2|2023 AQUAVIT 13 Skikk og bruk derimot tronet i manges bokhyller, side om side med andre av tidens populære oppslagsbøker, slike som Musikkens verden, Kunstens verden, Carl Grimbergs Menneskenes liv og historie, samt det uunngåelige konversasjonsleksikonet i 12 bind eller mer. Avleggs? Det er ingen sak å gjøre narr av Brøggers bok. Slik folk kan harselere med Hanna Winsnes´ 12 egg og Henriette Schønberg Erkens skilpaddesuppe, slik kan en også plukke Brøggers situasjonsbeskrivelser og råd ut av sammenhengen og tulle med dem. Men om vi hever oss over tidskoloritten, er han da fremdeles like avleggs og latterlig? Han nevner det selv når han stiller spørsmålet: «Er ikke dette en gammelmodig idé – i slekt med de troskyldige og for sin tid så nyttige håndbøker om takt og tone?» Men nei, som han skriver, dette handler om mestring, om å kjenne seg trygg i situasjoner som i utgangspunktet kan være ukjente, om og omgås mennesker med andre omgangsformer enn den en selv er fortrolig med. Og hvem er ikke usikker iblant? På bestikkets rekkefølge, komposisjonen av en meny, på hvordan du skal takke for maten eller hvem som skal ha hvem til bords og hvor ofte det skal skåles. Og den som skal arrangere bryllup eller forestå en begravelse, har saktens noe å hente i Skikk og bruk fremdeles. Det er slik jeg leser den. Den gir råd. Et rikholdig register gir deg stikkordene. Se på den som et illustrert oppslagsverk. Grundigheten Som bokverk, og dette er min egen betraktning, fortjener den og bli trukket frem fra glemselen av andre grunner også. Grundigheten og bredden i temaer savner fremdeles sitt motstykke i tilsvarende litteratur her til lands. Det pedagogiske grepet overfor leserne er både misunnelsesverdig og forbilledlig. Mye er skrevet med humor eller et smil. Men også bokens grunnleggende idé om at vi trenger kjøreregler for å fungere sammen til hverdag og fest, går neppe av moten med det første. En mandag i januar Da jeg denne mandagen i slutten av januar henter hjem mitt innlånte eksemplar fra Deichmanske bibliotek i Oslo, er det også noe annet som slår meg. Denne boken er lest, for ikke å si utlest. Særlig de kapitlene som omhandler alle former for selskapelig- het er grundig studert. Her er det rikelig med understrekninger og stikkord notert i margen. Akevitt Jeg velger «akevitt» som søkeord og finner seks steder i teksten der den er nevnt spesifikt. Ikke dårlig tatt i betraktning av at akevittens sosiale status som brennevin ikke var nevneverdig høy på 1960-tallet. Det starter på side 196 hvor det handler om glass. I dag ville vi nok være uenig i dette, men den gang var nøysomheten større. Hadde du to sorter glass kunne det «lille glasset brukes til akevitt, (dram) små cocktails, hetvin, brandy og eau de vie». Neste gang vi støter på akevitten er på side 278. Da handler det om de ulike brennevins alkoholprosent, mens ordlisten med forklaringer på side 280 opplyser om det vi alle vet, nemlig at akevitt stammer fra det latinske «aqua vita» og betyr «livets vann». Oppslagene ellers handler om likheter og forskjeller på de nordiske akevittene. Og mer oppmerksomhet får ikke akevitten i Skikk og bruk. Fotoserier Men bare så det er sagt: Skikk og bruk er ikke bare tekst, men et rikt illustrert bokverk med tegninger og fotografier. Et eksempel på dens pedagogiske tilnærming er fotoseriene som handler om å håndtere Hvordan spi ser du en suppe kor rekt ? Boken gi r råd s teg for s teg.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy