24 AQUAVIT 2|2023 V ar det her historien startet? Slett ikke. Ikke i det hele tatt. Tvert imot, vi skal tilbake til AquaVITs julenummer i 2011. Jeg var i beit for stoff og måtte finne på noe. Jeg ringte til kunsthåndverker Vidar Koksvik på Tjura i Solør. Han er en av våre fremste glassblåsere, særlig kjent for sine lysekroner, men også bruksglass av ulikt slag. Om han kunne formgi og blåse en akevitt- karaffel og la meg dokumentere prosessen som en reportasje? Han fikk frie hender. En karaffel Resultatet ble en langhalset karaffel i klart glass med signalgrønn propp. I årenes løp har jeg høstet mye skryt for den. Den var en fest på bordet, selv om jeg trengte to stødige hender når det skulle skjenkes. Den rommet en hel flaske og vel så det. Så, før jul i 2022 tok jeg opp igjen historien og spurte fotograf Monica Friedrich Johannessen om hun trodde akevitt også kunne fotograferes som et kunstobjekt. Bare akevitt, ribbet for alle de bordets gleder den vanligvis assosieres med. En forside Hva tenkte hun om å lage en forside med dette som bestilling? Underforstått, hva skal til for å løfte akevitt fra ganeglede til øyensfryd? Monicas reportasjebilder har du sett tidligere her i bladet, slik som da stylisten Marte Bergan dekket opp et ostebord på Asker museum eller da vi besøkte sølvsmedene som laget sølvholker til Arvesølvets jubileumsutgave i Grimstad. Monica er derfor fortrolig med akevittens magi og appell. Hun trengte ingen betenkningstid. Som Koksvik før henne, fikk hun frie hender. Januardagen Så ble det januar og grå etterjulstid. Vi møttes i et fotostudio på Alnabru i Oslo. Da jeg dukket opp var kamera allerede rigget til, karaffelen satt frem. Monica selv jobbet med lyssettingen og organiserte motivet. Vi hadde valgt en fatmodnet akevitt, en som var gyllen av farge. Over på en karaffel ble den anonymisert. Den var Monicas valg. En klar akevitt ville blitt for transparent, kommenterte hun. Flytte litt på proppen Jeg satte meg ned, taus, observerende og noterende. Hun flyttet litt på proppen og snakket høyt samtidig. Karaffelen var ikke bare slank, men også høy. Med proppen målte den over 50 cm. Det ble veldig mye karaffel. Og for lite akevitt. LYS OG MØRKE Det var den 9. januar. Litt ut på ettermiddagen. Jeg kom nettopp inn døren med en knust karaffel. Et skikkelig uhell. TEKST: KAI KRI STIANSEN | FOTO: MONICA F. JOHANNESSEN FORSIDEN FAKS IMI LE FRA AQUAV I T NR 4 - 201 1
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy