AquaVIT nr. 3 - 2023

2 AQUAVIT 3|2023 Utgiver: Norske Akevitters Venner Aquavit utkommer fire ganger årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org Korrekturleser: Kai Kristiansen E-post: kai.kristiansen@gmail.com Annonsesalg: LKmedia Salgssjef: Anne-lise Fængsrud Telefon: 996 48 546 E-post: anne-lise@lkmedia.no Opplag: 7500 trykte eksemplarer Redaksjon avsluttet: 01.09.2023 Forside: Maleri på dør i spisestuen, Gjøvik gård. Usignert. Foto: Audbjørn Rønning, Mjøsmuseet. Design: Merkur Grafisk as Trykk: Merkur Grafisk as www.norsk-akevitt.org President: Elisabeth Gjestland Telefon: 991 66 016 E-post: elisabeth@norsk-akevitt.org Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/Lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud, 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 00 E-post: post@norsk-akevitt.org ISSN 1894-986X ENDELIG GÅR vi inn i akevittens sesong. JA, MISFORSTÅ MEG RETT, jeg syns jo egentlig at alle sesonger er akevittsesong. Men det er ikke til å stikke under stol at det er fra september og utover at akevitten virkelig får den oppmerksomheten den fortjener, også av dem som ikke elsker akevitt like høyt som vi akevittvenner gjør. I SLUTTEN av september reiser jeg og mange andre akevittvenner til Gjøvik og Norsk akevittfestival. Siden jeg var der første gang i 2014 har festivalen vokst seg stor, og det gleder meg å se hvor mange spennende arrangementer som står på programmet i år. Alt fra akevittog og akevittsti til akevittcocktails og strikk og drikk. DET ER OGSÅ morsomt å se hvordan hele Gjøvik er med på akevittfestival. Jeg ser potetutstillinger i vinduene og festivaltilbud i butikkene. Det er ingen tvil om at hele byen er sammen om å arrangere verdens beste akevittfestival. Hvert eneste serveringssted har sine arrangementer, og hvis du er på jakt etter en ny smaksopplevelse med akevitt, enten som en drink eller med spennende mat, er det nettopp hit du skal dra. DET ALLER BESTE er likevel å møte akevittvenner fra hele Norge. Og at uansett om du er en erfaren akevittdrikker eller mer en nysgjerrig nybegynner, så har festivalen noe for deg. SEES VI? Elisabeth PRESIDENTEN HAR ORDET Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post til redaktøren: sjur.harby@norsk-akevitt.org. En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Datoer for innlevering av stoff i 2023: 4: 27. oktober Forfatterinstruks FOTO: MARIELL MIDTBØ BØYUM Medlem av ELISABETH GJESTLAND president NO - 1430 SVANEMERKET Kjære akevittvenner Norge har for andre gang blitt tildelt det ærefulle oppdrag å være vertsland for World Cheese Awards. Det betyr at osteelskere fra alle verdens hjørner blir å treffe i Trondheim den 26. – 28. oktober 2023. Hovedarrangør er HANEN som sammen med Norsk Gardsost og OI, Trøndersk Mat og Drikke skal sørge for å lage dette til en folkefest! Det blir også egen fagkonferanse Smaken av Norge der norske oster møter norsk drikke i form av øl, sider og akevitt. Det er ventet 4.500 oster når verdens beste ost i 2023, skal kåres. Les mer på www.ostelandet.no. Velkommen til Oste-VM i oktober

2|2023 AQUAVIT 3 SIDE 3 Seminaret tar sikte på å vise at akevitt ikke bare er noe man drikker til mat eller som en avec. Det er de siste årene blitt svært populært blant Norges beste bartendere å utvikle nye cocktailer hvor ekte norsk akevitt er en viktig ingrediens. Under akevittfestivalen inviterer en derfor til Master class med Øyvind Lindgjerdet fra Britannia hotell. Her kan deltakerne bli inspirert og også lære hvordan han tar i bruk Trondheims akevittskatter fra Lysholm, både lagrede og ulagrede akevitter, for å komponere unike signaturcocktailer. Øyvind er hjernen bak konseptene Britannia Bar og Vinbaren på Britannia Hotel, med ansvar for cocktailer og brenne- vin for hele hotellet. Øyvind har i år blitt nominert som Norges beste bartender og han har tidligere vunnet priser for blant annet Norges beste signaturcocktail og Norges beste cocktailmeny. Barsjefen har 15 års erfaring innen kreativ produktutvikling av cocktailer og han spesialiserer seg på nordiske råvarer og brennevin. Se hele festivalprogrammet her: www.vinpuls.no/events/event/28-10-2023trondheim-aquavit-festival/ n AKEVITT OG COCKTAIL I TRONDHEIM Trondheim Aquavit Festival går av stabelen lørdag 28. oktober 2023, samme dag som oste-VM avsluttes i trønderhovedstaden. Festivalgeneral Ulf Dalheim arbeider med programmet, og han kan nå fortelle om et nytt, spennende seminar på årets festival. I L LUSTRAS JON : TRONDHE IM AKEV I T TFEST I VAL .

4 AQUAVIT 3|2023 Det er tidlig fredag formiddag. Været er grått, og det er regn i lufta – men i Trondheim sentrum syder det av liv. Det er dag to av Bryggerifestivalen og noen tusener har allerede tatt turen til byen for å oppleve Trøndersk Matfestival og Bryggerifestivalen, som begge arrangeres rundt Torvet i sentrum av byen. Vi har knapt kommet inn på området før vi går oss på Ida Stuberg, styreleder i Oi! Trøndersk Mat og Drikke og ordfører i Inderøy (Sp). - Øl har utvilsomt en sentral plass i vår mat- og drikkekultur, starter hun. - Vi har flere gode bryggeri i Trøndelag, i tillegg til at vi har det historiske bakteppet. Det opplever jeg at vi har et forhold til, sier Stuberg, som mener festivalen er et viktig utstillingsvindu for bryggeriene. - Av folkehelsemessige grunner har vi en streng alkohollovgivning i Norge. Da blir dette en viktig arena der bryggeriene kan presentere sine produkter. De får snakket med sine kunder, og det blir spesielle opp- levelser av det. Gode smaker! Før vi rekker bort til det teltet med de 30 utstillerne, treffer vi Liv Aas Bogen, daglig leder for Hogna Brygg som holder til på Singsås utenfor Trondheim. ELDORADO FOR ØL-ELSKERE 60 000 besøkte Bryggerifestivalen i Trondheim. Det viser ølets stadig stigende status i vår mat- og drikkekultur, mener utstillerne. TEKST: KAI KRI STIANSEN BRYGGERIFESTIVALEN

3|2023 AQUAVIT 5 Den voksende interessen for trøndersk drikke henger sammen med den store interessen for trøndersk mat, mener Bogen. - Vi har så mange smaker i Trøndelag, og nå har vi fått en veldig dyktig malter som gir oss trøndersk korn (Bonsak Gårdsmalteri, journ.merk.). Det bruker vi aktivt i ølet vårt. Trøndersk korn gir oss langt mer smak og fylde enn belgisk malt. Bogen mener at det å få lov til å møte kundene ansikt til ansikt på en plass som dette, er helt uvurderlig. - Smak på norskprodusert øl! oppfordrer hun. - Let deg fram til de som er produsert med norsk malt og sammenlign smaken. Du kjenner forskjellen. Følelser i produktet Vi har sikret oss ølglass og kommet oss inn i festivalteltet. De små glassene rommer bare én desiliter, noe som betyr vi kan tømme det ganske mange ganger før vi blir svimmel. Bryggerifestivalen i Trondheim En av Norges største øl-festivaler. Arrangeres samtidig som Trøndersk Matfestival, på Torvet i Trondheim sentrum. Festivalen feiret i år tiårsjubileum, og i år sto mer enn 400 ulike brygg på menyen, fra 30 ulike norske og internasjonale bryggerier. I tillegg bød fem festivalrestauranter på mat tilpasset drikken og basert på lokale råvarer. Festivalen hadde i år både publikums- og omsetningsrekord: 59 030 besøkende var innom, mot 51 716 i 2022. Omsetningen endte på 8,5 mill. kr, opp fra 6,7 mill. kr i fjor. Beau Sch i ner, br ygger hos Monkey Brew. Ida Stuberg, s t y re l eder i Oi ! Trønder sk Mat og Dr i kke og ordfører i I nderøy ( Sp) . Her sammen med akev i t tbonde Sve i n Ber f j ord som dr i ver I nderøy Brenner i . L i v Aas Bogen , dag l i g l eder for Hogna Br ygg. Br ygger i fes t i va l en i Trondhe im fe i ret i år t i år s j ubi l eum, med 400 u l i ke br ygg f ra 30 br ygger i er på menyen FOTO: KA I KR I ST I ANSEN FOTO: KA I KR I ST I ANSEN FOTO: OLA EKKER FOTO: WI L L LEE -WR I GHT Neste års festival arrangeres fra 1. til 3. august 2024

6 AQUAVIT 3|2023 Teltet er delt i to med 15 utstillere på hver side, men køene er allerede lange. Særlig foran bardisken til det lille trondheimsbaserte håndverksbryggeriet Monkey Brew. Omsider får vi hvert vårt glass, og kommer i snakk med brygger Beau Schiner. - Vi jobber rompa av oss, og legger mye tid, energi og følelser i produktet vårt. Å få komme på festival og se folk nyte hva jeg har laget, og i tillegg få direkte tilbakemeldinger – det er veldig givende. Schiner kommer fra Wyoming, USA, og har jobbet for Lervig, Carlsberg og Aust- mann, før han kom til Monkey Brew. Siden han kom til Norge i 2010 har norsk mat- og drikkekultur gått gjennom taket, mener han. - Den gang var en øl en destinasjon, noe man drakk for å bli full. Nå er øl blitt en reise. Folk kjøper heller tre, fire gode øl, enn 12 dårlige. Og så har det dukket opp flere virkelige gode restauranter. Tre Michelin-stjerner i en by med 200 000 innbyggere er utrolig. Det er mange innovatører og flinke folk. Det er en fantastisk plass å være brygger. Interesse for mjød Noen meter lenger bort finner vi en tilbyder som skiller seg ut, mjødmaker og gründer bak Mjøderiet Stian Krog. Det er en langsom stigende interesse for mjød i Norge, forteller Krog, mens vi nipper av hvert vårt glass. - Det er få som egentlig vet hva mjød er. De fleste tror det er et gammelt navn på øl, eller et sterkt viking-øl, men det er mer nærliggende å kalle det honning-vin, sier Krog, som holder til på Ytre Arna utenfor Bergen. En antar at mjød er den første alkoholholdige drikken som ble laget. Det er ingen andre steder i naturen man finner så mye sukker på ett sted som i en bikube. Tilsett litt vann, så har en spontangjæring. - Vikingene skrev om mjød i sagaene sine. Når en døde i kamp kom en til Valhall. Der var det en geit på taket som het Heidrun og som en kunne melke mjød fra uten at hun gikk tom. Men tradisjonene går mye lenger tilbake. Ifølge Krog kan mjød drikkes på mange ulike måter. Tradisjonell mjød kan gjerne nytes til ost og spekemat. Eller til desserter som alternativ til dessertvin. - Vi jobber også med å utvikle halvtørre og tørre varianter som er godt egnet til mat. - Profesjonelt Grimstadbryggeriet Nøgne Ø var en pioner før eksplosjonen av mikrobryggerier i Norge. De er selvsagt blant utstillerne. - Det har vært veldig travelt med mange folk helt fra vi åpnet. Vi forventer at det vil eksplodere i ettermiddag når folk er ferdige på jobb. Festivalen er uhyre viktig FØRPREMIERE PÅ KATOLSK BISKOP-ØL En av overraskelsene på festivalen var førpremieren på sterkølet Magnus. Øl et Magnus er et samarbe i d me l l om br ygger imes ter Wo l fgang L i nde l l ( f ra vens t re ) , Jørn Ander s sen ved K l os tergården på Taut ra , bi skop Er i k Varden , St j ørda l sø l -br ygger Roar Sandodden og E . C . Dah l s - ambas sadør K r i s t i an Berger. BEGGE FOTO: JAN ER I K KOFOED St i an K rog, mj ødmaker og gründer bak Mj øder i et . Hans E l l e f Wet t re j r. i Wet t re Br ygger i . BEGGE FOTO: OLA EKKER

3|2023 AQUAVIT 7 for de små bryggeriene. Vi får møte våre kunder og promotert nye produkter, sier brygger Kamil Krystjanczuk. Hans Ellef Wettre i Wettre Bryggeri er imponert over profesjonaliteten festivalen byr på. - Med så mange besøkende som på denne festivalen, får en virkelig vist seg fram. Det har gått over all forventning, sier Wettre. Tenker lokalt Da vi snakker med festivalsjef Berit Stærkær, vet hun ennå ikke at årets ut- gave av festivalen kommer til å få både rekordomsetning og -besøk. Men hun gleder seg over de 18 000 personene som tok turen den første dagen. - Med det fine været lå alt til rette for godt besøk. Men det er stas at folk kommer også når været er mer ustabilt. Øl har en høy stjerne i trøndersk mat- og drikkekultur, og vi har veldig mange gode bryggerier i Trøndelag. Det er noe vi satser på og er stolte av. Og så er det stadig flere som ser verdien av lokalprodusert mat og drikke, sier Stærkær. Trondheims største bryggeri, E.C. Dahls, var selvsagt til stede. - Vi er veldig fornøyde, både med organiseringen av festivalen og møtene med publikum og de andre bryggeriene. Vi har med 15 ulike typer øl og merker interessen for bredden. Både STG, ølet vi brygget sammen med Motorpsycho, og Dahls-pilsen rett fra tank forsvant veldig fort, sier Kristian Berger, bryggeriambassadør ved E.C. Dahls. Han mener festivalen gjør en glimrende jobb. - Det viser at vi ikke bare er en matregion, men også en viktig region for drikke. Kudos til arrangørene. Skål for dem! n Det var på Bryggerifestivalen for to år siden at ideen om å lage øl oppsto. Erik Varden, biskop i den katolske kirke i Trondheim, møtte bryggerimester Wolfgang Lindell ved E.C. Dahls, og de ble enige om å finne på noe sammen. Sammen med Jørn Anderssen fra Klostergården på Tautra og Roar Sandodden fra Alstadberg Tradisjonsbryggeri ønsket de å produsere et øl basert på lokalt miljø og historie. - Magnus er et mørkt, sterkt, britiskinspirert øl med trøndersk røykmalt. Det har vært veldig moro å jobbe med dette prosjektet, sier Jørn Anderssen, som solgte ølet fra tappetårn under festivalen. - Det er et unikt samarbeid som bygger på en mer enn 1000 år gammel tradisjon. Ølet har 17 prosent røykmalt. Det er moderat, men du merker det godt. Det er malt fra Bonsak Gårdsmalteri. Det har vært et veldig artig prosjekt, sier Kristian Berger, bryggeriambassadør ved E.C. Dahls. Som abbed for klosteret Mount Saint Bernard Abbey i England, var Erik Varden delaktig i klosterets produksjon av trappist-øl. - Jeg har en profesjonell interesse for faget, og har i tillegg gjort meg den erfaring at bryggmestere stort sett er veldig hyggelige folk. Erfaringen er blitt bekreftet av dette fellesprosjektet, sier Varden til Aquavit. Han synes ølet er blitt ypperlig. - Stjørdalsmaltet setter et sterkt preg. Den første munnfull kan synes overveldende, men når ganen har fått venne seg til smaken, kjenner man hvor velbalansert det er. n Ber i t Stær kær, s j e f for Br ygger i fes t i va l en . Kami l K r ys t j anczuk , br ygger hos Nøgne Ø. Sterkølet Magnus Ølet er et samarbeid mellom biskop Erik Varden, Klostergården på Tautra, E.C. Dahls bryggeri og Roar Sandodden, brygger av tradisjons-øl fra Stjørdal. Er et såkalt røykmaltøl. Kan kjøpes i Vinmonopolets spesialutvalg og foreløpig på noen barer og restauranter i Trondheim og omegn. Arbeidet med ølet har foregått på Klostergården på Tautra. Ølet er oppkalt etter Den hellige Magnus Orknøyjarl, skytshelgen for Orknøyene. Disse solgte mest på festivalen 1. Røros Bryggeri 2. Austmann 3. Monkey Brew 4. Hogna Brygg 5. Berentsens Brygghus 6. Bryggeriet Frøya 7. E.C. Dahls 8. Bådin 9. Nøgne Ø 10. Molo Brew Tallene fra restaurantene på bryggerifestivalen er ikke inkludert FOTO: KA I KR I ST I ANSEN FOTO: KA I KR I ST I ANSEN

8 AQUAVIT 3|2023 Det er det står på hjemmesiden til Løiten Brænderi i Løten, scene og åsted for enmannsforestillingen «En Akevisitt». Mandag 5. juni rundet forestillingen 30 år. Siden starten har den har vært spilt mer enn 6400 ganger. Gir ikke det grunn til å heve glassene til en skål? Invitasjonen Og det var akkurat det som skjedde da Gotmar Rustad bød inn til jubileumsforestilling denne ettermiddagen, den 10. juni. Det var en lørdag med varmt vær og forventningsfulle gjester. Da jeg kjørte inn på gårdsplassen litt før kl. 16.00 var det fremdeles tomt der, men straks etter sto Gotmar i dørgløtten. Etter hvert rullet det inn flere biler og kl. 17.00 kom bonde og aksjonær Anders Bakken, en av rollefigurene, med håndkjerra si for å levere poteter på brenneriet. Forestillingen var i gang. Noe å strekke seg etter? «The Mousetrap», på norsk «Musefellen», av Agatha Christie, er det desidert lengst- spillende skuespill i verden. Stykket hadde premiere på St. Martin´s Theatre i London den 6. oktober i 1952 og spilte kontinuerlig frem til covid stengte ned teateret i mars 2020. Etter pandemien er stykket på nytt satt opp og spiller fremdeles. Rundt 10 millioner sies å ha sett forestillingen siden starten. Noe å strekke seg etter for Gotmar Rustad nå når forestillingen hans runder 30 år? Et tomt skall Hvordan formidle en nasjonal historie med lokal koloritt i lokaler som bare er et skall etter en gammel virksomhet? Gotmar drar historien om hvordan et møte på kulturkontoret i Løten kommune til slutt resulterte i at Odd Magnar Syversen skrev et manus til forestillingen «En Akevisitt». Skuespilleren manuset var tiltenkt, het Lars Erik Holter. Sommeren 1993 - Vi skulle jo bare spille det denne ene sommeren (1993), sier Gotmar, - men så ringte Arnfinn Lien fra Myklegard Veiservice her i Løten og lurte på om jeg kunne spille for turistbussene som stoppet borte hos ham. Resten er historie, som det heter. Forestillingen var i gang. JUBILEUM EN SKUESPILLER I FRI DRESSUR «Merk at En Akevisitt er en vandreforestilling. Den omfatter noe gåing, også i trapper. Publikum må være forberedt på et opphold utendørs». TEKST OG FOTO: SJUR HARBY

3|2023 AQUAVIT 9 Aksjonær Anders Bakken Det starter, som sagt, utendørs med potetbonden og håndkjerra. I den ligger en sekk poteter, selve råstoffet og utgangspunktet for en langvarig og stolt akevitttradisjon i Løten. «Løiten Brænderi», smak på navnet. Det har eksistert siden 1855. Kan hende er du ikke gammel nok til å huske saft- og syltetøyet derfra, men akevitten kjenner du. Både klassikerne og de nye akevittene som er kommet til senere. Nå skal du høre … Men forestillingen? Visst er det underholdning, men også formidling. Gjennom halvannen time følger vi gangen i spritproduksjonen fra potet til ferdig akevitt. Kulturhistorien ellers levendegjøres gjennom de ulike rollefigurene. Laborant Olsen er en av dem, men før ham er det avholdspredikant Søren Sørensen som for- teller om alkoholens ødeleggende virkning i mange hjem. Så er det doktor Elias Mikkelsen som skrev ut mer enn 48 000 resepter på sykebrennevin i forbudstiden og ikke minst brenneriarbeider Anton Karlsen. Det er han som forklarer prosessen i brenneriet. Potetbonde og aksjonær Anders Bakken har vi allerede nevnt. Skyggen En mann går igjen som en skygge i stykket. Det er Anders Løwlie, brenneribestyreren. Fra 1865 til 1924 satte han sin tydelige signatur på bedriften og skapte varemerket som erobret verden. Det var i hans tid at etableringen av Løiten Brænderis Destillation i Karl XIIs gate på Vaterland i Oslo (Kristiania den gang) skjedde. Og det er akevittene fra denne perioden som etter hvert ble til de klassikerne du fremdeles finner i Vinmonopolets hyller. - Løwlie var en dynamisk leder, poengterer Gotmar. - En mann som kjente produksjonen, som forsto markedet og var godt orientert om det som rørte seg i den europeiske brennevinsbransjen. Alle personene i stykket referer til Løwlie, men selv glimrer han med sitt fravær. Tusenvis av forestillinger Denne jubileumslørdagen ble forestillingen spilt for 6492. gang. For Gotmar Rustads del ble det opptreden nummer 3439. Når du leser dette, er det kommet til enda noen flere. - Ingen forestilling er lik, sier han. Det er alltid rom for improvisasjon, avhengig av dagsform og publikum. Denne ettermiddagen var vi nesten 30 mennesker og mange ble trukket inn i forestillingen underveis, slik som da laborant Olsen delte ut smaksprøver og ville høre hva publikum syntes om akevitten. Noen blir brydd, andre kvitterer med munnrappe replikker. Slik skapes det dynamikk i forestillingen. Applaus Så er forestillingen over. Kanskje ble det klappet ekstra godt denne ettermiddagen. Siden jubilanten fylte 30 år. Og etterpå ble det invitert til fest med mange godord. n En mann , fem ro l l er. «En Akev i s i t t » er en enmanns fores t i l l - i ng der a l l e ro l l ene spi l l es av samme skuespi l l er.

10 AQUAVIT 3|2023 Omvisningen starter vanligvis i kjøkkenet. Det ligger i første etasje ut mot tunet og er romslig. En stor grue og en sotsvart vedkomfyr av anselige dimensjoner ruver i rommet. En gang var dette husets hjerte hvor det ble kokt og stekt, bakt og syltet i en stor husholdning. Fra 1913 var det husholdersken Helga Østby som styrte her inne. Hun beskrives som et vennlig og varmt menneske, men må også ha hatt et betydelig organisasjonstalent. Folketellingen i 1900 forteller at 69 personer hadde tilhold her på gården og mange av dem, Helga selv nevner 20 stykker, hadde kosten i hennes kjøkken. Gjøvik gård var som et samfunn i miniatyr. Smil! Når jeg setter meg ytterst på langbenken, vipper den. Jeg er ikke den første, ler Ingvild Hasle. Hun er omviser og skal straks ta imot dagens første gruppe. Jeg ler, jeg også, om enn litt mer anstrengt. Akevittfestivalen Fotografen, Audbjørn Rønning, kommer inn døren. Etter ham, også formidlingsleder Evald Kvem ved Mjøsmuseet. Vi går raskt gjennom opplegget for dagen. Reportasjen skal handle om mat og miljø på Gjøvik gård. Høstens akevittfestival er anledningen. Huset Hovedbygningen er en tidskapsel. Et sted der tiden hadde stått stille lenge før kommunen overtok gården som testamentarisk gave i 1956 fra siste eier, stortingsrepresentant og generalkrigskommisær Alf Mjøen. Gården ligger midt i Gjøvik, like ved Hunnselva, omkranset av en park som en gang rommet både kanaler og dammer. Under Akevittfestivalen kommer du neppe utenom Gjøvik gård. Nyttehagen Evald peker i retning hallen og forteller om frukt og bærhagen som en gang fantes på sørsiden av tunet. Fremdeles står det noen epletrær der, men ripsbuskene, både de med røde og de med gule bær, ble fjernet TIL BORDS HOS MJØENS I tiårene rundt 1900 var Gjøvik gård et politisk verksted der det moderne Norge ble meislet ut. Men nå? TEKST: SJUR HARBY | FOTO: AUDBJØRN RØNNING, MJØSMUSEET AKEVITTFESTIVALEN PÅ GJØVIK Ser ver i ngs l uken sk j ermet spi ses tuen f ra k j økkenet s s tåk og matos .

3|2023 AQUAVIT 11 Bordet er dekket opp med f ransk ser v i se og nor ske g l as s f ra f ami l i en Mj øens t i d. Joar Gi l j e Le i rda l gj ør før s te ret t k l ar t i l fotogra fer i ng.

12 AQUAVIT 3|2023 på 1950-tallet sammen med resten av nyttehagen. Også stikkelsbærbuskene som Helga høstet og forvandlet til vin og syltetøy, er forsvunnet. Bare av dem skal det ha vært 45 kjerr, sier Evald. Gjøvik gård var en stor husholdning og vinen hennes slukket tørsten i mange ganer. Helga var ikke den eneste som drev med vinlegging. Over hele Totenlandet klukket det i glassballonger i denne perioden. Råstoffet kom fra rabarbrahagene, bær- buskene og frukttrærne, og mang en kjeller hadde egne hyller reservert for vin. Forberedelser «Drengestua» heter kafeen her på gården og også der gjøres det forberedelser til denne reportasjen. Joar og Are Gilje Leirdal står på kjøkkenet, i full sving med mat vi snart skal fotografere. Under Akevittfestivalen kommer de samme smårettene til å stå på menyen. - Utvider dere utvalget av akevitter under festivalen også? Allerede nå teller jeg sju ulike typer på hyllen bak disken. Are ser på Joar som nikker, at jo, det blir nok mer å velge i da. I spisestuen Så er vi alle på plass. Audbjørn med kamera og stativ, Evald og Joar, Are og jeg. På langbordet i kjøkkenet står to brett med mat. Vi kikker inn i spisestuen der et fest- bord fra familien Mjøens tid står dekket opp. Rommet er mørkt, slik samtidens spisestuer ofte var. Det er en borgerlig oppdekning med stettglass, sølvtøy, kandelabre, stivede servietter og rullet duk. I dag ville mange kanskje ha kviet seg for å nærme seg et slikt bord, men fotografier fra periodens middagsselskaper vitner om en ganske løssluppen stemning. Finesser Evald viser meg serveringsluken i veggen som hindret at lukt og ståk fra kjøkkenet fulgte med maten inn gjennom døren. Dessuten vinskapet som er montert til etasjeovnen borte i hjørnet. Små finesser fra en svunden tid. Det blir sagt at vinen til tider kunne minne mer om en rykende varm toddy. Are og Joar Gi l j e Le i rda l dr i ver spi ses tedet «Drenges tua» på Gj øv i k gård. Under akev i t t fes t i va l en ser verer de bl ant annet d i s se ret tene.

3|2023 AQUAVIT 13 Lysinnfallet fra vinduene får glassene til å skinne på bordet. Vi kikker ut. Mot parken, til prydhagen rett utenfor og alleen med cembrafuru. En vintergrønn og over hundre år gammel allé. Kauffeldts hus - Huset er oppført i utmurt bindingsverk av Caspar Kauffeldt i 1810, sier Evald, - den gang med 22 værelser. Av herkomst var han av tysk glassblåserslekt og huset har kontinentale forbilder. Glassverket hadde han etablert noen år tidligere, i 1807, og i årene som fulgte rev han de fleste av de eldre bygningene her på gården og reiste nye i tidens rådende smak, empire. Empirestilen er inspirert av antikkens byggekunst. Dens begeistring for symmetri finner du igjen i husets grunnplan, i aksene og i vinduenes plassering. Inngangspartiet er et kapittel for seg, karakteristisk med sin storslåtte portal i Louis-seize. Altså stilperioden som i Europa går forut for empire. I samtiden var dette et både moderne og komfortabelt hus som må ha skilt seg kraftig ut fra den øvrige bebyggelsen på Gjøvik. FOTO: S JUR HARBY FOTO: S JUR HARBY FOTO: S JUR HARBY

14 AQUAVIT 3|2023 - Kauffeldt selv var en gründer, en mann med vilje, og hele dette anlegget forteller om en mann med ambisjoner. I hans tid ble det også anlagt mølle og sag nede i dagens park, og en kanal som sørget for tilstrekkelig med vann ble gravd samtidig. Evald peker nedover parken. Blått glass «Under hele Gjøvikperioden har den blå stilen vært fremherskende i produksjonen», skriver kunsthistorikeren Ada Polak i boken Gammelt norsk glass (1953). Men verket produserte også lyseblått glass, samt svart, klart og lillafarget. Katalogen deres var ellers mangfoldig, både av kunstglass og bruksglass. Likevel er kanskje potpurrikrukken den gjenstanden du først tenker på når du hører navnet nevnt. Kobolt - Om det koboltblå glasset i dag er det som først og fremst assosieres med glass fra Gjøvik, var det eldre modeller av drikkeglass og karafler som lenge dominerte produksjonen deres, fortsetter Evald. - Det gikk i «Nøgne Jomfruer», «Rømer», og «Dantziger», kjente drikkeglassmodeller som gjenfinnes i verkets fakturalister. Ved Mjøens bord I dag er det først og fremst familien Mjøens tid som preger gården og det er ved deres bord Are og Joars retter skal serveres. Statsagronom Niels Hansen og Augusta Mjøen kjøpte Nedre Gjøvik gård i 1860 og i årene som fulgte ble gården modernisert og innredet etter tidens intime smak. - Det som gjør dette huset særlig verdifullt, sier Evald, - er at det ikke er et rekonstruert tidsbilde av familien Mjøens liv og virke her, det står snarere slik det ble gitt. Du fornemmer dem alle steder i huset. Inn i anretningen Derfor kan vi gå inn i den gamle anretningen å hente ut dekketøy fra skapet. Da han åpner døren, ser vi stabler med asjetter og tallerkener, fat og terriner. Han velger et servise i det jeg mener må være engelsk stentøy, populært i samtiden, masseprodusert og derfor lett å supplere. Vi er i industrialismens tidsalder, den gang et spiseservise kunne telle flere hundre deler og hadde utstyr for enhver rett og til enhver anledning. «Syra» Han snur en asjett. «Syra», står det. Det må være mønsteret. Deretter «U&C», som vel er fabrikkens initialer. Til slutt «Sarreguermine». Når jeg googler navnet ser jeg at det er en by i de nordvestre deler av Frankrike. Byen er, eller kanskje var, kjent for sine porselens- og keramikkfabrikker. Mellom 1871 og 1918 lå området Alsace-Lorraine under tysk herredømme. Med andre ord, bordet her på gården er dekket med europeisk storpolitikk. Gjester til bord I Mjøens tid var selskapeligheten stor. Familien tilhørte landets politiske og kulturelle elite. I disse stuene vanket Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun, Herman Wildenvey, den radikale statsråd Johan Castberg, museumsmannen Anders Sandvig og kvinnesaksforkjemperen Betzy Kjeldsberg. Bare for å nevne noen. Det ble spist og drukket atskillig. Og diskutert. Konsesjonslovene, kvinners stemmerett og Castbergs barnelover. Takhøyden var betydelig. Maten serveres Are og Joar begynner å anrette maten på kjøkkenet og starter med en butterdeigssarkofag. Hovedingrediensene i deigen er hvetemel, vann, salt og smør kjevlet ut og lagt lagvis med smør mellom. Enkelt forklart, for det skal mer kjevling og flere lag til enn jeg skriver her. I Store Norske Leksikon forkortes prosessen til 4x4, altså fire lag som brettes og kjevles fire ganger. Deretter inn i ovnen Hva skjer på Gjøvik gård under Akevittfestivalen Fredag 29. september, kl. 18:00, 18:30, 19:00 og 19:30: Akevittsti (en guidet akevittvandring der to av stoppestedene er på Gjøvik gård). Lørdag 30. september, kl. 12:30 (med Morten T. Paulsen, Anora) og kl. 15:00 (med Halvor Heuch, Atlungstad Håndverksdestilleri): Omvisning og akevittsmaking på Gjøvik gård. Lørdag 30. september, kl. 13:00: Strikk&Drikk i Drengestua.

3|2023 AQUAVIT 15 til de er blitt passe gylne. Det høres enkelt ut, men det skal både håndlag og kunnskap til for et bra resultat. Are og Joar har fylt dem med en klassiker, Skagenrøre. Den finnes i et utall variasjoner, men inneholder alltid skalldyr. Så legger Are på en dillkvast og setter på lokket. - Den er klar, avslutter han og gir den videre til Joar. - Hold pusten, stå helt stille. Audbjørn bøyer seg over kamera. Evald holder en tent fyrstikk mot lyset, Joar står stille med en asjett. Så hører vi det klikke i kameraet hans, og de kan puste ut igjen. Olivenbakt laks Neste rett er en olivenbakt laks med pepperrotkrem. Are legger det først på en asjett, men skifter mening og danderer det hele på en spiseskje i stedet. Det blir en god munnfull og ser elegant ut. Han topper med pepperrotkrem. Pepperrot har vært dyrket i norske hager lenge og fantes sikkert også for hånden i Helgas grønnsaks- hage. Han strør litt granateple over. De røde frøene blir prikken over i’en. Akevittmousse Siste rett er en dessert. Akevittmousse servert på en plate av sjokoladekakebunn med hjemmelaget kirsebærkompott til. Moussen oppfører seg som tårnet i Pisa og må støttes opp før fotografering. Litt revet sjokolade strøs over før Are kroner det hele med en blomkarseblomst og en blå kornblomst. Så er det inn i spisestuen til fotografering. Evald og Joar plasserer seg på hver sin side av bordet. Audbjørn dirigerer dem frem og tilbake enda en gang. Fyrstikken brenner ut og Evald fyrer av en ny. De to er som et levende stilleben. n For fullstendig program: Norsk Akevittfestival på Gjøvik | Feiring av norsk matkultur (www.akevittfestivalen.no) I disse stuene vanket Bjørnstjerne Bjørnson, Knut Hamsun, Herman Wildenvey, den radikale statsråd Johan Castberg, museumsmannen Anders Sandvig og kvinnesaksfor- kjemperen Betzy Kjeldsberg. Bare for å nevne noen. Ret tene v i ser ver te denne dagen : f ra vens t re Akev i t t - mous se. Øver s t t i l høy re : But terde i gsar kof ag med Skagenrøre. Neder s t t i l høy re : Ol i venbakt l aks .

I 2012 kom den første akevitten og siden har det kommet stadig nye akevitter derfra. Konkursen i august 2022 satte en midlertidige stopp for brennevinsproduksjonen, men rett før sommeren 2023 kom en ny lisens på plass og nå fortsetter virksomheten. Det er mange Egge-akevitter, men her skal det kun handle om en serie som hedrer gamle norske motorsykler og mopeder. Serien heter Tempo og fjorten ulike modeller har vært avbildet på etikettene i serien. Det dreier seg om fem ulike utgivelser og modellene er angitt i parentes: l Tempo Spesial Akevitt (Standard 30 - Swing - Corvette 280 - Corvette 240) l Tempo Veteran Akevitt (Villers - Comfort - The World Standard) l Tempo Corvette Akevitt (Corvette- Corvette 300 - The World) l Tempo Sommer Akevitt (Taifun - Panter - Victoria) l Tempo Hjul Akevitt (Transport = 3-hjuls motorsykkel med lasteplan) Disse akevittene kom i perioden 2016 til 2022. I dag er flaskene fra denne serien borte fra butikkhyllene, med ett unntak. I én butikk finnes det fortsatt noen flasker igjen av Tempo Spesial. Nærmere 40 000 flasker skal i alle fall være solgt, men det kan ha vært flere. Det er nok ikke interessen for tohjulinger på Egge Gård som er bakgrunnen for at denne serien så dagens lys. De er alle produsert på oppdrag fra Rosmersholm AS. Det har kommet flere serier fra Rosmersholm AS, så Tempo-akevittene er på ingen måte noe enkeltstående tilfelle. På samme vis som tohjulingene har økt i verdi etter at produksjonen ved Jonas Øglænd i Sandnes tok slutt tidlig på 1970-tallet, vil nok også disse akevittene bli etterspurt av samlere. Det har vært vanskelig å følge med på de ulike utgavene og det er faktisk slett ikke sikkert at opp- listingen i denne artikkelen er komplett. Etikettene var tilsynelatende ganske like, selv om det var et navn i tillegg til Tempo på alle sammen. Alle flaskene var nummererte, og det kan se ut som om alle også var merket med batch nummer. Batchene var for de fleste på 4000 og 4320 flasker, men det fantes i alle fall to på 3000. Det kan se ut som om de det ble produsert mest av kom i tre batcher. Hos Jonas Øglænd ble det produsert langt flere modeller enn de som er benyttet på akevittflasker så langt. Oslo Håndverksdestilleri AS har overtatt produksjonen av Tempo HjulAkevitt (som altså er en jule- akevitt). Utgaven fra Oslo Håndverksdestilleri kom første gang julen 2022. Det kan vel være mulig at det etter hvert kommer flere Tempo akevitter derfra, dersom Rosmersholm AS vil bruke flere modeller av tohjulinger på akevittflasker. Det er noen titalls modeller å velge mellom. Dette har vært en morsom serie å samle på. Innholdet er norsk fatmodnet akevitt. Tohjulingene var til stede overalt den gangen på 1960- og 70 tallet og bildene bringer frem minnene fra den gangen og da gjerne med en «eksosrype» bakpå. n Egge Gård i Lier var tidlig ute med brennevinsproduksjon etter at monopolet ble opphevet. Allerede i 2011 kom det en whisky, riktignok aldri godkjent som whisky av formelle grunner, men allikevel en whisky i de fleste whiskydrikkeres øyne. TEKST OG FOTO: PER-ARNE SKOGSTAD TEMPO – historiske norske tohjulinger og akevitt SAMLERHJØRNET 16 AQUAVIT 3|2023

3|2023 AQUAVIT 17 LIVET I REGIONENE BUTTEKVERNTUNET Fridthjof Tokstad Platou skal snakke om brennerier, om akevitt, men ikke om Kvennveita. Det får bli en annen gang. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Det siger på med folk inn i storstua på Buttekvern gård i Brumunddal i Ringsaker. Maria Sundal, daglig leder her, ber folk om å finne seg en plass. Klokken nærmer seg 12.00, det klirrer i kaffekopper. Ute er det fremdeles dyp snø og høye brøytekanter. Nesten fullt - Vaffel? Ute ved disken i kjøkkenet går det unna. Vaflene er særlig gode her og anbefales. - Du må smake på dem, sier en stemme bak meg. Jeg ber om en vaffel, jeg også. Hvor mange er vi? Jeg teller over hodene, de fleste av dem gråhårede. Det er nesten fullt. Maria ønsker velkommen og introduserer oss, særlig Fridthjof som skal holde hovedinnlegget. De fleste kjenner ham fra før. Som akevittvenn drar du kanskje også kjensel på ham, du også. Fridthjof har vært aktiv i Hedmarksavdelingen av Norske Akevitters Venner, men har nå viet seg til lokalpolitikken og stiller til årets kommunevalg på Venstres liste. Da han tar ordet, forteller han om Løkjedalen nord for Brumunddal, der han bor. En liten plass i den store verden. Han trekker frem forfatteren Alf Prøysen og kunstneren Johannes Nordhagen som tidligere sambygdinger. Folk som hver på sitt vis har satt Ringsaker og Veldre på kartet. Matjord Så postulerer han at matjord er altfor billig og tenker vel på hvordan norske byer og tettsteder, veier og næringsliv forsyner seg med tusenvis av dekar jordbruksland hvert eneste år mens verden ellers beveger seg inn i en klima- og matvarekrise. Buttekvern er selv et eksempel, et tun med nedbygde jorder. Akevitt Han trekker opp de store linjene i den norske akevittens historie før han lander dem lokalt i Brumunddal og Ringsaker. - Veldre Brænderi var det første brenneriet som ble etablert her, sier han. - I 1843. Det skjedde tre uker før Strand Brænderi var et faktum i Moelv. Tre uker. Ikke mye, men nok til å være først ute. Brenneriet skal ha ligget på Byflaten, men ingen er lenger helt sikre på beliggenheten. Flere i salen kommer med synspunkter på akkurat det. Dårlig brennevin De produserte dårlig brennevin. Etter noen år ble Veldre Brænderi solgt til brenneriet i Nerkvern (grunnlagt 1864), eller som det ble skrevet: Nederqværns Brænderi. I årene rundt 1900 produserte og eksporterte de herfra rundt 100 000 liter akevitt. Første samvirkeforetak Like fullt, Veldre Brænderi var det første samvirkeforetaket i Norges land. Før Rausjødalen meieri på Tolga i Østerdalen, som først ble etablert 1856. Hedmarksbygdene har mye å være stolte over Det var et brenneri til også, Brumunddal Brænderi, etablert i 1873. Det holdt det gående like frem til brennerirasjonaliseringen i 1957. Folk koser seg. Drikker kaffe, kommer med spørsmål og kommentarer. Fridthjof svarer og kommenterer tilbake. Furnes Brænderi skal ha ligget på Jessnes, mens de på Stavsjø aldri kom lenger enn til å reise grunnmuren. Nå er også den borte. Han har holdt tiden sin. Maria takker og inviterer ham tilbake med flere inn- legg. Så er det min tur til å si to ord om AquaVIT. n Mar i a Sunda l Fr i dth j of Toks tad Pl atou

18 AQUAVIT 3|2023 Nå er det en lørdag morgen i juni. Grytidlig. Stille oslogater. Klebende varmt. Sol fra en skyfri himmel. Tørke og vannrestriksjoner. Folk flykter ut av byen. Jeg sitter i bilen på vei til Lista. Det går unna Det skjer så plutselig at landskapet endrer seg. Etter Oslo kikker jeg konstaterende ut på Vestfolds søvndyssende jorder. I Tele- mark varsler de veslevoksne fjellene litt mer dramatikk, før det knausete Sørlandet tar over. Kilometere blir til mil. Mange mil. Seks timer skal det ta å kjøre fra Oslo til Borhaug. Så, ganske plutselig etter mange timer, flater landskapet ut og blir paddeflatt før det til slutt forsvinner i havet. Det er da jeg er fremme. Jeg er kommet til Lista, et jærlandskap i miniatyr. Listalandet «Intet er saa rummeligt som Havet, intet saa taalmodigt». Det er forfatteren Alexander L. Kiellands innledning til Garman & Worse (1880). Jeg har akkurat lest den opp igjen i anledningen turen og siden tygd på dette sitatet. Noen bøker skal du lese flere ganger gjennom livet fordi de gir nye innsikter hver gang. Garman & Worse er en av dem. Havutsikten på Lista minner meg litt om skogen hjemme i Rokoberget. Den samme følelsen av uendelighet og ro. Jeg sier det til Britt-Mari. Hun har selv aner på Elverum og skjønner hva jeg mener. Strake veien Det har vært strake veien fra Oslo til Kristiansand på E18, deretter E39 mot Flekkefjord, men før jeg kommer så langt, dukker lille Lyngdal opp. I rundkjøringen der tar jeg til venstre og kjører sørvestover. Veien smalner og krummer seg straks. - Følg skiltene til Farsund og Lista fyr, hadde Arvid Jørgensen sagt til meg på telefonen. Det er hos ham jeg skal bo. - Men stopp på Borhaug, sa han også. Borhaug Borhaug? Hva vet jeg om Borhaug? Next to nothing. «Borhaug er et strandsted lengst vest på Lista, nær Lista fyr, i Farsund kommune i Agder», står det i leksikon. Gravrøyser fra bronsealderen og en bygdeborg, men jeg finner ikke noe om at dette er et av de stedene langs kysten hvor det blåser som aller mest. Heller ikke at hele Borhaug eller LIVET I REGIONENE VEIEN TIL VERDENS ENDE - Du må komme og se hvordan vi gjør det hos oss. President Britt-Mari Langerud i Lister Akevittlag inviterte til fest. Dette var lenge siden, men slett ikke glemt. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY I dette nummeret starter vi en ny serie hvor AquaVIT besøker regionene. Vi vil se hva både landet og Norske Akevitters Venner har å by på. Først ut er Lister Akevittlag i Agder. Bli med til Lista, bli med på fest.

3|2023 AQUAVIT 19 Vestbygda, som stedet også kalles, egentlig er tidligere gårdstun der bebyggelsen har klumpet seg sammen. Er du etnolog av det gamle slaget gir begreper som «rekketun» og «klyngetun» mening her. Det er det nærmeste vi i Norge kommer kontinentets landsbyer. Og det er dette inntrykket som møter meg når jeg kjører de siste meterne hjem til Arvid. Lave trehus på begge sider av veien. Trange smug som stikker av gårde til begge sider, opp mot jordene og ned mot sjøen. Lista er også et av landets beste landbruksområder. Vel fremme venter Arvid med smørbrød og en Maquavit i hagen. Kl. 16.00 er det avreise videre til festen, reisens egentlige mål (se egen reportasje på side 24). President Britt-Mari skal hente oss. Men en ting av gangen. Først to ord om Arvids hage. Den hemmelige hagen Arvid er en dedikert hagemann. Selv om været denne lørdagen virkelig sto på vertskapets side, med sol og vindstille, er hele Lista et temmelig forblåst landskap. Vind og salt preger vegetasjonen, og folk har til alle tider søkt å skaffe seg ly for det stormende været, både ved hvor og hvordan de tradisjonelt har bygd husene sine. Jeg er i kjerneområdet for «den mandalske stueform», et begrep som sosiologen Eilert Sundt skal ha introdusert i 1862. Han siktet til de skjevrøstede midtgangs- husene som hadde en stue på hver side av gangen, med kjøkken rett frem og trapp opp til andre etasje rett innenfor hoveddøren. Et kammers lå gjerne bak et av stuerommene Arvids hus er et slikt midtgangshus, og hagen hans er minst fire meter høy. En blomstrende oase av rosebusker, frukttrær, kaprifolium og klematis som er gjennomboret av stier og tuneller. Her og der er det innrettet pergolaer og lysthus slik at du kan sitte utendørs uansett vindretning. Når vi går gjennom hagen, ramser han opp sortene og hvor plantene kommer fra. Det er her inne under rosene at han skåler meg velkommen. Severdighetene Britt-Mari har annonsert at søndagen er avsatt til guidet tur i bil. Listen over besøksmål er endeløs. Vi skal besøke fyrstasjonen, Lista fyr, som ligger på en knaus helt ute i havgapet. Mellom 1853 og 1873 sto det tre fyrtårn her ute, men i dag «K l ubbl oka l et » på Penne er også Wenche E l l i ngsen og Dag Roa l kvams h j em. Ste i ngj erdene på L i s ta er under kont i nuer l i g res taurer i ng. Re i ner t K j ø l l eberg l egger s te i n på s te i n . - Du ska l f å med deg l i t t rams l øk h j em, sa Ar v i d og spadde opp en god tue. Ar v i d Jørgensens hus på Borhaug.

20 AQUAVIT 3|2023 er det bare dette ene som er tilbake. Det er til gjengjeld 34 meter høyt og er reist i granitt 13 meter over havet. En gang var det verdens høyeste og Lista var verdens største fyrstasjon, nærmest et helt lite samfunn. På listen hennes ellers finnes det både krigshistorie, forhistoriske gravfelt, en kongsgård, sanddyner, steingjerder, arkitektur og et lite stykke Amerika. Også skal vi på båttur i skjærgården fra Eikavåg med Marit Jølle og Rolf Arnt Sandnes. Huseby - Du skal få se noe spektakulært, sier Britt-Mari, - er ikke du arkeolog? Jeg nikker og straks etter er vi på vei oppover en gårdsvei. - Huseby, sier Britt-Mari og stanser bilen utenfor gårdstunet. Husebygårdene var kongsgårder i førkristen tid og ligger ofte på høyder i landskapet. Denne gården er ikke noe unntak. - Du må i alle fall se Åsas ridestein på tunet. Vi er heldige. Dagens eiere, Inger Stray Jensen og Trygve Jensen en hjemme og tar oss vel imot. Det er vært en langvarig prosess å få gården på fote igjen, en gang på 1700- og 1800-tallet tilhørte den Macody Lunds familie inne i Farsund. Vi tas med inn i hagen foran huset. Landskapet åpner seg mot sjøen. Et stykke bortenfor pekes den middelalderske kirketuften ut. Den ligger under bakken, men det er vel slikt en arkeolog er vant til? Skipsforlis Om havet ser tilforlatelig ut i dag, var dette i seilskutetiden en av de mest fryktede kyststrekningene i Norge. Historiene er mange om vrakgodset som fant veien inn til det vesle lokalsamfunnet. Orgelpiper, appelsiner, gjødsel, såpestykker og kullbiter, men også edlere saker. Vrakplyndring var tidligere en del av næringsgrunnlaget her ute. Havet tok og havet ga. Jeg er fremdeles i bilen og blir usikker på veien. Jeg ringer til Arvid og forteller at jeg står i en avkjøring og ikke vet hvor mye lenger jeg skal kjøre. Det er før Farsund. - Bare kjør på, sier han. - Det er minst en halvtime igjen. Forbi Farsund. Farsund Farsund er ukjent land for meg. Veien løper i ytterkant av den hvitmalte byen, men jeg ser en snipp av Husan, i dag byens rådhus, men en gang den selvlærte historikeren Julius Frederik Macody Lunds imponerende hjem og bypalé. Dikteren Wilhelm Krag døpte det til «Agders perle og Sørlandets pryd». Jeg stopper og knipser et bilde. Høye bølger Macody Lund var mannen som satte e n midlertidig stopper for restaureringsarbeidene i Nidarosdomen. Da arkitekt L i s ta f y r er f remde l es et l andemer ke. En gang s to det t re f y r tårn her og L i s ta var verdens s tør s t f y r s tas j on . Joda , de t yske so l datene som var for l agt på Nordberg for t drakk også akev i t t . Baren er bevar t s l i k den bl e i nnredet . - Her l å middel a lderk i rken på Huseby. Tr ygve Jensen ( lengst t i l venst re) for tel ler om de arkeologi ske undersøkel sene som avdekket k i rketuf ten. Mel lom Ar v id og Br i t t -Mar i står I ngr id St ray Jensen.

3|2023 AQUAVIT 21 Christian Christie i 1903 la frem planer for gjenreisningen av vestskipet og vest- fronten, lanserte Macody Lund sitt motforslag. I 1915 hevdet han at Nidarosdomen var konstruert etter prinsippet om det gylne snitt og fikk Stortingets velsignelse til å bearbeide forslaget sitt, selv om dette bremset restaureringsarbeidene. Først i 1922 kom arbeidene i gang igjen, og da ikke etter Macody Lunds forslag. Det var en av de bitreste feidene i norsk kulturminnevern. Og det sier ikke så lite. Da tyskerne okkuperte Farsund og ville ta Husan i besittelse, svarte Macody Lund at i så fall fikk de bære ham ut. Og det skal tyskerne ha gjort. Bokstavelig talt. Husan brant i 1940, men ble gjenreist slik det står i dag. Der landskapet flater ut I en gammel geografibok for folkeskolen (1892) heter det om Lista: «Lister og Jæderen er flade og trebare strækninger. Skjærgarden er afbrudt udenfor dem». Jeg er ikke kommet så langt enda, men jeg nærmer meg. Jeg prøver å huske tilbake når det egentlig var at landskapet åpnet seg. Det var etter at jeg hadde passert tettstedet Vanse. Mer presis enn det klarer jeg ikke å være, men plutselig enset jeg det glitrende havet, den friske sjøluften og det skarpe lyset. Lista Lista skal ha vært det området som tidligst ble isfritt etter siste istid og de mange forminnene her vitner om at her har menneskene bodd lenge. Kanskje var det her de første slo seg ned i Norge. Det er steingjerder mange plasser her til lands, men få steder ser du dem i et slikt omfang som nettopp her. Mange av dem ble ryddet vekk av det mekaniserte jord- bruket, men der de fremdeles finnes, restaureres de nå løpende. Jordflukt Været. Alle jeg skal møte denne helgen gjør et nummer av været, av den evige vinden. En vindstille dag som denne står nesten ikke til troendes, sies det. Vimpler og flagg henger slapt i stengene sine, men trær og busker forteller en annen historie. De er nærmest strøket utover bakken av vestavinden. Senere, på båtturen med Marit og Rolf Arnt søndag ettermiddag, skal jeg få høre at fyrfolket på Søndre Katland fyr måtte bære jorda si inn om høsten og ut igjen om våren for at stormene ikke skulle dra av gårde med den. Achtung! Krigen. Det tar ikke lang tid før krigen blir nevnt. Bergknausene på Lista er perforert av kanonstillinger og løpeganger. Fremdeles kan du se kanoner som sikter seg ut mot havet. De tyske forsvarsanleggene omtales gjerne som Festung Lista og strekker seg sammenhengende fra Hausvik fort i Lyngdal til Hågåsen på Hidra i Flekkefjord. Søndagen besøker vi et av fortene, Nordberg fort, som sto ferdig i 1942. En norsk entreprenør sørget for byggingen. Mellom 90 og 120 tyske soldater skal ha vært stasjonert her og fremdeles er 15 av de opprinnelig 23 bygningene bevart. Særlig er baren i offisersmessa severdig. Den virker urørt av tidens tann. Men også fellesbadet må nevnes. Dette har du sett før, tenker du, og det stemmer. Dusjanlegg- ene i de tyske konsentrasjonsleirene var av samme slaget, menmed et helt annet formål. Vanse Jeg ringer til Arvid enda en gang. Jeg står rett overfor forsamlingslokalet Festiviteten på Østhasselveien. - Ja, ja, jeg har passert Vanse med god margin, svarer jeg. Vanse er Norges mest amerikanske tettsted hvor torget er døpt Brooklyn Square og Brooklyn Bridge er gjen- reist i en slags kopi over den bittelille elven. - Vanse skal vi se i morgen, så ikke bruk tid der, sier han. Så kommer jeg til Borhaug, kjører opp bakken og der står han, Arvid, som til nå bare har vært en stemme i telefonen. Og festen? Bla videre, for festen er verdt en egen reportasje. n Vanse er Norges mes t amer i kanske tet t s ted.

22 AQUAVIT 3|2023 Initiativet til å stifte Norske Akevitters Venner Stavanger kom fra Anne-Lise Melbye, den første presidenten i Norske Akevitters Venner. Hun mente Stavanger måtte bli satt på akevittkartet. Hun kontaktet Helge Bergslien, som den gangen jobbet i Måltidets Hus på Ullandhaug (der hvor også Gastronomisk Institutt holdt til). På det første informasjonsmøtet møtte det 27 personer. 3. oktober 2012 ble så Norske Akevitters Venner Stavanger for- melt stiftet med 47 akevittinteresserte til stede. Helge Bergslien ble første president. I 2014 ønsket Helge avløsning og Arne Bernt Dahle, som også hadde vært med fra begynnelsen, overtok. Da han etter seks år gav seg, overtok undertegnede (også med fra begynnelsen). Klubben vokste ut av lokalene Klubben vokste relativt fort ut av lokalene i Måltidets Hus og flyttet til Stavanger sentrum, hvor medlemsmøtene ble gjennomført på forskjellige restauranter. I 2019 fikk NAV Stavanger tilgang til «nye» lokaler i festlokalet til det ærbødige «Det Stavangerske Klubselskab», sentralt midt i Stavanger. Siden da har det vært mellom 70 til 120 medlemmer til stede på møtene. Jubileumsmøtet 5. oktober 2022 ble gjennomført med 150 entusiastiske medlemmer (da var det stappfullt og flere av medlemmene fikk ikke være med). Anne-Lise Melbye var æresgjest og holdt festtalen. Klubben har «laget» fire akevitter I løpet av disse første ti årene har Stavanger- klubben «utviklet» fire akevitter. «Stavanger 1817» kom i 2016, i samarbeid med Halvor Heuch og Arcus, mens «Stavanger 1817 Jubileum» fulgte etter i 2017. I 2020 kom akevitten «Stavanger 2020» i et samarbeid med Det Norske Brenneri i Grimstad, i anledning sammenslåingen av kommunene Stavanger, Rennesøy og Finnøy. Flaske nr. 1 ble overrakt Kari Nordtun Nessa, den gangen den nye ordføreren i Stavanger. «Enkefru Køhlers Aquavit» ble så utviklet i 2020, i samarbeid med Halvor Heuch og Atlungstad Håndverksdestilleri. Den akevitten ble lansert i forbindelse LIVET I REGIONENE FRA 27 TIL 400 MEDLEMMER Jarle Løno rapporterer om 10 år med fantastisk framgang i region Stavanger TEKST OG FOTO: JARLE LØNO Fra et ar rangement i Nor ske Akeve i t ter s Venner, regi on Stavanger. Neder s t t i l høy re, ar t i kke l for f at teren se l v. FOTO: I NGER BERG LØNO

aquavitdigital.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy