matku l tur var i endr i ng.

2|2023 AQUAVIT 15 mat- og drikkekultur. Tvert imot hever Brøgger fanen og skriver at Norge på det kulinariske område har «frembrakt en rekke ypperlige ting – fra rakørret og fenalår til silderetter og lutefisk». Og som vi selv ofte påpeker i Norske Akevitters Venner, til norske matspesialiteter er det øl og dram som passer best. Skikk og bruk i vår tid I et essay fra 2003 etterlyser statsviteren Erik Lundesgaard et Skikk og bruk for vår tid: «Vi trenger et bokverk som viderefører Waldemar Brøggers ånd», skriver han. Et verk «som knytter hans visjoner til vår tid, som gir oss kompass i tåkeheimen, som bringer oss ut av vår rådvillhet, som gir hjelp til selvhjelp, som definerer det kunstige som det naturlige, som frigjør oss fra våre kvaler, som lærer oss notene før vi kan improvisere og la tonene løpe fritt, og som igjen gjør krav på hedersplassen i bokhyllen». Og kanskje har Brøgger rett når han skriver at bare gjennom kunnskap om formene, blir vi frigjort fra dem. n Under s t rekn i nger og notater i margen v i ser at boken er l es t et ter t r ykke l i g. Tidspunktet for utgivelsen var neppe tilfeldig. 15 år var gått siden verdenskrigen

16 AQUAVIT 2|2023 Tradisjonen forteller at det var sprit om bord i seilskuten «Throndhjems Prøve» som i 1805 passerte Ekvator på vei til Australia. Spriten fanget ingen interesse der og ble med tilbake til Trondheim. Da ble det oppdaget at kvaliteten på spriten var vesentlig forbedret både i smak og farge. I 1807 kom den på markedet. Og der har den vært siden. I mange år var det mye hemmelighold rundt hva sjøreisen gjorde med denne akevitten. «Lysholm Linie Aquavit» ble på 1800- tallet også solgt i utlandet, og for å kunne skille seg ut blant alle andre merker, fikk Lysholm laget en trompetlignende flaske på 0,3 liter. En slik original flaske finnes hos Arcus i Nittedal. Slike flasker er nok utrolig vanskelig å finne i markedet, men at det finnes noen fortsatt er ganske sikkert. Jeg så en slik flaske et sted ute i Europa for en del år siden, men den var ikke til salgs. Svært begrenset opplag I 1997 fant Arcus ut at de ville forsøke å gjenskape denne flasken og Hadeland Glass- verk fikk i oppdrag å lage 1000 flasker. Flaskestørrelsen ble oppjustert til 0,5 l. Flaskene ble fylt med den aller beste linjeakevitten og solgt med en lerretspose på utsiden av flaskene. Prisen den gang var ganske høy, så det fantes flasker å få tak i en god stund etter lanseringen. Flaskene var ikke nummererte, og det har ikke vært mulig for meg å få klarlagt om alle de 1000 flaskene ble benyttet. Ti år senere var det igjen tid for en ny trompetflaske. I 2007 var «Lysholm Linie Aquavit» 200 år og det ble produsert et begrenset opplag på 500 flasker til jubileet. Flaskene ble solgt i en trekasse pent dekorert med teksten «200 år over linien 1807 – 2007», samt akevittens symbol. Trekassen så ganske pen ut, men var strengt tatt en ganske enkel produksjon. Heller ikke denne utgivelsen var med nummererte flasker. Prisen den gang var kr 999,90. Allerede året etter i 2008 kom det enda en trompetflaske, denne gangen til ære for Bocuse d´Or Europe. Da ble kvalifiseringen til arrangementet for Europa avholdt i Stavanger med Geir Skeie som vinner. Samme mann vant den internasjonale konkurransen i 2009. Flasken ble da igjen solgt i en lerretspose utenpå flasken og med Bocuse d´Or Europe inngravert på flasken. Flaskene var ikke nummererte. Prisen på flasken var kr. 2 000. Uviss auksjonsverdi Etter det har det ikke kommet flere trompetflasker. Det betyr at de tre som kom i denne tiårsperioden er blitt ettertraktede samleobjekter. Særlig mange flasker har det ikke vært å se og det er vel liten grunn til å tro at det blir noe bedre i årene som kommer. Hvordan verdien er på disse flaskene i dag, er det ikke lett å si mye om. Det hele vil avhenge av hvor mange som er villig til å delta i en eventuell budkamp når slike flasker dukker opp på Blomqvists auksjoner. Mine tre flasker har holdt seg aldeles utmerket gjennom de årene som har gått siden lanseringen. Noen avgivelse av en andel til englene, er det ikke mulig å se. Om noen er nysgjerrig på hvordan disse akevittene smaker, så finnes det fortsatt noen svært få slanter igjen hos Fyret Mat & Drikke på Youngstorget i Oslo, men til en høy pris. n – et ettertraktet samlerobjekt «Lysholm Linie Aquavit» er Norges eldste akevitt som fortsatt produseres. Historien bak er fortalt mange ganger og finnes i flere versjoner. Familien Lysholm sto for produksjonen av spriten som senere skulle bli «Lysholm Linie Aquavit». TEKST OG FOTO: PER-ARNE SKOGSTAD LYSHOLM TROMPET SAMLERHJØRNET

akevittfestivalen.no .-. september på Gjøvik Bli med på folkefesten! Festmiddager på byens fantastiske restauranter Norges største smakshall for akevitt og øl Faglig innhold for norsk mat- og drikke-kultur Stort matmarked i Storgata og CC Gjøvik Scan meg!

18 AQUAVIT 2|2023 - Når jeg underviser om mat pleier jeg å sammenligne det med ekteskapsrådgivning, sier Sigrid Strætkvern, stemningsskaper og ølspesialist hos Ringnes, og forfatter av boka «Øl med kniv og gaffel». - Hvis den ene parten er bitter, må en ikke svare med bitterhet, men heller litt sødme. En må justere seg etter hverandre. Det pleier å funke. Sommermat kan være så mangt. Selv liker Strætkvern det enkelt om sommeren. Det er gjerne tre retter hun kommer tilbake til: Sjømat, spekemat og grillmat. - Gjerne spekemat, kanskje med en superenkel mangosalat med chili og koriander. Da vil jeg ha en relativt lett øl til. Jeg foretrekker lyse øl uten så mye bitterhet om sommeren. Særlig til rå grønnsaker og salat, som er bitre i seg selv. - Jeg forutsetter selvsagt at det er sol hele tiden. Strætkvern er også glad i å grille, særlig kjøtt med ordentlig stekeskorpe, der en opp- når maillard-effekten (se faktaboks). Da passer det godt med øl med røstet malt til. Ikke overdøv rekene - De kan være med på å løfte hverandre på en god måte, og gir en helt unik smak som en ikke finner i noen vin. På en kjølig sommerkveld med grilling kan en Brown Ale med litt varme og mer alkohol i seg være perfekt. Reker er klassisk sommermat, og det er viktig at drikken ikke overdøver rekene. - Jeg liker ikke majones og pleier å lage aioli. Da er det godt å gå litt opp i smak og ØL, MAT – OG PARTERAPI Å matche øl og sommermat kan ligne parterapi. Hvis den ene parten er bitter, lønner det seg å svare med litt sødme. TEKST: KAI KRI STIANSEN KAI KRI STIANSEN RAPPORTERER R i ngnes ´ S i gr i d St ræt kvern e l sker å s i t te på teras sen med en Ses s i on I pa og spekesk i nke og spekepø l se.

2|2023 AQUAVIT 19 styrke på ølen, gjerne eksport eller gold for å få litt mer fylde i pilsen, sier Strætkvern, som har en spesiell favoritt hun må ha hver sommer. - Mine lykkestunder er å sitte på terrassen med en Session Ipa eller Pale Ale og «knuppe» spekeskinke og spekepølse uten noe mer tilbehør. Salt og fett i maten bidrar til å dempe opplevd bitterhet, så kombinasjonen spekekjøtt og et tørrhumlet øl er perfekt. Grillukt er sommer Ølguru og produktutvikler hos Ægir Bryggeri i Flåm, Janicke Øye, er veldig glad i grillmat om sommeren. - Mange har sjømat som favoritt, men for meg er det lukten av grill som er sommer. Da har en lyst på en øl som er lett, frisk og fruktig til, sier Øye. Nylig lanserte håndverksbryggeriet sin egen grilløl. Tanken var å lage en øl som passer til alle sommeraktiviteter, forteller hun. - I varmen har en ofte lyst på en lys, frisk pilsner. Denne vil passe til alt en fore- trekker på grillen, sier Øye, som ikke kan komme i gang med grillsesongen tidlig nok. - Øl og grillmat gir en deilig sommerfølelse som jeg gleder meg til hvert år. Det finnes så mange artige kombinasjoner av øl og mat. Det kan for eksempel være godt med mørkere øl til burger. En kan variere i det uendelige, sier Øye. - Folk må kose seg og spise og drikke med måte – og nyte de få fine soldagene en får i landet vårt. Å balansere fett og syre Når sola skinner, enten det er hverdag eller helg, er det ingenting som slår grilling og pils, mener Thomas Sjue, medgründer og markedsansvarlig hos Austmann Bryggeri i Trondheim. Thomas S j ue, medgründer i Aus tmann Br ygger i , foret rekker Aus tmanns Tre Gaml e Damer t i l gr i l l et fet f i sk . Øl guru i Ægi r Br ygger i , Jan i cke Øye, er ve l d i g g l ad i gr i l lmat om sommeren . Øltyper og grunnsmaker Salt mat: Salt demper friskheten og fruktigheten i øl. Velg leskende eller syrlige øl. Fet mat: Livlige og friske øl. Noen liker bitre øl som en kontrast, men bitterhet renser ikke fett. Sterk mat: Øl med tydelig fruktighet eller maltpreg. Bitre øl blir ofte mer bittert. Skikkelig sterk mat kan derimot dempe opplevelsen av bitterhet. Mat med sødme: Mellommørke og mørke øl tåler mat med sødme. Lyst eller mørkt øl til maten? Tenk etter hva slags brød som vil passe til retten og bruk det som en pekepinn på hvor lyst eller mørkt ølet kan være. Loff, kneip eller rugbrød? Kilde: Vinmonopolet.no

20 AQUAVIT 2|2023 - Hos oss går det mye i sommerkoteletter og pølser, og for de voksne er det en del fisk. Laks på grillen er ganske uovertruffent. Sitronmarinert, med et strøk soyasaus, og så kjapt på grillen, med lokket nede for å få litt røyksmak. Nydelig! sier Sjue. Hvilken øl han velger, er situasjonsavhengig. Ofte er det barn som skal kjøres til trening, eller det er jobb dagen etter. Da drikker han gjerne alkoholfritt, som Austmann Original eller Austmann Ipa alkoholfri. - Jeg velger gjerne en øl som håndterer røyknotene og har nok bitterhet til å matche fet fisk. Tre gamle damer, vår Belgiske Pale Ale og det første ølet vi brygget, er helt supert til fet fisk. Det går også en del av Austmann vellagret pils. - Jeg leter alltid etter den behagelige balansen mellom fett og syre. Det er viktig at drikken klarer å matche de egenskapene til maten en spiser, sier han. Magisk med pizza ute En kommer aldri bort fra en god pils, mener Robert Holm, daglig leder for Røros Bryggeri. Det kan en drikke til stort sett alt. - Vi har en alkoholfri ingefærbrus som er utmerket til sushi. Og så har vi en sprit- basert drikk med ingefær, honning og vodka som passer godt til lett sommermat. Hvis en har litt tyngre kjøttmat, er det godt med en Ipa. Selv om ingen smaker skal overdøve hverandre, er det noen ganger godt med noe som setter en ekstra spiss og litt ekstra smak på et måltid, sier Holm. Bryggeriet har en egen sommerøl kalt Summer of Pils som er enda lettere enn deres ordinære pils. Men han anbefaler Øl og sommermat Til grillmat: Lyst øl somWeissbier, Wit, Blonde eller Geuze. For mer fylde og smak, prøv Indian Pale Ale eller klosterøl. Til spekemat: Lys lager eller pils, norsk kveik-øl, eventuelt norsk håndverkssider. Reker og ferskvannskreps: Pils/lager, tysk hveteøl eller Geuze. Hummer: Lys Lager, Blonde, Saison eller en lett Pale Ale. Kilde: Vinmonopolet.no Bruk ekspertisen på nett eller snakk med ditt lokale vinmonopol. Både utvalget og kunnskapen til de ansatte der blir bare bedre og bedre

2|2023 AQUAVIT 21 Røros Br ygger i har f l ere a l ternat i ver når det kommer t i l dr i kke t i l sommermat , både med og uten a l koho l . De har også en egen sommerø l ka l t Summer of Pi l s . Fra vens t re : Mor ten Hermo, Jørgen Langeng, Jones Mi kke l sen , Rober t Ho lm og Per Gr i nds tad. Maillard-reaksjonen • En kjemisk prosess som skjer mellom karbohydrater og aminosyrer når mat brunes ved 140-160 grader. • Effekten gir maten brun farge og et mangfold av smak- og luktnyanser. Reaksjonen resulterer i farge, lukt og smak hos f.eks. biff, øl, kaffe og brød. • Prosessen har vært benyttet siden oldtiden og er oppkalt etter kjemikeren Louis-Camille Maillard som fant ut av reaksjonen mellom aminosyrer og sukker i 1912. Kilde: Wikipedia

22 AQUAVIT 2|2023 like gjerne deres alkoholfrie serie, som perlende tyttebær, rabarbra eller blåbær. Holm forteller at han har investert i sin egen utendørs pizzaovn. Han synes det er magisk å sitte ute på verandaen en sen sommerkveld og spise pizza. - Da kan jeg for eksempel drikke vår Fjellbris med tyttebær og gin til, eller avslutte med vår Fjellbris summer edition, med jordbær, rabarbra, lime og vodka. Det en er glad i å drikke, er ofte også godt til mat. Burger og Ipa Jørn Idar Almås Kvig har skrevet en rekker bøker om øl, blant dem «Sommerøl», «Den norske ølboka» og «Pølser og pils». Den siste sammen med Stian «Staysman» Thorbjørnsen. Så han kan trygt kalles ekspertise på øl og mat. Likevel, det med øl og sommermat synes han er vanskelig. - Når det er sommer har en lyst på øl som er lyst, lett, leskende og forfriskende. Det er ikke alltid den type øl lar seg best kombinere med den maten en har, som grillmat, sier han. Selv har han to favorittkombinasjoner av øl og mat som han må ha hver sommer. - En god hjemmelaget hamburger, grillet på høy varme med ordentlig grillskorpe, med ost, bacon, dressing og alt som er godt. Til den vil jeg ha en West Coast Ipa med litt bitterhet i seg. Det er kanongodt. Eksperimenter! Den andre kombinasjonen er spareribs. Enten kjøpt ferdig, eller tilberedet i en smoker, med høy varme på slutten. Til det drikker han gjerne en litt atypisk sommerøl, en Britisk Brown Ale. - Når en griller kjøtt i så lang tid, oppstår det en karamellisering av protein og karbohydrater som kalles maillard. Det samme finner en i Britisk Brown Ale, som er laget på brent malt og får den samme smaksaromaen. Hans beste råd når det kommer til øl og mat, er å tenke en god kombinasjon. Intensiteten i maten og drikken må matche hverandre. Ellers så smaker en bare ølet eller bare maten. - Til reker, for eksempel, må en finne en øl som er leskende og elegant. Ellers blir det ikke en god kombinasjon. Eksperimenter! Bruk ekspertisen på nett eller snakk med ditt lokale vinmonopol. Både utvalget og kunnskapen til de ansatte der blir bare bedre og bedre. n Hj emme l aget hamburger med Wes t Coas t I pa t i l , er en av ø l for f at ter Jørn Idar Almås K rogs s tore sommer f avor i t ter.

2|2023 AQUAVIT 23 Fire om øl og sommermat TRINE SKEI GRANDE. Direktør for Bærekraft i Footprint i SopraSteria, tidligere leder av Venstre. - Jeg vil slå et slag for lettøl. Det har kommet veldig mange gode lettøl, og det gir frihet til å drikke mer akevitt. Den vanligste nybegynnerfeilen er å drikke akevitt så øl, det bør en unngå. Ellers finnes det også mange gode øl med akevitt i. Der vil jeg spesielt nevne Store Bjørn til EC Dahls. Den er fantastisk. UNE BASTHOLM. Storingsrepresentant og tidligere leder for Miljøpartiet De Grønne. - Ahh, få ting er bedre enn en kald pils i sola i godt selskap. Jeg er nok minimalist når det gjelder mat sammen med øl. Øl er liksom mye mat i seg selv, så jeg velger gjerne bare salte nøtter til ølet mitt, men det liker jeg til gjengjeld veldig godt. Gjerne peanøtter, eller cashew, eller chillinøtter. BÅRD HOKSRUD, stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet. - Jeg er veldig glad i grillmat, og da er det godt med lyst øl til. Akkurat hvilket merke det er, er ikke så farlig, bare det er et lyst og godt øl. Jeg setter pris på en god burger eller pølser, og det må gjerne være litt sterk mat. Da smaker det veldig godt med en pils til. ØYSTEIN DOLMEN, artist og komiker, kjent fra bl.a. Knutsen & Ludvigsen og To Små Bulgarere. - Torsketunger!! Blir ikke sommer uten. Sesongen er jo helt feil, torsken skjønner dessverre ikke det. Heldigvis har jeg fryser, så jeg lager passelige pakker som jeg kan tilberede i panne på bål eller på utegrillen når sommeren kommer. Med en god pilsener til. - Da jeg hadde hytte ved sjøen var jobben min å ordne med grillen nede i fjæra. Da tok jeg alltid med meg en kasserollemed seilever og potet som jeg kokte på flammene og brukte som ventemat sammen med akevitt på bak- lomma. Da gjestene komned for å legge kjøttslingsene sine på grillen, var jeg mett, lykkelig og fullstendig ubrukelig. - Margbein er også fin sommermat. Da må man blåse margen ut av beinet. Den ene åpner munnen mens den andre blåser margen inn i gapet på vedkommende. Her kan man godt velge en fyldigere øl, og helt klart akevitt. Lysholm, ikke sånt østlandsløytengreier.

24 AQUAVIT 2|2023 V ar det her historien startet? Slett ikke. Ikke i det hele tatt. Tvert imot, vi skal tilbake til AquaVITs julenummer i 2011. Jeg var i beit for stoff og måtte finne på noe. Jeg ringte til kunsthåndverker Vidar Koksvik på Tjura i Solør. Han er en av våre fremste glassblåsere, særlig kjent for sine lysekroner, men også bruksglass av ulikt slag. Om han kunne formgi og blåse en akevitt- karaffel og la meg dokumentere prosessen som en reportasje? Han fikk frie hender. En karaffel Resultatet ble en langhalset karaffel i klart glass med signalgrønn propp. I årenes løp har jeg høstet mye skryt for den. Den var en fest på bordet, selv om jeg trengte to stødige hender når det skulle skjenkes. Den rommet en hel flaske og vel så det. Så, før jul i 2022 tok jeg opp igjen historien og spurte fotograf Monica Friedrich Johannessen om hun trodde akevitt også kunne fotograferes som et kunstobjekt. Bare akevitt, ribbet for alle de bordets gleder den vanligvis assosieres med. En forside Hva tenkte hun om å lage en forside med dette som bestilling? Underforstått, hva skal til for å løfte akevitt fra ganeglede til øyensfryd? Monicas reportasjebilder har du sett tidligere her i bladet, slik som da stylisten Marte Bergan dekket opp et ostebord på Asker museum eller da vi besøkte sølvsmedene som laget sølvholker til Arvesølvets jubileumsutgave i Grimstad. Monica er derfor fortrolig med akevittens magi og appell. Hun trengte ingen betenkningstid. Som Koksvik før henne, fikk hun frie hender. Januardagen Så ble det januar og grå etterjulstid. Vi møttes i et fotostudio på Alnabru i Oslo. Da jeg dukket opp var kamera allerede rigget til, karaffelen satt frem. Monica selv jobbet med lyssettingen og organiserte motivet. Vi hadde valgt en fatmodnet akevitt, en som var gyllen av farge. Over på en karaffel ble den anonymisert. Den var Monicas valg. En klar akevitt ville blitt for transparent, kommenterte hun. Flytte litt på proppen Jeg satte meg ned, taus, observerende og noterende. Hun flyttet litt på proppen og snakket høyt samtidig. Karaffelen var ikke bare slank, men også høy. Med proppen målte den over 50 cm. Det ble veldig mye karaffel. Og for lite akevitt. LYS OG MØRKE Det var den 9. januar. Litt ut på ettermiddagen. Jeg kom nettopp inn døren med en knust karaffel. Et skikkelig uhell. TEKST: KAI KRI STIANSEN | FOTO: MONICA F. JOHANNESSEN FORSIDEN FAKS IMI LE FRA AQUAV I T NR 4 - 201 1

aquavitdigital.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy