AquaVIT nr. 2 - 2023

2|2023 AQUAVIT 29 beskrivelse og kravspesifikasjon til fire anerkjente brennerier med spørsmålet: Er dette noe dere kan hjelpe oss med? Vi var mildt sagt spent på tilbakemeldingene, men fikk overraskende god respons fra alle. Dermed var første usikkerhet lagt død. Historien Nå måtte vi lese oss opp på akevittens historie, lære litt om selve prosessen og ikke minst få en formening om hvordan ulike kryddertilsetninger gir seg utslag på smak. Vi gikk først løs på lokalhistorien knyttet til brennevinsproduksjon. Som de fleste områder i Norge med utpreget landbruk, var det også i Vestfold og Tønsbergområdet flere brennerier i virksomhet. Vi fant raskt den interessante historien om Fredrik Caspar Herman Wedel-Jarlsberg (1779-1840) som var «Greve til Jarlsberg», en innflytelsesrik diplomat og en toneangivende representant på Eidsvoll i 1814. Han var svært opptatt av jordbruksdriften i sitt grevskap på Jarlsberg og etablerte et stort brenneri som på det meste produserte opptil 60 000 liter sprit i året. Brenneriproduksjonen trengte mye vann og han konstruerte tre store og steinsatte vannreservoarer som tjente minst like mange formål, vann til brenneriet, vann til det nybygde storfjøset på gården og til fontenene på gårdstunet. Spriten ble brukt til ulike typer brenne- vin og som betalingsmiddel til omkringliggende gårder som leverte råvarer til brenningen. Av bevarte protokoller kan vi lese at de mest populære brennevinsortene var ulike typer urtebrennevin og brennevin basert på karve. Resept og blandingsforhold er ikke nedtegnet, de var det kun bestyreren som kjente til. Ruinene etter de tre dammene ser vi i dag i det skrånende terrenget rett syd for Berg fengsel og øst for Jarlsberg kirke i Tomsbakken. Ute i god tid Besøkene på aktuelle brennerier for prosjektet vårt ble lærerike og interessante. Vi ble tatt skikkelig på alvor og berømmet for å være ute i god tid med forberedelser og en grundig og gjennomtenkt kravspesifikasjon. Det Norske Brenneri Vår erfaring var at kvalitet, dedikasjon og glødende interesse for akevittproduksjon var satt i høysetet hos alle. Vanskelige avveininger måtte gjøres og valget falt på Det Norske Brenneri i Grimstad. Flere hyggelige møter resulterte i en avtale og en fremdriftsplan vi så kunne være realistisk. Det er jo også morsomt når man møter slik entusiasme som vi opplever på Det Norske Brenneri i Grimstad. Status Hva er så status? Hvis alt går som vi og Det Norske Brenneri ønsker, slippes «Tunsberghuus Jubileumsaquavit» 6. september i år. Avkorkingen skjer på Tollboden Spiseri i Tønsberg dagen etter. Navnet Tollboden vitner jo om mange interessante og utfordrende forhold knyttet til alkohol opp gjennom årene. Navnet vi har valgt på jubileumsakevitten er egentlig ikke offentliggjort, men nå er altså katten sluppet ut av sekken! Tunsberghuus Navnet speiler hen på Tunsberghuus festning – ca år 1000 til 1500 – som ble reist på Slottsfjellet eller Mikkelsberget/ Mikaelsberget, som det egentlig heter, i Tønsberg. Navnet er bevisst valgt for å hedre og ære vårt kjære Tønsberg som Norges eldste by og de historiske verdier som byen forvalter. Dette bærer også etiketten preg av. Der finner vi en modell av Tunsberghuus festning, slik den trolig så ut i middelalderen, sammen med Tønsbergs første byvåpen. Vi er blitt inspirert av boken Fra Hjørneskabet av Vincent St. Lerche (1893) som «…skildrer Tønsbergmiljøet og menneskene, deres liv og levned….». Kryddertilsetning Hva med den lokale kryddertilsetningen? Vi har jo hørt om en akevitt med en ørliten dråpe motorolje som slo godt an. Selv lander vi trolig på en liten tilsetning av slåpebærdestillat. Hva med villkarve? Fra et medlems- møte på Kjølsrud gård har vi fremdeles en pose ekte villkarve som vi kan ta med til Grimstad når endelig smaksbilde fastsettes. Lokale bidrag til smaksbildet – store eller små – er viktig for profilering og markedsføring, har vi lest oss til. Vi gleder oss til det endelige sluttresultatet! Løp og kjøp i september! n Fra hjørneskabet av Vincent Stoltenberg Lerche En av dem som hadde både «streken» og «gnisten» var Vincent St. Lerche. «Fra det gamle hjørneskab» (1893), skildringen av Tønsberg-miljøet og mennesker fra 1840-årene, er festlig lesning den dag i dag. Folk kjente seg igjen, og de var bare lett forkledt. Primært var han jo kunstmaler og tegner. Når han så kunne krydre sine historier med treffende karikaturer, måtte det bli en suksess. Hans karikaturer og ironi gjorde seg like mye gjeldende i hans litterære skisser som i hans tegninger. En akev i t t ska l pas se t i l så mangt . Hv i l ket smaksbi lde ønsket v i ?

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy