14 AQUAVIT 2|2023 det som i 1960 ble oppfattet som vanskelig eller fremmed mat. Slik som å spise artisjokker eller østers. Sekvensen «spaghetti – ny populær hverdagsrett i Norge» og «hva er god og dårlig bordskikk?» forteller ikke bare om at vi sto på terskelen til en global matkultur, men også at kunnskap er makt ved bordet. Den som behersker teknikkene, behersker også selskapet. Så kan man heller smile av kravene til den som skal spise suppe eller diskusjonen om frokostegget skal skalperes eller halshugges. 1960-tallet Tidspunktet for utgivelsen var neppe tilfeldig. 15 år var gått siden verdenskrigen. Et delt Europa slikket fremdeles sine sår, mens Amerika hos oss i vest vokste frem til å bli det nye forbildet, både kulturelt og økonomisk. Marshall-hjelpen hadde fått økonomien i gang igjen og ved inngangen til 1960-tallet sto også bilrasjoneringen for fall. Selv om bolignøden var stor, ikke minst i byene, flyttet folk fra nord til sør, fra bygd til by. Norge hadde fått sine første drabantbyer og filmen Støv på hjernen fra 1959 gikk fremdeles for fulle hus. Det var et samfunn i endring. Gamle normer sto for fall. Folkeopplysning Var det flere tegn i tiden? Å jada. Folkeopplysningen sto sterkt og Skikk og bruk må sees i lys av dette. Likhetsidealet sto høyt i kurs og samfunnslagene skulle smeltes sammen til ett folk. Med kunnskap skulle landet bygges og sosialdemokratiet styrkes. I Arbeiderpartiets program for Stortingsperioden 1958 til 1961 het det for eksempel at: «… vi i årene framover må ta et særlig stort løft når det gjelder undervisning, utdanning og forskning. Innsatsen på dette området vil bli avgjørende for vår evne til å følge med i den kulturelle og økonomiske utvikling i verden». Bøker ga status og tre meter skinnbind var i mange hjem like mye en interiørdetalj som et uttrykk for en reell litterær interesse. Gerhardsen Etter turbulente år før og under krigen, er også politisk stabilitet et nøkkelord når vi skal beskrive ti-årene etter krigen. «Statsminister» i denne perioden ble nærmest synonymt med Einar Gerhardsen. Ingen dans på roser Men bare rosenrødt var det ikke. Da Skikk og bruk utkom var også etterkrigstidens ungdomsopprør i emning. Dette er ti-året for etterdønningene av Koreakrigen, for Vietnamkrigen, for pop- og rock, for seksuell frigjøring, kvinners rettigheter, men ikke minst, det massive ungdoms- og studentopprøret. De borgerlige dyder sto for fall og husmorrollen ble i løpet av dette ti-året latterliggjort. Forfatteren selv opplevde samtiden som en «formløs tid». Bidragsytere Skikk og bruk er et imponerende verk. Med seg hadde Brøgger en lang rekke av samtidens kjente navn og fagpersoner, slik som Odd Brochmann (arkitekt), Werna Gerhardsen (statsministerfrue), Torolf Prytz (gullsmed) og Eva Nordland (pedagog). Oppramsingen av bidragsytere fyller nesten en side og borget for verkets kvalitet. Og som tegner fikk han med seg Dagbladets legendariske Gösta Hammarlund. Norsk mat Skikk og bruk representerer heller ingen nedlatende holdning til vår tradisjonelle Hvordan gr iper en spaghet t i an? Boken utkom i en t i d der nor sk matku l tur var i endr i ng.
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy