AquaVIT nr. 3 - 2022

AQUAVIT | MEDLEMSBLAD FOR NORSKE AKEVITTERS VENNER 3 |2022 Når den ny vin blomstrer 4 Leder 2 | Lokalakevitt passerte 100 000 flasker 3 | Suset av historien 8 Hadelandakevittene – en hyllest til poteten 12 | Myten om Catharina Lysholm og linjeakevitten 14 Den fantastiske poteten 16 | Alt som er rundt måltidet 18 Medlemssider 22 | Autoriserte spisesteder 24

2 AQUAVIT 3|2022 Utgiver: Norske Akevitters Venner Aquavit utkommer fire ganger årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org Korrekturleser: Kai Kristiansen E-post: kai.kristiansen@gmail.com Design: Merkur Grafisk as Trykk: Merkur Grafisk as Opplag: 7800 trykte eksemplarer Redaksjon avsluttet: 19.09.2022 Forside: Samuel Eide www.norsk-akevitt.org President: Elisabeth Gjestland Telefon: 991 66 016 E-post: elisabeth@norsk-akevitt.org Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/Lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud, 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 00 E-post: post@norsk-akevitt.org ISSN 1894-986X I ANLEDNING FRIVILLIGHETENS ÅR, vil jeg gjerne si noen ord til nettopp deg. TIL DEG som står hele lørdagen og fryser på stand, for å fortelle folk om foreningen vår og kanskje selge noen bøker. Til deg som kanskje også har brukt hele fredagen på å lage akevittpepperkaker fordi vi ikke kan dele ut smaksprøver. Til deg som leser deg opp på akevitter du ikke kjenner, for å kunne fortelle videre om dem til medlemmer i regionen din. TIL DEG som bruker av fritiden din på å planlegge utflukter, samlinger og middager, til deg som sitter i styret, og deg som samarbeider med den lokale mat- produsenten for å få spesialprodukter med og for akevitt. OG TIL ALLE DERE ANDRE, som legger ned en innsats, helt frivillig, for å bidra til å spre kunnskap om de norske akevittene og om norsk mat- og drikkekultur. Dere som kommer på møter, dere som står på tidlig og sent og alle dere som har et hjerte som banker litt ekstra hardt for norsk akevitt. NORSKE AKEVITTERS VENNER hadde ikke vært det samme uten dere. Foreningen vår er så innmari avhengige av frivillig innsats. Heldigvis har vi så mange ildsjeler, folk med stå-på-vilje og stort kontaktnett, folk med pågangsmot og stor kreativitet. JEG VIL AT DERE SKAL VITE at dere blir lagt merke til. Dere blir satt pris på. Dere er så viktige – ikke bare for foreningen, men for den norske akevitten og for mat- og drikkekulturen i landet vårt. FOR TENK: Vi har 7500 akevittfyrtårn som hver lyser opp sin lille del av landet, sånn at enda flere skal lære og forstå mer om norsk akevitt. Jeg er så imponert over alt hva vi får til! SÅ TIL ALLE DERE: Tusen takk. PRESIDENTEN HAR ORDET Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post til redaktøren: sjur.harby@norsk-akevitt.org. En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Datoer for innlevering av stoff i 2022: 4: 28. oktober Forfatterinstruks FOTO: MARIELL MIDTBØ BØYUM Til deg Medlem av ELISABETH GJESTLAND president NO - 1430 SVANEMERKET

3|2022 AQUAVIT 3 SIDE 3 Dette er antakelig Norges største lokalakevitt og den har opphav i sørvest – nærmere bestemt på Jæren. Vi snakker selvsagt om Jærakevitt, en Jærakevitt som i dag teller tre varianter: Jærakevitt Original, Jærakevitt Jubileum og Jærakevitt Jul. Tidligere fantes også Jærakevitt Special, men denne ble tatt ut da Jærakevitt Jul ble lansert i 2020. Alle er produsert med lokal villkarve fra Jæren og jubileumsutgaven har også med vanilje fra Madagaskar – en øy som er godt kjent i misjonsmiljøet på Jæren. – Bak akevittene står det et eget AS, Jærakevitt AS, forteller Bjørn Moi (bildet), en av initiativtakerne og daglig leder i selskapet. – Eierne av selskapet er de samme som var med i starten av dette akevitteventyret, fortsetter han. – Nemlig Geir Aril Rege, Paul Moi, Olav Stangeland, Egil Bue, Odd Soldal, Idar Håland og Bjørn Moi – og vi produserer akevittene hos Det Norske Brenneri i Grimstad, nå som fra den første flasken. De mest observante leserne fikk sikkert også med seg at Jærakevitt Original plutselig dukket opp i Vinmonopolets nyhetsslipp i mai 2021. Var det en ny akevitt på gang? Nei, dette var nylansering av originalen – denne gang på en minia- tyrflaske på 4 cl. Hva blir så fortsettelsen på akevitteventyret fra sørvest? Bjørn Moi holder kortene tett til brystet, men ordet «komlå» ligger i lufta. Den som venter på noe godt, kan antakelig ha noe å glede seg til. Det kommer også mer om Jærakevitt i en kommende utgave av AquaVIT. n LOKALAKEVITT PASSERTE 100 000 FLASKER Det hele startet med en vinklubb med sju medlemmer og en idé om å få laget en lokal akevitt. I 2007 var akevitten en realitet (med lansering 3. mai 2008), og 15 år senere har akevittmerket solgt over 100 000 flasker. Faks imi l e av Jærbl adet .

4 AQUAVIT 3|2022 Kokebokforfatterinnen Mina Thiis gikk rett på sak. I hennes bok om safting og sylting fra 1932 finnes det også et eget kapittel om vinlegging. Hun veileder leserne sine gjennom ti ulike sorter. Ripsvin, rabarbravin med rosiner, stikkelsbærvin, fikenvin og så videre. «Fyll aldri ballongen helt full under første gangs gjæring, da den ellers kan springe». Visste hun at tradisjonen med norsk fruktvinproduksjon går mer enn 200 år tilbake? Den glemte historien Bernt Bucher-Johannessen, daglig leder i HANEN, nikker gjenkjennende til det jeg lekser opp for ham. – Mellomkrigstiden var en gullalder for norsk fruktvin, sier han. – Ikke bare i de tusen hjem, men også kommersielt. Det var Fuhr i Grimstad, Høyes Vinfabrik på Gyldenpris i Bergen, Norsk vinindustri i Stavanger, Nordenfjeldske fruktvin i Trondheim, Gimsøy kloster i Skien og ikke minst, Røed gård med klassikeren «Golden power» i Filtvedt på Hurumlandet. Det fantes mange flere, små produsenter som holdt på noen år, slik som Arenfeldtene på Gimle ved Kristiansand. I 1935 sto norsk fruktvin for 12 prosent av vinomsetningen hos Vinmonopolet. Gullalderen Bak produksjonen i denne perioden sto en generasjonen gründere som kom til å prege utviklingen i hele sin levetid. De var alle menn og het i Stavanger Magnus Mydland, i Bergen Kristian Høye, i Grimstad Mons Fuhr og på Filtvedt i Hurum, Frans Michaelsen. Godt hjulpet av forbudstiden og ikke minst hetvinsforbudet som varte fra 1917 SIDEREVENTYRET NÅR DEN NY VIN Til 20 liter blåbærvin trenger du 18 liter bær, 2,5 kilo sukker, en halv liter konjakk, rødvins-vingjær: Burgunder eller Bordeaux og vann. Vingjær fås kjøpt i fargehandel eller apotek. TEKST: SJUR HARBY blomstrer Bernt Bucher -Johannes sen . FOTO: S JUR HARBY

3|2022 AQUAVIT 5 til 1923, erobret de det norske markedet. Litt usikker på hva du tenker på her? – I krigens første år ble det omsatt 500 000 liter norsk fruktvin, sier Bucher- Johannessen. – Vin som ikke bare var rimeligere enn den importerte, men også ble regnet som et godt tilskudd til selvforsyningen og til nasjonaløkonomien. Dette gjelder andre verdenskrig. Golden Power – Noen vil sikkert huske «Golden Power», fortsetter han, og finner frem en gammel annonse fra Arbeiderbladet i 1975. Reklameforbudet var rett rundt hjørnet og i siste stikk fra Hurumlandet het det: «Forbudt for vin å reklamere, men Golden Power husker dere». – Golden Power hadde aner tilbake til 1890 tallet og ble omtalt som Champagne de Norvege (frem til franskmennene nedla forbud mot bruken av ordet Champagne). I reklamen het det: «Til bryllup, selskap og ball, Golden Power, i klart krystall». Bucher- Johannessen ler. Jeg også. – Den hadde mest rabarbra i seg, litt eple og enda mindre druesaft. Lagret i fire år. Deilig sprudlende i glasset. På Vinmonopolet solgte de den helt frem til 2006, og selv da skal salget ha vært ikke ubetydelige 20 000 – 25 000 flasker. Det sier noe om omfanget at anlegget på Hurum alene hadde en lagringskapasitet på 800 000 liter vin. Gründerånd – De var en generasjon som var på rett sted til rett tid, fortsetter han. – Ikke bare var det forbudstid, men det ble også agitert sterkt for norske varer. «Kjøp norsk» var tidens melodi i mellomkrigstiden, enten det gjaldt ost, vin eller møbler. Mellomkrigstiden var en gullalder for norsk fruktvin BEGGE FOTO: JON BLE I E Det var en gang. . . . , men nå er nor sk f rukt v i n i gj en i skuddet . Eksempe l på 1930- ta l l et s rek l ame. Bernt Bucher -Johannes sen l øf ter den g l emte h i s tor i en f rem i l yset i gj en .

6 AQUAVIT 3|2022 Menn, ikke kvinner – At det bare var menn, kan vi i dag tenke på som overraskende, siden det var kvinner som tradisjonelt for vinleggingen. Bak Fuhrs vineventyr sto for eksempel Juliane Marie Fuhr, ikke ektemannen Mons. Det var hun som tappet opp de første vinflaskene for salg i Grimstad. Men det følger vel et av historiens mange seige mønstre at selv om det var kvinnene som har styrte husholdningen og forvaltet tradisjonen, var det mennene som overtok når det kom så langt at det ble butikk av det. Felles anstrengelser, felles mål Vi sitter i toppetasjen på Landbrukets hus i Hollendergata i Oslo. AquaVIT og HANEN, som altså er næringsorganisasjonen for bygdeturisme, gardsmat og innlandsfiske, skal styrke samarbeidet. Norske Akevitters Venner og HANEN arbeider begge med norsk mat- og drikkekultur og norsk akevitt står ofte på bordet hos Hanens medlemmer. Og produkter fra deres medlemmer på våre. Det skulle bare mangle at vi ikke trår hverandre nærmere nå. Bare å glede seg – Den reisen som norsk akevitt har gjort i mangfold, produktutvikling, volum, antall produsenter og status ser vi også innenfor ost, øl og sider, sier Bucher- Johannessen. – Om det tidligere ble omtalt som en trend, ser vi nå at dette er del av en godt forankret utvikling med store ringvirkninger for norsk landbruk, bosetting og rekruttering. Restaurantene satser på norske råvarer, norske kokker skårer godt internasjonalt, øl fortrenger importert vin som anbefalt drikke, antall utsalg med lokale produkter vokser fra dag til dag. For å sitere Arne Brimi: «Det er bare å gle’ seg til framtida!» Vi begynner med fruktvin Et sted må vi starte og vi er vel forlikte om at vi derfor starter vi med den norske fruktvintradisjonen, eller «den glemte tradisjonen» som Bucher-Johannessen kaller den. I september ble det lansert en bok han er medforfatter i, Sidereventyret på Skald forlag. I forordet heter det: «Bak det velsmakande glaset med norsk sider eller fruktvin står det ein gründer med lidenskap for eigne råvarer og eigen visjon, som legg alle sine ressursar i det å kunne skape eple, solbær, plommer eller rabarbra om til edle dropar på flaske». Som i Salten (se annet sted i bladet) er det enkeltpersoners tro og innsatsvilje som står bak utviklingen. Oppturen – De siste 20 årene har norske fruktbønder løftet norske epler, eplemost og sider til internasjonale høyder, sier han. – I 2019 hentet norske siderprodusenter hjem to gullmedaljer og seks sølv i Cider World. Nå i 2022 ble Norge trukket frem som en ny sidernasjon, som ikke bare utvikler seg raskt, men også i år ble belønnet med flere gullmedaljer i Cider World i Frankfurt. FOTO: GARDSBRENNER I E T

3|2022 AQUAVIT 7 Tallenes tale Han har plukket frem tre flasker som han setter på bordet. Tallene sier sitt, sier han. – I 2021 omsatte Vinmonopolet norsk sider for 64 millioner kroner. Legger vi til omsetningen fra produsentenes egne ut- salg, samt dagligvarehandel og restaurantomsetning, passerte vi 100 millioner kroner. Det er i dag rundt 50 produsenter og om- kring 130 ulike typer sider på markedet. På Norgeskartet finner vi dem i Hardanger, Telemark, Nordfjord, Sogn, Sunnmøre, Ryfylke, Trøndelag og Østlandet. Ringvirkninger – Hva norsk sider er i dag? Det er mitt spørsmål på tampen. – Jeg vil karakterisere den som godt hånd- verk, fremragende råvarer, elegant, naturlig, ekte og lokal, svarer han. Den står ikke til- bake for musserende vin fra noe annet land. – Men det ligger noen forutsetninger i bunnen her. Etter at herrene Egge, Eitungjerde, Børsheim og Lekve har gått foran har vi nå fått unge mennesker som kanskje, eller i noen tilfeller helt sikkert, ikke hadde tatt over slektsgårdene om det ikke var for at norsk sider igjen var blitt et begrep. Også denne gangen snakker vi om en generasjon mellom 35 og 45 år som driver utviklingen fremover. De kjennetegnes av å være godt utdannet, de er bereiste, beleste, driftige, kreative og urbane. Og de har lært seg samarbeidets kunst. Selv om arbeidslivet står åpent for dem mange steder, velger de likevel å overta gårdene der hjemme. – Siste ord? – Siste ord i denne omgang. n De siste 20 årene har norske fruktbønderløftet norske epler, eplemost og sider til internasjonale høyder Boken Sidereventyret utkom nylig på Skald forlag med Eivind Haalien, Bernt Bucher-Johannessen og Camilla Aasen som forfattere. ISBN: 9788279593485 FOTO: SKARBØ GARD FOTO: S JUR HARBY

8 AQUAVIT 3|2022 SUSET AV HISTORIEN Verdens største «såinnhus» i historiske omgivelser på klosterøya Tautra. Sånt blir det godt øl av. Og snart kommer whiskyturistene. TEKST OG FOTO: KAI KRI STIANSEN KAI KRISTIANSEN RAPPORTERER

3|2022 AQUAVIT 9 De gylne kornåkrene glinser som gull. Gjessene har begynt å samle seg. Det lukter sensommer. Jeg kjører motorsykkel og er tett på elementene den drøye timen det tar fra Trondheim til Tautra. Med sola i øynene tar jeg snarveien over fjellet før Åsen. Sommeren som aldri kom til Trøndelag gjør en gjestevisitt, og timingen kunne ikke vært bedre. På vei utover den 2,5 km lange moloen fra fastlandet, skinner det nærmest av øya foran meg. Jeg ser Trondheim Seilforenings hytte med det eksotiske navnet Cuba. Lenger inn ligger det nye Mariaklosteret fra 2006. Beskrivelsen av Tautra som Trondheimsf­jordens perle har sjelden passet bedre. - Vi vet ikke så mye om selve ølet, men de hadde malt i lagerlistene til klosteret. Det tyder på at de brygget øl. Det sier bryggermester og odelsgut Jørn Anderssen i det vi passerer ruinene av det gamle cistercienserklosteret grunnlagt i år 1207. Drakk øl i fasten Øl i klosterstil er et overgjæret øl, forklarer Jørn. Sukker eller kandissukker blir ofte tilsatt vørteren for å få mer gjærbart sukker. Det gir ølet smak og farge. De fleste ølene er fruktige og ganske komplekse. Gjerne belgiskinspirerte øl som trippel eller trappist. - Og så har en dobbelt bock som historisk ble brygget til faste i kloster. Når en ikke kunne spise, så drakk de sterkt, søtt øl isteden. Øl var også en måte å konservere vann på. På en øy som dette var det nød- vendig. En kan brygge øl på vann som du dør av å drikke, sier Jørn. Vi er kommet til «såinnhuset», en gårds- bygning for tørking av den tradisjonelle stjørdalsmalten. Det er her han lager malt og brenner brennevin. For i tillegg til å brygge øl, er Jørn i startgropa med det som skal bli en nisje-whisky basert på trøndersk malttradisjon. Verdens største - Maltet tørkes av varmen fra disse tre gruene, sier Jørn og peker. Han fyrer med treslaget or, eller ørder som det heter på trøndersk. - Det blir en røykt whisky med ørderpreg, i stedet for torv. Det gir en veldig god smak. I såinnhuset kan de lage opp mot et tonn malt av gangen, mot vel 200 i et «ordinært» såinnhus. Det gjør huset til verdens største av sitt slag, ler Jørn. Kornet bløtlegges i cirka to døgn, forklarer han. Så spirer det på gulvet i fem dager. Når det skal tørkes, legger han ut lemmer og setter ut karmer rundt. Kornet må ligge jevnt, slik at det blir jevn motstand. - Og så må en sitte her og fyre i et par dager. Det er en trivelig jobb når en ikke har noe annet en skal gjøre, sier Jørn, og tar opp en neve ferdig malt. Det lukter sterkt av røyk.

10 AQUAVIT 3|2022 Hele ideen med whiskyprosjektet er at han malter selv. Mye av kornet han bruker er dyrket på Tautra, noe er kjøpt fra Skogn og fra Bonsak gårdsmalteri. Mesteparten går til whiskyproduksjon, noe også til hans prisbelønte Alstadberger stjørdalsøl. Hjemmesnekra bryggeri 800 kg ferdig tørket malt er nok til om lag 260 liter ferdig 60 prosent whisky på fat. Med øl går det cirka 200 kg malt for å få 1000 liter 4,7 prosent øl. - Dette er whiskyen før den er lagret på eikefat, sier Jørn og gir meg et glass blank sprit. Spriten lukter røyk, men har også et søtt maltaktig preg. - Jeg er kanskje miljøskadd, men jeg liker lukten. Vi brygger en enkel sats med det maltet, uten å koke, og så gjærer det i 72 timer. Og så er det to runder med destillering, oppsummerer han. Vi går videre til bryggerhuset. Det er for trangt til standardutstyret, så mye av inventaret er hjemmesnekra. Langs veggen står brukte serveringstanker fra Tyskland som brukes til lagring- og tappetanker. På motsatt side står nye gjæringstanker og gamle melketanker om hverandre. I rommet ved siden av står to gamle akevittfat som han lagrer surøl på. Surmunk, forteller han. En mørk brun, maltrik og fyldig flamsk-inspirert surøl på 6,5 prosent. Den har ligget på fat i tre år, men ble nylig tappet opp til lanseringa under bryggerifestivalen i Trondheim i august. 100 000 halvlitere Jeg tar opp kameraet for å ta bilder, og Jørn fryser litt til. Han vasker et glass og tapper en bekmørk stout fra en av tankene, og ser straks mer komfortabel ut. - Dette er en tang-stout, batch nummer 200. Den er på 7,2 prosent, så ikke styggsterk. Tanken var å lage en mild og lettdrikkelig øl, selv om det er mye mørk malt i den. Det er også litt sukkertare og salt i den, sier han. Jørn er sjette eller sjuende generasjon på gården som har vært i familiens eie siden 1807. Da han og samboeren flyttet tilbake til hjemgården i 2008, ble ølbryggingen hans egen lille flik av familiebedriften. Nå brygger han mellom 40 og 50 tusen liter i året. Ølet er å få tak i både i butikker og på polet, i tillegg til festivaler og utesteder i Trøndelag. Fra førkristen tid Vi har satt oss på uteserveringen i hagen. Det er tidlig ettermiddag og en god del gjester. Er det mulig å fornemme historien og klostertradisjonen i ølet Jørn brygger? - Det er maltinga, da. Den er enda eldre enn klosteret, fra førkristen tid. Maltøltradisjonen er bygget på historiske norske bryggeritradisjoner og den står veldig sterkt på Stjørdal. Det er stas å ha det i nabolaget når en driver og brygger. Vi har sansen for de tradisjonelle øl-stilene, norsk øl som ikke finnes noe annet sted i verden, sier Jørn Han drikker gjerne øl til ost, gjerne litt søte og kraftige maltrike øl. Som for eksempel Klostergårdens prisbelønte Alstadberger sammen med en kraftig blåmuggost. Akevitt drikker han gjerne til spekesild, eller til hummer, men mest i jula til tradisjonell mat. Galskapsprosjekt Fremover kommer han til å ha mer fokus på whiskyproduksjonen. Blant annet gjennom et samarbeid med det tyske firmaet Spheric Spirits som reiser verden rundt som «gjøk-destillatører». - Vi jobber med å lage en Cuba-inspirert whisky. De er så opptatt av fruktigheten til gammel whisky som ble laget i Skottland på 1950-tallet og som er helt unik. Det er et artig galskapsprosjekt. Vi har et 500 klostergardentautra.no

3|2022 AQUAVIT 11 liters fat som skal ligge i seks til ti år. Vi vet ikke hvordan det blir ennå. Til sammen har han mellom åtte og ni tusen liter liggende på fat. Hvis han skal fortsette å lage maltet selv, vil det bli en liten produksjon på om lag 2000 liter i året. En spesialwhisky for nisjemarkedet, tror han. - Det er artig å lære seg et håndverk med å prøve det selv. Jeg har trua på whiskyturisme. Det er en vanvittig interesse for whisky rundt hele verden. Men vi må bygge et hus til, få et fatlager og ha tid til å gjøre noe med det. Vi har spriten, i hvert fall. Det er mange som begynner i den andre enden. n Klosterruinene • Cistercienserkloster på Tautra er antatt grunnlagt i år 1207 av munker fra Lysekloster ved Bergen. Det var i drift frem til 1537 da klostervesenet ble avskaffet i Danmark og Norge i forbindelse med reformasjonen. • Ordensreglene krevde at dagen skulle deles i tre: arbeid, gudsdyrking og hvile, kun avbrutt av messer og tidebønner. • Klosteret drev fiske i fjorden og gårdsbruk med stor husdyrbesetning. Munkene var dyktige jordbrukere og hagedyrkere. Oversikt over matbeholdningene viser at munkene levde godt. • Klosterruinene ble i 1846 gitt som gave til Fortidsminneforeningen. Klostergården Tautra • Familiedrevet gård som drives av far Ståle og sønnen Jørn Anderssen på øya Tautra i Trondheimsfjorden. • Har vært i familiens eie siden 1807 og er med sin restaurant, gårdsbutikk og bryggeri m.m. en viktig turistdestinasjon. • Gården ligger på historisk grunn, rett ved ruinene av det gamle cistercienserklosteret fra år 1207. • Klosterøya er kjent for sin historie, vakre natur og rike fugleliv. Det nye Mariaklosteret, som ble etablert i 2006, ligger en liten halvtimes gåtur unna. Klostergården handbryggeri • Ble startet som en utvidelse av mat- og ølserveringen i Klostergården. • Brygger stort sett klassiske ølstiler, om lag 50 000 liter i året. • Bryggerisjef og odelsgutt Jørn har et ønske om å holde det håndverksmessige aspektet ved bryggeprosessen i hevd, blant annet ved å tørke maltet i eget såinnhus, en gårdsbygning for tørking av den tradisjonelle stjørdalsmalten. • Samarbeidet med Bonsak gårdsmalteri gjør Klostergården til et av de første mikrobryggeriene i Norge som bruker bare norskdyrket korn i øl- og whiskeyproduksjonen. • Klostergårdens Alstadberger ble i 2014 tildelt det første Spesialitetmerket til et norsk øl. For å få dette merket må ølet inneholde norskprodusert malt og humle. • Planlegger til neste år lansering av en whisky basert på trøndersk malttradisjon, med malt røykt på ørder (or) i stedet for torv. Vi har sansen for de tradisjonelle øl-stilene, norsk øl som ikke finnes noe annet sted i verden

SAMLERHJØRNET 12 AQUAVIT 3|2022 På Hadeland har potetproduksjon vært sentral i landbruket lenge. Hadeland betyr «Krigernes rike», ifølge Snorres kongesagaer og runene på «Dynnasteinen» fra ca. 1050. Der ble også Christopher Blix Hammer født. Han blir gjerne kalt akevittens far. Et av hans tidligste arbeider var en liten avhandling om poteter som ble utgitt i 1766. En gang rundt 1780 skrev han om akevitt, utgitt på nytt som faksimile i 1995. Det ble utgitt en akevitt som bærer hans navn i 1996: «Hammers Gylden Aquavit». Den er ikke lenger tilgjengelig, men en flaske var tilfeldigvis tilgjengelig i årets september-auksjon hos Blomqvist . I Gran på Hadeland ble «Potetfestivalen» første gang arrangert i 2006. Det er en festival som setter potetproduksjonen i sentrum og som er arrangert årlig etter oppstarten. Det er norsk mattradisjon og landbruksliv som dominerer i aktivitetene under festivalen. Foreningen «Gran Handel og Håndverk» er sentral i «Potetfestivalen» og det var derfra initiativet til en egen akevitt kom i 2015. Mateksperten Nanna Jacobsen fra Hadeland bisto med informasjon om urter slik Hammer beskrev det for mer enn 240 år siden. Til festivalen det året kom «Hadeland aquavit» i salg første gang. Det Norske Brenneri i Grimstad sto for produksjonen av 2499 nummererte flasker som ble lansert i september 2015. Siden er det kommet flere utgivelser av den samme og det er solgt mer enn 15 000 flasker frem til nå. Det tilsier at det nok har vært produsert minst seks batcher. HovedÅr Kunstner Opplag Spesialutgivelsene til Potetfestivalen 2016 Ulla-Mari Brantenberg 1000 2017 Anna Widén 1000 2018 Mercedes Cachago Lokrheim 800 2019 Marit Knarud 800 2020 Anders Kjellesvik-Andreas Siqueland 800 2021 Olaug Salthe 800 2022 Ingen kunstner, kun festivalens logo 800 Juleakevitt 2019 Ingen kunstner er navngitt 1000 2021 Ingen kunstner er navngitt 1000 Det er to ingredienser som er helt grunnleggende for norsk akevitt, potetsprit og karve. Potetsprit lages rimeligvis av poteter, minimum 95 % norske poteter, sier forskriften. TEKST OG FOTO: PER-ARNE SKOGSTAD HADELANDAKEVITTENE – en hyllest til poteten

3|2022 AQUAVIT 13 trekkene på etikettene har vært de samme, men allikevel med mindre endringer. Høsten 2021 kom den i ny utgave. Det er butikkene i nærområdet som har den i hyllene. Fra «Hadeland aquavit» gikk veien videre til en spesialakevitt for «Potetfestivalen». Den ble første gang utgitt i 2016. Akevitten er ikke den samme som i «Hadeland aquavit». Den er modnet på Oloroso sherryfat og tilsatt håndplukkede urter og krydder. Den første utgivelsen ble benyttet til å fremme en lokal kunstner med en avbildning av et kunstverk laget i glass. Spesialutgaven har nå blitt utgitt syv ganger, den siste til «Potetfestivalen 2022» 15. – 17.09. Seks kunstnere fra Hadeland har blitt presentert gjennom denne akevitten. Det har stort sett vært kunstnere med tilknytning til Glasslåven på Granavollen. Den syvende utgaven har festivalens nye logo trykket på etiketten. Dette er ingen enkel akevitt å få tak i. Det er Vinmonopolet på Gran på Hadeland som selger de aller fleste flaskene og opp- laget har aldri vært høyere enn 1000. De siste fem årene har det vært på 800 flasker. Alle flaskene er nummererte. En årlig tur til hyggelige Gran er beste råd for å skaffe disse spesialutgivelsene til akevittsamlingen. I tillegg til den ordinære utgaven og spesialutgaven, har det også blitt utgitt en juleakevitt. «Hadeland Juleaquavit» ble lansert i 2019 og med en ny utgave i 2021. Den siste er fremdeles tilgjengelig i butikken på Gran. Opplaget på hver av de to jule-akevittene har vært på 1000 flasker. n En årlig tur til hyggelige Gran er beste råd for å skaffe disse spesialutgivelsene til akevittsamlingen VERV OG VINN Vi ble ikke 10.000 i 2020, men ønsker likevel å være en stor og robust organisasjon, med engasjerte medlemmer fordelt på regioner over hele landet. 1. oktober går derfor startskuddet for årets vervekonkurranse, og i år har vi en velsmakende premie Hovedpremien i år er et gavekort på valgfritt akevittautorisert serveringssted (se liste på siste side!) på kr 1531 (!). 2. og 3. plass, samt tre heldige ny-vervede medlemmer, får spennende overraskelser fra nettbutikken. For hvert nytt medlem du verver, har du ett lodd i trekningen. Så jo flere du verver, jo større sjanse har du til å vinne. Slik sørger du for at dine vervinger teller med i konkurransen: Det nye medlemmet oppgir deg som verver når vedkommende melder seg inn og betaler via https://norsk-akevitt.org/bli-medlem/ Det er også mulig å sende oss en e-post med alle data på det nye medlemmet der du oppgir deg selv som verver. Vervekonkurransen avsluttes 15. november, og vinnere kontaktes etter dette. Lykke til og god verving! Les mer på https://norsk-akevitt.org/hadelandakevittene-en-hyllest-til-poteten/

14 AQUAVIT 3|2022 AKEVITT OG HI STORIE MYTEN OM CATHARINA LYSHOLM OG LINJEAKEVITTEN Catharina Meincke Lysholm var en norsk forretningskvinne og skipsreder som har fått æren for å ha skapt linjeakevitten. Men gjorde hun virkelig det? TEKST: JARLE LØNO, NORSKE AKEVITTERS VENNER STAVANGER I SAMARBEID MED GUNNAR H. LYSHOLM Myten forteller at fru Catharina Lysholm (født 1744 i Trondhjem, død 9. desember 1815 samme sted) sendte skonnerten Trondhiems Prøve til Batavia (Indonesia) fra 1805 til 1807, med varer for salg, deriblant fire fat kornbrenne- vin. Da det ikke lyktes å selge spriten fulgte denne båten tilbake. Det ble fastslått at det var skjedd «et under» underveis. Spriten var blitt mye bedre og fru Lysholm skulle ifølge myten ha oppfunnet linieakevitten. Finnes det noen dokumentasjon på denne historien om Catharina Lysholm som akevittmiljøet har trodd på i mange år? I den forbindelse er det interessant å lese Henry Berg sin bok «Trondhjems sjøfart under eneveldet 1660-1814 (Trondhjems sjøfartsmuseums årsskrift 1940)». På side 190 leser vi at: «Fru hofagentinde Catharina Lysholm, chefen for det kjente Lysholmske forretningshus, er også født Meincke, og to år eldre enn sin bror Henrik. Hun blev 1763 gift med den da fra Schleswig innvandrede Broder Brodersen Lysholm, efter hvis død i 1772 hun fortsatte som handelshusets overhode, og utvidet forretningene så det ved siden av brorens firma blev byens fremste». Fru Catharina Lysholm ble en meget dyktig forretningskvinne. Catharina Lysholm var i en periode deleier i «Trondhjems Prøve og eier av flere andre skip». Henry Berg omtaler også de som eide lasten i 1805: «Rederen Knudtzon var selv interessert for 2/3 i ladningen og Kjøbenhavn-firmaet Duntzfewldt & Co for resten». Av naturlige grunner omtales ikke fru Lysholm – all den tid hun solgte seg ut i 1790 – 15 år før «Throndhiems Prøve» satte seil mot Batavia. Så er det nok et sentralt spørsmål; – brakte «Trondhjem Prøve» med seg brennevin til Batavia, og ble noe av dette brennevinet tatt med hjem igjen til Trondheim i 1807? Henry Berg opplyser i sin bok at «Lasten ut sees å bestå av «provisjons- og kargaisonsvarer, 474 fustasjer, 202 flaskefor, 450 kasser og 60 kurver, som til sammen opptagende et rom på 2693 kubikkfot. Dessuten omtrent 18 tonn stangjern og stål, 5 tønner brennevin og 8 kasser med 669 bouteljer rødvin. Den mest verdifulle del av lasten var dog to kasser med klingende mynt, 5000 piastere, eller i norske penger 6250 riksdaler, øiensynlig bestemt for innkjøp av returladningen». Skipets proviant spesifiseres også i tolloppgavene, og i tillegg til mat og kaffe inneholdt provianten blant annet fire fat kornbrennevin. Med andre ord hadde skipet med seg fem fat brennevin som last (planlagt å bli solgt) og fire tønner kornbrennevin som proviant (til mannskapet), i tillegg til noe rom. Hva sies så om returlasten? Det er en svært detaljert fortelling om reisen til Batavia (fra Trondhjem 21.12.1905) – hvor det blant skipets besetning var både alvorlig sykdom og flere døde. På reisen ble etter hvert alle syke, bortsett fra

3|2022 AQUAVIT 15 «kapteinen, supercargoen og styrmændene». Av besetningens 24 menn, ble de fleste syke og fire døde. Det er derfor naturlig å tro at med så mye sykdom om bord på skipet, ble mye av det medbrakte brennevinet brukt som «medisin». Dessuten var «en dram» en del av det daglige kostholdet. Ingen dokumentasjon på brennevin i retur Når det gjelder hjemreisen, er det en litt begrenset omtale av returlasten. Nevnt blir «2233 sekker kaffe, 839 sekker og 90 kanaster (rørkurver) sukker». Noen beskrivelse av provianten om bord på skipet finnes ikke. Da skipet passerer ekvator 7. desember 1806 var det «en begivenhet som festligholdtes ved utdeling av punch til mannskapet og ved i kahytten å drikke et glass eller to på kapteinens velgående». Og videre: «Jul og nyttår blev likeledes festlig- holdt ved ekstrapleining, utdeling av punch og slaktning av en gris. Mandskapet holdt seg lidt lystigere hele eftermiddagen». For «Trondhjems Prøve» var bestemmelsesstedet ved hjemreisen Kjøbenhavn. Når «Trondhjems Prøve» kom til Trondhjem står det ikke noe om – og Henry Berg omtaler heller ingen «returlast» av brennevin. Og siden Henry Berg skrev denne boka i 1940, ville det etter vår mening ha vært naturlig for ham å nevne et brennevin som etter turen til Batavia var blitt så mye bedre på grunn av den lange turen, med «rulling» på havet og store temperaturforskjeller. Det finnes derfor ingen dokumentasjon på at dette var starten på Linjeakevitten. Tvert imot er det god grunn for å tro at Catharina Lysholms betydning for akevitten er en ren «røverhistorie» og at den som opprinnelig lanserte ideen nok ikke har lest Henry Bergs bok. Hvordan denne røverhistorien har opp- stått og fått leve så lenge er et mysterium. I hvert fall er det for akevittentusiastene på tide å holde seg til de fakta som er nedtegnet. Vi kan altså med sikkerhet fastslå at Catharina hverken var eier av båt eller last, og det er absolutt ingen ting ved hennes forretningsvirksomhet som kan knyttes til akevitt. Den ekte linjeakevitten At Anora (tidligere Arcus) produserer en rund og mild «dameakevitt» som Fru Lysholm, er selvfølgelig helt kurant, men begrepet Lysholm Linie Aquavit oppsto etter at en importør i Brasil hadde gått konkurs. Akevitten ble returnert Trondheim. For å få dekket inn fraktkostnadene ble akevitten markedsført som verdens beste akevitt, «der hadde passered Linien 2 ganger». Reisen med temperatursvingninger og bølgebevegelser i fatene hadde resultert i en unik, god og fyldig smak. Resultatet ble at verdens mest solgte akevitt var «oppfunnet». Den første dokumenterte kommersielle akevittforsendelse over Linien var med skonnerten Nordstjernen, ført av kaptein Marstrander tur/retur Rio de Janerio i 1942. n Les også Trond Åms artikkel «Linieakevitten» - en myte blir skapt» i AquaVIT nr. 4-2017: https://aquavitdigital.no/ magasiner/aquavit-nr-4-2017/ FOTO: LARS OLE ØR JASÆTER Ma l ere i av Cathar i na Lysho lm

16 AQUAVIT 3|2022 BOKOMTALE Senere studerte hun sosiologi og religionshistorie. I flere år bodde hun i Setesdal. Igjen og igjen har hun lært om og praktisert potetdyrking, fra nabo- barn på Romerike til setesdøler og høy- fjellsbønder i Peru. Boken hennes, Den fantastiske poteten, forteller om potetens flere tusenårige historie. Den er også et kulinarisk forsvarsskrift for poteten og går i dybden på potetens økonomiske og kulturelle rolle i Norden. I tillegg bidrar den med matkultur fra det amerikanske kontinentet og gir oss oppskrifter som fornyer opplevelsen av poteten. Bokens styrke er kombinasjonen av potetdyrkerens erfaringer og vyer fra Norge, Peru, og kanskje helt til Mars, sammen med den sosiologiske og historiske utforskingen. Som akevitt-interessert og matinteressert generelt og potetentusiast spesielt, fanget Marianne Berg min interesse i et radioinnslag på nyåret. Jeg liker gode poteter og anstrenger meg for å forbedre de enkle potetrettene jeg lager. Jeg kunne til og med finne på å spise et måltid bestående av 90 prosent potet. Når det gjelder drikke er vi jo mange medlemmer som blir glade når drikken er basert på en minst like høy andel potet. Middelhavskost, det er potet Poteter står ikke høyt oppe på mange nordmenns spisekart i dag. Noen gir den ikke plass i det hele tatt. Vi ser til middelhavs-kost for helse, matglede, raffinement og råvarekunnskap. Ja, middelhavsfolk spiser mer potet enn vi gjør. Bruken kan være enkel, og den kan være avansert. Men de spiser lite ubehandlet kokt potet. Det kan vi gjøre her, vi som har vekstforhold for spesielt gode poteter. Men du er ikke så interessert i potet, sier du? Kan det være at noen har servert deg pene, smakløse poteter fra Frankrike? Eller at du selv ble fristet av Amadine og droppet potet helt og holdent etter at du smakte den pene, mislykkede poteten? (Min mening, altså. Marianne Berg frem- hever gode lokale sorter heller enn å rakke ned på en sort.) Spis potet Den som har ørene fulle av karbohydratpropaganda, bør ta for seg kapitlet Det er ikke poteten du blir feit av… Berg erfarte at BMI og kolesterolnivået sank da hun bodde i Peru og spiste hovedsakelig potet. Samme tendens ble påvist i amerikanske forskningsprosjekter. Og hvem visste ikke at pommes frites inneholder nesten fire ganger så mange kalorier som kokt potet, og at chips inneholder nesten sju ganger så mye? Selv den som visste det kan ha godt DEN FANTASTISKE POTETEN Marianne Berg er oppvokst i Oslo og har i tillegg hatt deler av oppveksten på Bergvad gård i Nes på Romerike. Allerede som liten forsøkte hun seg som potetdyrker. Interessen for landbruk gjorde at hun droppet teorien på gymnaset og begynte på landbruksskolen. TEKST: OLE SKAU JACOBSEN FOTO: AGNE TE BRUN

3|2022 AQUAVIT 17 av påminnelsen om at det ikke er poteten som gjør folk feite. Kapitlet Til kamp for den norske poteten forteller om produsenter som er ledende på ulike felt, enten det er storproduksjon, økologisk produksjon eller produsenter av små gourmetpoteter. Også her i Norge er Marianne Berg mer enn en interessert forbruker. Hun tar initiativ og forsøker å bidra til endring. I samarbeid med tidligere landslagskaptein Harald Osa gjennomførte hun smaking av potetsorter på Bama for å utforske smaksregisteret i norske poteter. Tolv sorter ble prøvesmakt, og smakspanelet kom fram til flere nye ord som karakteriserer smaken i ulike potetsorter. Nå kan vi andre prøve oss fram med karakteristikker som grønn smak, skog, nøtt, vassen, kornet, pepper og et lite sting på tungen. Berg er ikke den første som fremmer poteten. Det er bare noen år siden kokk og direktør i Bølgen & Moi, Harald Berger, var engasjert for å hjelpe bønder til å satse på små gourmetpoteter. Boken forteller suksesshistorien om Bjærtnes og Hoel, som produserer delikatessepoteter som selges i mange Meny-butikker. Men hele spekteret dekkes. Du kan også lese om de største produsentene og hvordan de driver utvikling på sitt felt. Nordisk potetbrennevin Potetens forholdsvis korte historie i Norge omfatter lefse, chips og sprit, det siste kjenner vi alle som akevitt i verdensklasse. Ja, akevitt har fått sitt eget kapittel. Her forteller Berg om brennevinet fra det ble laget av korn, via Eva Ekeblads vitenskapelige fremskritt og norske bedrifter i Oppland og Trøndelag til verdens-gullmedaljer vunnet av norske innovative produsenter. Berg forteller historiene, enten de begynner i Peru, USA, Frankrike eller i gammel norsk tradisjon. Som agronom skriver hun også med innsikt om forskning og utvikling innen feltet. Marianne Berg kan få deg interessert i potet, og en håndfull oppskrifter på potetretter i et eget kapittel kan få deg til å spise mer potet. Causa limeña er potetmos med sitron, gul chili og kylling som ser ut som en lekker kake. Nei? Prøv potetvaffel med tørrfisksalat, du. Derfra til potetigheten Marianne Berg har skrevet nesten fire hundre sider om poteten. Hun forteller potetens titusenårige historie vekselvis med sin egen historie med poteten, den som begynte før hun var skolejente. Hun ser for seg å skape potethistorie livet ut, og våren 2022 reiser hun tilbake til Peru for å følge opp sine venners potetdyrking i Andesfjellene, opp til 4000 meter over havet mot Machu Picchu. For å sikre bøndenes tilgang på jern har Berg engasjert seg i et dugnadsarbeid for å dyrke et lite utvalg grønnsaker ved å gi plantene litt mer beskyttelse mot vind og kulde. Vi ønsker vel henne lykke til? n Marianne Berg: Den fantastiske poteten Arkana forlag 2021. ISBN 978-82-8104-476-0. Nysgjerrig på oppskrifter? Les mer på: https://norsk-akevitt.org/ den-fantastiske-poteten/ BEGGE FOTO: K J EL L OVE STORV I K FOTO: AGNE TE BRUN

18 AQUAVIT 3|2022 Kokebokforfatterinnen Henriette Schønberg Erken kunne ikke ofte nok få understreket hvor viktig det var at maten tok seg pent ut på tallerkenen, at råvarene holdt mål, at bordet var dekket med omhu og at det var ro og fordragelighet rundt hverdagsmåtidet. Og når det kom til fest, skulle ingen anstrengelse spares. Stivt, tenker du kanskje når du ser hennes mange borddekninger i dag, men 70 år etter har poengene fremdeles gyldighet. Notater Vi har enda ikke ristet av oss sommeren enda når jeg blar tilbake i notatbøkene fra reportasjeturen i desember 2021. I tre dager reiste president i Salten Akevittlag, Mona Halsbakk, ektemannen PerChristian Størkersen og jeg rundt i Bodø- området. Hva vil det si å være gründer innenfor norsk mat- og drikkekultur i dag? I pandemiens tidsalder? Det var det vi lurte på. I margen på en av sidene har jeg skrevet «nb! opplevelser». Hva la de i det? Reiseliv Mange av de vi besøkte på turen har en tilknytning til reiselivet. For dem er måltidene del av en regissert forestilling, slik som når Hege Ruud i Heges Matopplevelser arrangerer gjestebud utendørs. Scenevant – Jeg går opp på en scene, sier hun der i tussmørket på pizzarestauranten Orlando i Fauske. Det er for lengst blitt kveld når vi treffer henne. Vi er på vei tilbake til Bodø fra Saltdal, hun kommer fra et arrangement i byen og skal hjem til Sørfold. Sopp og bær Hun er utdannet kokk og har i tillegg reiseliv som fag fra University of Surrey i England. Heges Matopplevelser etablerte hun i 2015. Mens hun tilbereder maten for gjestene, forteller Hege om råvarene, om stedet de er på, om leverandørene sine og historier fra eget liv. Hun har egne plukkere av sopp og bær og snakker heller om ureist mat enn den som er kortreist. Naturen er hennes spiskammer og kokken Arne Brimi et forbilde. Hjemme har hun kjøkken der alle forberedelser gjøres til arrangementene utendørs. Ikke sjelden deltar gjestene selv i matlagingen, det gir god kontakt og fellesskapsfølelse. ALT SOM ER RUNDT MÅLTIDET… Craig Alibone Pâtisserie & Champagneria, Bodøgaard kunst & galleri og Heges matopplevelser. Alle snakker om ett og det samme: helhetsopplevelsen og det autentiske. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY GRÜNDERNE I SALTEN Bodøgaard kuns t & ga l l er i .

3|2022 AQUAVIT 19 Mormors kjeller – Livet i butikkhyllene vet jeg lite om, fortsetter hun og referer i stedet til mormors husholdningskjeller der Norgesglassene sto på rekke rad. Det var en kjeller som rommet alt det som kunne høstes og konserveres lokalt. Matkjelleren vitnet om erfaring og kunnskap, om å Vi serverer heller norsk akevitt enn fransk konjakk. Heller norsk sider enn utenlandsk vin FOTO: KAROL I NE O A PE T TERSEN Hege K r i s t i n Ruud. Se lma Bodøgaard. Heges egen produk t ser i e. FOTO: HEGE KR I ST I N RUUD.

20 AQUAVIT 3|2022 utnytte ressursene, og representerte dessuten ikke så rent lite husmorstolthet. Hvor mange kan rose seg av noe tilsvarende i dag? Mona og jeg nikker oss enige. Nei, hvor mange safter og sylter egentlig hjemme på kjøkkenbenkene heretter? Hvor langt er det mellom husholdningskjellerne nå om dagen? Tyttebær i pandemiens tid – Kokkene lærer altfor lite om lokal matkultur og bearbeiding av lokale råvarer. Maten er en like viktig identitetsskaper som musikken er det. Hvordan vi foredler råvarene våre varierer, fra bygd til bygd, fra landsdel til landsdel. Det gjør maten til en spennende reise, men denne kunnskapen er også viktig for utvikling av nye produkter. Hun skjenker en vennlig tanke til Arktisk meny, som nettopp er et prosjekt som skal stimulere den nordnorske matkulturen. Hun fisker et lite syltetøyglass opp av veska. Har vi sett hennes tyttebærchutny? Den var et resultat av arbeidsroen som pandemien også førte seg. Akevitt til maten? Hva tenker Hege om drikke? Til Monas store glede forteller hun uoppfordret at hun heller serverer norsk akevitt enn fransk konjakk. Heller norsk sider enn utenlandsk vin. Og øl? – Ølet fra Bådin er fantastisk, sier hun med ekte overbevisning. Trygghet i egen kultur gir gode opplevelser for dem som besøker oss, avslutter hun. Men hva er egentlig en god opplevelse? Selma Jeg spurte Selma på Bodøgaard kunst & kultur om dette. Hun er tredje generasjon og fremdeles ganske fersk som leder av familieforetaket Bodøgaard kunst & kultur. Det ble etablert av bestefaren Oscar og faren Harald Bodøgaard i 1985. Siden den gang har anlegget vokst i størrelse og på Bodøgaard finner du både et galleri for temporære utstillinger, en fast malerisamling som inkluderer Oscar Bodøgaards verker, skulpturer av sønnen hans Harald og tekstiler av datteren Ingrid Bodøgaard. I tillegg er museet kjent for sin samling av ikoner og ikke minst kjelleren som rommer en etnografisk gjenstandssamling med flere tusen objekter fra nordnorsk hverdagsliv før og etter krigen. Meny uten følge I denne sammenheng er det likevel mat og drikke som er inngangsbilletten. Bodøgaard leier ut lokaler til selskaper og mottagelser. Det er en viktig del av virksomheten. I tillegg inviterer de til arrangementer som kombinerer mat og drikke med kunst på veggene og musikk i ørene. Når jeg kom dit var det dekket opp til julebord i en av salene. Midt blant all kunsten kan folk spise og drikke av hjertens lyst. Asiatisk ribbe Selma skal servere asiatisk ribbe samme kveld og spisser ørene når Mona begynner å snakke om akevitt. Hun skal ut å handle uansett, om Mona kan gi henne en anbefaling? Mona nikker, men foreslår at samarbeidet ikke stopper med ribba. Kan de ikke etablere et samarbeid der menyene på Bodøgaard kan få følge av tips til lokalt øl og norske akevitt? Harald Bodøgaard blir i fyr og flamme, Selma har vanskelig for å komme seg av gårde. Tidsplanen vår er i ferd med å sprekke. Bodøgaard Bodøgaard kunst & kultur ligger ved den gamle lensherregården Bodøgård i utkanten av byen. Middelalderkirken Bodin er bare et steinkast unna og vitner om områdets historiske betydning. Ifølge Wikipedia skal det allerede i yngre jernalder ha vært et høvdingsete her. I dag er bygningene på den gamle storgården slått sammen med prestegården under paraplyen Nordland kultursenter. Hva er en opplevelse? Men altså, hva svarte Selma? – Det er helhetsopplevelsen, summen av alle inntrykkene som skaper minnet i etterkant og blir til en opplevelse, sier Selma. Alle sansene skal stimuleres. Er mange fremmed for hverandre i et selskap, er det ofte kunsten i rommene her som starter den innledende praten. Det fungerer på samme måte som det engelskmennene kaller for «conversation pieces», altså ting en kan konversere om. Gangen S imen Ste i nbakk hos Cra i g Al ibone. Vi er nede i magas i net hvor de l er av den

3|2022 AQUAVIT 21 i et arrangement er jo ofte sånn at du kommer, henger av deg, får noe å drikke og deretter blir stående med glasset i hånden alene eller finner noen å prate med. Da er kunsten på våre vegger god å ty til. Nå skal det være julebord her, men det kunne like gjerne vært et bursdagsselskap, en mottagelse eller en vennemiddag. Craig Alibone Pâtisserie & Champagneria Hos Craig Alibone møtte vi Simen Steinbakk. I sobre lokaler ved torget i sentrum ble det servert fransk champagne og gode viner i følge med søte lekkerier. I tillegg gjemte det seg en cocktailbar i kjelleren som er åpen på kveldstid på fredager og lørdager. Craig Alibone er historien om den engelske kokken som videreutdannet seg i Frankrike og til slutt slo seg ned i Norge og skapte historie i Bodø. For det var ingen tradisjon for dette her i byen før han slo seg ned her. Visst hadde de bakerier og konditorier, men patisserie og champagneria? Hvem som besøker Craig Alibone? Jeg ser meg rundt og lurer. – Hvem som helst, svarer Steinbakk. – Alle slags folk mellom 18 og 80. Smak på denne makronen. Helt annerledes? Opplevelsen er en helt annen enn på Bodøgaard, men likevel ikke. I stedet for malerier, ser du rett inn på kjøkkenet der konditorer fra mange land lager sjokolade, bakverk, makroner og mye annet bak glassveggen. Det er et fascinerende skue, det er håndverk, skikkelige råvarer og yrkesstolthet. Vi satt der, nippet til glassene og lot oss forføre av Steinbakks fortellinger fagkunnskapen, av historien og av smaksnyansene. For hvor mye visste vi egentlig fra før om champagne? – Bruker dere akevitt, drister Mona seg til å spørre om når vi blir vist cocktailbaren i kjelleren. Fra hyllen bak disken fisker Steinbakk frem en flaske Nuet Dry Aquavit fra Oslo Håndverksdestilleri og nikker. Mona legger inn et godt ord for Saltenakevitten og Steinbakk lover at han vil teste den i cocktails. Ganske snart. n f as te saml i ngen oppbevares . Fra ga l l er i l oka l ene på Bodøgaard. Cra i g Al ibone produserer s i ne egne l ekker i er som ser veres sammen med champagnen .

22 AQUAVIT 3|2022 Rettelse I saken om autorisasjonen av SMAK Brumunddal i forrige nummer, kom vi i skade for å kalle verten Emil Haugland (til venstre i bildet). Han heter fremdeles Emil Haugli. Heller ikke visepresident i Norske Akevitters Venner, Lars-Roar Holte, har skiftet navn siden sist. HYLLER ROALD AMUNDSEN MED AKEVITT I år er det 150 år siden Roald Amundsen ble født. Nå presenterer Atlungstad Håndverksdestilleri og Kings Bay AS akevitten Polarakevitt som en hyllest til den folkekjære polarhelten. Roald Amundsen ble født 16. juli 1872, og er best kjent for å være førstemann til Sydpolen i 1911. Han gjorde også flere ekspedisjoner mot Nordpolen, inkludert to luftferder fra Ny-Ålesund. I 1925 var Roald Amundsen i Ny-Ålesund før og etter at han tok av med sjøflyene N24 og N25. Flyene krasjet i isen, men mannskapet ble berget. I 1926 kom Amundsen tilbake til Ny-Ålesund før han lettet med luftskipet «Norge», med mål å fly over Nordpolen. Under alle sine opphold i Ny-Ålesund bodde Amundsen i sommerboligen til direktøren i Kings Bay Kull Compani. Huset kjenner vi i dag som Amundsenvillaen. Polarakevitt er laget i samarbeid med Kings Bay AS i Ny-Ålesund på Svalbard. Selskapet har ansvaret for infrastrukturen i byen og for å ta vare på miljø og kulturminner i Ny-Ålesund. Norsk akevitt har lange tradisjoner for å være med på de fleste norske polarekspedisjoner gjennom tidene, og flere har startet sin ferd mot Nordpolen i nettopp Ny-Ålesund. Polarakevitten er en klassisk akevitt med innslag av karve, anis og fennikel. Akevitten er modnet på sherryfat med en andel som er lagret fem år på fat. Det er en relativ mild akevitt, inspirert av den typen akevitt Amundsen hadde med seg på polferder. Den kan riktig nok brukes ved de fleste anledninger. Atlungstad Polarakevitt er tappet i 1500 eksemplarer. De første 750 flaskene er nummererte og selges kun i Ny-Ålesund. De resterende 750 flaskene blir tilgjengelig på Vinmonopolets bestillingsutvalg fra og med onsdag 6. juli. Folden Aquavitforening fyller i år 15 år! Vi har den siste tiden opplevd økte medlemstall i takt med de ulike arrangementene vi har hatt. Med president Annette Wannebo i spissen har vi et aktivt og velfungerende styre. Høydepunktet så langt i år var da «rebellen» Rune Laugen besøkte oss på Heimbrygga og presenterte akevittene MEIR. Hans formidling av utviklingen og den reisen han og MEIR har hatt, fasinerte oss alle. Kvelden ble avsluttet med nydelig bacalao. Vi bor tross alt ved kysten! Neste arrangement vil foregå i sam- arbeid med den lokale restauranten 64°Nord på Rørvik, lørdag 12. november. Da skal noen av årets juleakevitter presenteres og smakes på, før det blir sauhau-gilde- en skikkelig jubileumsfest. Medlemmer fra andre regioner er velkommen til gildet- for nærmere info, sjekk vår Facebookside https://www. facebook.com/FoldenAquavitforening SIDEN SI ST

3|2022 AQUAVIT 23 GAMMEL OPLAND 150 ÅR Akevittklassikeren ble behørig feiret i Holmen Brænderis gamle lokaler på Gjøvik. Et av innslagene var Bjørn Iversens hyllest og prolog i anledning jubilanten. Bjørn Iversen er en allsidig mann. Ikke bare er han kjent som en aktiv samfunnsdebattant, han har også vært bonde og leder av Norges Bondelag, samt en aktiv formidler av den gamle amtmannsgården Stenberg på Vestre Toten. Bjørn Iversen har en unik evne til å trekke de lange linjer, se fortid, nåtid og framtid i sammenheng. Dette klarer han å føre i pennen på en utmerket bra måte. Vi gjengir det første verset her: Gammel Opland 150 år Et jubileum for Gammel Opland skaper blest og liv En kulturell begivenhet i globalt perspektiv For mye godt kan sies om den Oplandske krabat Det finnes faktisk ei et mer fullkomment destillat Blant alle verdens drammer er den selve kronjuvelen Den som varmer kroppen og som frigjør sjelen Det gis ingen bedre anledning til å feire så det forslår Enn når denne kulturskatten fyller hundre og femti år Resten finner du på: https://norsk-akevitt.org/gammelopland-150-ar0/ Nok en Morsavandring Et par uker etter 17. mai gikk det nok et staselig tog gjennom Moss. Venneforeningen Morsa 1833 relanserte i år 2000 den tradisjonsrike Gernerske Morsa-Aquavit med røtter i brennerihovedstaden Moss. Akevitten var basert på gamle oppskriftsbøker og ble finjustert at Halvor Heuch til en svært velsmakende drikk. Litt etter relanseringen startet de årlige Morsavandringene, alltid den første helgen i juni. Et godt valg, siden bare èn av vandringene har opplevd (små)regn. Vi samles på et sentralt/historisk sted i byen – i år var det Nesparken ved Vansjø. Det ble servert – selvsagt – Morsadrammer, en liten matbit og Mosseøl. Mosseølets venner er en samarbeidende forening. Marsjen hadde lagt inn tre-fire stoppesteder hvor det ble servert Morsa Aquavit, øl eller bare vann. I tillegg fikk deltagerne et lite kåseri om stoppestedet. I tillegg kan disse vandringene romme hornorkester, sangkor, muntre historier og kanskje en liten vals. Mange tar vandringen som et lite vorspiel til en hyggelig lørdagskveld på Moss’mange og hyggelige utesteder. Neste mars blir lørdag 3. juni 2023. Det blir den 20. i rekken. Juleakevitt-tenderen avgjort Hvert år inviterer Vinmonopolet til anbudskonkurranser – en såkalte tendere – både for akevitt og annet brennevin. Her kan produsentene sende inn vareprøver i forhold til Vinmonopolets spesifikasjoner, og vinneren får produktet sitt inn i samtlige utsalg over hele landet. Tenderen for juleakevitt har vært med de siste årene og den som blir valgt ut leverer et fastsatt parti flasker som selges i november og desember. I årets tender var det følgende krav: 1) Med tydelig preg av karve, 2) Fatmodnet i minimum 12 måneder, 3) Frontetikett skal ha grafisk referanse til jul, 4) Dersom frister ikke overholdes, vil kjøpet heves, 5) Kun ett tilbud per produsent. Dersom det mottas flere tilbud fra samme produsent, vil kun det rimeligste vurderes for innkjøp, uavhengig av grossist, 6) Partistørrelse minimum 3600 flasker I år kom det inn totalt 18 tilbud fra 18 forskjellige produsenter, og den som ble valgt er den som «traff best» i forhold til kvalitetskriteriene (smak) hos Vinmonopolets sensoriske panel. Dersom det hadde vært flere med samme poengsum, ville den med lavest pris blitt valgt. Og vinneren er… I år var det Atlungstad Håndverksdestilleri som stakk av med seieren. – Det er alltid veldig vanskelig å vinne en tender da det er mye konkurranse blant produsentene – og samtlige leverer kvalitetsvarer. Noen sier at det er et rent sjansespill å vinne en tender, noe jeg kun delvis er enig i. Det er klart at smak er subjektivt og en vet heller ikke hva de andre leverandørene kommer med, sier daglig leder ved Atlungstad Håndverksdestilleri, Romain Jourdan. – Likevel, hvis en ser på statistikken, er det ofte de samme leverandørene som vinner, og det er nok ikke helt tilfeldig. Det ligger ganske mye arbeid bak utviklingen av et produkt som matcher kriteriene i anbudet. Atlungstad har vunnet fire akevitt-tendere de siste 18 månedene, noe vi er godt fornøyd med. De gangene vi har mislykkes, vet vi stort sett hva som har gått galt, og vi forstår hva som må gjøres annerledes neste gang.

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy