AquaVIT nr. 3 - 2024

www.norsk-akevitt.org President: Elisabeth Gjestland Sekretariat: Norske Akevitters Venner v/Lars Ole Ørjasæter Boks 119 Manglerud, 0612 Oslo Telefon: 23 15 85 00 E-post: post@norsk-akevitt.org ISSN 1894-986X Medlem av Utgiver: Norske Akevitters Venner Aquavit utkommer fire ganger årlig og går bare til medlemmer av Norske Akevitters Venner. Redaktør: Sjur Harby Mobil: 488 97 714 E-post: sjur.harby@norsk-akevitt.org Korrekturleser: Kai Kristiansen E-post: kai.kristiansen@gmail.com Design: Merkur Grafisk as Trykk: Merkur Grafisk as Opplag: 7600 trykte eksemplarer Redaksjon avsluttet: 03.09.2024 Forside: Sjur Harby IFØLGE STORE NORSKE LEKSIKON er en tradisjon en måte å tenke, utføre en praksis eller oppføre seg på, som har blitt brukt av mennesker i et fellesskap over tid. Når vi snakker om mat- og drikketradisjoner handler det kanskje om at det smaker godt, at det skaper hygge, at det er i sesong eller at det er noe som passer godt i en gitt situasjon. Noen tradisjoner har «alltid» vært der, noen skaper vi selv og noen arver vi. DET ER IKKE TVIL om at akevitt er sterkt knyttet til tradisjoner. Ja, selv i vedtektene våre bruker vi ordet: Vi skal hegne om de norske mattradisjonene. Vi skal være opptatt av det gode måltid basert på videreføring av norske mat- og drikketradisjoner. MEN har du plass til nye tradisjoner? NYLIG VAR JEG MED da våre venner i Anora lanserte akevitt og samarbeid med cupcake-bakeriet Soulcake. Søte amerikanske kaker med masse krem, sammen med akevitt? For mange er det kanskje uhørt. Men la meg bare forsikre dere om at dette var ren magi skapt av sukker, smør og mel, kombinert med potetsprit, krydder og fatmodning. Skapt av tryllekunstnere innen sine fag hos Anora og hos Soulcake. DET ER MINDRE ENN TI ÅR SIDEN akevittcocktails virkelig ble et tema på alles lepper, da flere produsenter lanserte dedikerte cockailakevitter. Flere ganger fikk jeg nesten kjeft for at jeg kunne våge å blande akevitten med en tonic. Men nå? En A&T eller en annen spennende drink er mer normalen enn unntaket når akevittvenner samles. SELV MED så klare tradisjoner og satte rammer som finnes i akevittens verden, er det mulig å tenke annerledes. Kanskje er det litt ubehagelig, men jeg tror at det ofte er nettopp da magien skjer. OG DET STÅR JO faktisk også i våre vedtekter: Medlemmene utfordres til å utvide akevittens bruksområde. Tar du sjansen på å tenke nytt? FOTO: MARIELL MIDTBØ BØYUM ELISABETH GJESTLAND president NO - 1430 SVANEMERKET Ut av komfortsonen! PRESIDENTEN HAR ORDET Artikler mottas på norsk. Tekst, bilder og billedtekst skal sendes på e-post til redaktøren: sjur.harby@norsk-akevitt.org. En artikkel må ikke overstige to A4-sider med 12 punkt skrift i 1,5 linjeavstand. Fotografier leveres digitalt i høyeste oppløsning (eventuelt papirbilder). Navn på fotograf skal medfølge, og rettigheter må være avklart. Andre illustrasjoner etter avtale. Datoer for innlevering av stoff i 2024: 4 - 05. november | leveres i postkassen ca 29. november Forfatterinstruks

3|2024 AQUAVIT 3 AKEVITTFESTIVALEN Denne tirsdagen i midten av august er det imidlertid vanskelig å forestille seg at Storgata på Gjøvik kan syde av noe som helst. Men, som hun forteller: Herfra til Fjellhallen - I år, som tidligere, er det nettopp her, fra Jernbanetorget til Fjellhallen, at byrommet skal fylles med mat og norske råvarer. Fra torsdag 26. til lørdag 28. september. Det skal bugne av småprodusenter og produkter du ellers ikke finner i butikkhyllene. Rundt i byen blir det små og store arrangementer, dessuten en smakshistorisk reise til gårder på begge sider av Mjøsbrua. Akevittfestivalen blir en oppdagelsesreise ut i det lokale og nasjonale matuniverset. Og den som har vært her tidligere, vet at det kan bli trangt om plassen her i Storgata i de travleste timene på fredag og lørdag. Generalen Marianne Aashaug, spør du? Fra hjørnekontoret sitt i Storgata 10 i Gjøvik sentrum samler hun trådene i arrangementet. Matmarked, konserter, turer og vandringer, stands og serveringstelt. Det er mye å holde styr på, men Marianne har kontroll. Jeg kaller henne general. Hun er måtelig fornøyd med betegnelsen. STILLE FØR STORMEN - 35 000, svarer Marianne Aashaug. - Akevittfestivalen er ett av de største arrangementene i Innlandet. I år venter vi 35 000 besøkende. Mange er tilreisende. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY 35 000 besøkende er ventet til Gjøvik under festivalen. Her fra Storgata i 2023. Akevittfestivalen arrangeres på Gjøvik for 23. gang mellom 26. og 28. september For fullstendig program, se: Norsk Akevittfestival på Gjøvik | Feiring av norsk matkultur (akevittfestivalen.no)

4 AQUAVIT 3|2024 Tre bryggerier På Jernbanetorget reises ølteltet hvor bryggeriene Trysil, Små Vesen fra Aurdal og det lokale Grimaas Bryggeri på Raufoss vil sørge for at alle får slukket tørsten og stiftet bekjentskap med Innlandets lange og rike tradisjoner for ølbrygging. Ølteltet er populært blant publikum, men det er også bodene i Fjellhallen. Der, øverst i Storgata, vil 35 akevittprodusenter og ølbryggerier presentere seg med egne stands. Det blir rom for smaksprøver og rikelig anledning til å fordype seg i drikkekulturen. - Vi hadde gjerne sett at flere bryggerier hadde deltatt, sier hun, - men av akevittprodusenter er de fleste merkene representert. Møt produsentene Fjellhallen var en nyvinning vi så første gang i fjor. Tidligere var produsentene samlet i teltet på Jernbanetorget, men det var trangt og med et veldig høyt støynivå. Oppe i Fjellhallen derimot er det rikelig med plass til både å smake, prate og mingle. - Produsentene var storfornøyde med oppgraderingen og det samme var publikum, sier hun. - Dessuten, Fjellhallen gir oss plass til å vokse. Målet vårt er at Akevittfestivalen skal bli en nasjonal festival for norsk mat og drikke. Kanskje internasjonal også. Konsert - Fredag står det «konsert» i programmet, men når jeg spør om artisten, blir hun hemmelighetsfull og sier at det er for tidlig å gå ut med navnet foreløpig. Ikke alt er på plass. Men konsert blir det i Fjellhallen. Helt sikkert. Følg med på hjemmesidene våre. Programmet oppdateres løpende. Fredag er også den dagen akevitt- toget ankommer Gjøvik stasjon fra Oslo. Populært selvfølgelig, det også. Og passasjerene med dette toget er muntrere enn de fleste andre togreisende. Historisk smaksvandring Aquavit ringer til Ingvild Haugbråten. Hun holder til i Elverum og gift med Gotmar «En akevisitt» Rustad. - Ja, svarer hun, - det stemmer. Bussen går fra Gjøvik kl. 17:00 på fredag. Dette er en historisk smaksvandring der vi starter på gården Stokke nedre ved Gjøvik. Vertskapet tar imot oss på tunet, gir oss en innføring i gårdshistorien, det blir fingermat med fire akevitter til, samt en tur ned på Mjøsstranda. Fra Stokke går turen videre over Mjøsa til Simenstad i Ringsaker. Her venter det ikke bare smaksprøver, men også middag. Med akevitter, selvfølgelig, men også konjakk, du vet Braastad… Gotmar loser oss gjennom kvelden. Cocktails er en måte å nå neste generasjon på. Under årets festival blir det Norgesmesterskap i akevittcocktails. Anoras bøkkerverksted foran Fjellhallen under Akevittfestivalen i 2023

3|2024 AQUAVIT 5 Vokser Festivalen vokser fra år til år. Første året, i 2011, startet det med en høytidelig skål nederst i Storgata, et lite informasjonstelt og en middag på kvelden. Halvor Heuch har hele tiden vært festivalens høye beskytter og hans budskap om å se mat og drikke i sammenheng, er fremdeles Akevittfestivalens røde tråd. Hun fortsetter: - Lære folk å kombinere mat og drikke, kjenne på smakene, forsøke seg frem på egen hånd. At det sosiale samværet rundt bordet bare er en forlengelse av samlingen rundt leirbålet i en fjern fremtid. Mat og måltid er en viktig arena både til hverdag og fest. At akevitt representerer en lang og stolt tradisjon som identitet og livsglede. Under festivalen her på Gjøvik treffer publikum landets fremste fagfolk, menneskene bak akevittene. Det er bare her du møter dem alle, sier hun. - Si gjerne at Akevittfestivalen er et folkeopplysningsprosjekt. Norgesmesterskap Lørdag er det Norgesmesterskap i akevittcocktails. Det er ikke bare for å kåre den beste bartenderen, men også for å nå yngre akevittvenner. - Jeg tror det er et generasjonsskille, sier hun, - et skille mellom oss som er voksne og ofte drikker akevittene bare og til mat. Men den yngre generasjon, de som så vidt har rundet 25 år og liker cocktails, for dem blir bar akevitt noe som drikkes som et rituale til jul og ikke ellers. Men som en ingrediens i cocktail blir den interessant. Derfor er Norgesmesterskapet et viktig arrangement hos oss. Populært er det også. Det skjer på Quality Hotel Strand, avslutter hun. Møt opp på lørdag kl. 11:00. Teltet utenfor Fahlstrøm - Det er tilbake fra i år. Her blir det trubadurer, bålpanner og god stemning. Bare å møte opp her også. Noe ellers? Det blir akevitt-sti i år også. Stine Borgersen i Akevittruten har ansvaret for den biten, men akkurat som i fjor starter vandringene i Pi-taket (Quality Hotel Strand). Derfra vandrer de ut i september-kvelden og svinger innom fire stasjoner på veien, slik som Marianne Aashaug

6 AQUAVIT 3|2024 Gjøvik gård, Kaffka kafé i Storgata og Gjøvik sjokolade. Alle steder med korte foredrag, fingermat og akevitt. Veldig populært. Om Marianne skulle velge? - Hva om du kommer deg til byen og bare skulle velge deg ut en eneste opplevelse? Hva ville du velge da? Hun vipper seg tilbake i kontorstolen og må nødes til å trekke frem en aktivitet fremfor de andre. - Hm, da ville jeg nok kanskje anbefale den kulturhistoriske smaksreisen i akevittens fotspor med Gotmar Rustad og Ingvild Haugbråten. Det er bare 30 plasser på bussen. Opplegget ble første gang gjennomført i fjor. Turen går til et par gårder i Mjøsområdet der de gjør en stopp med korte foredrag og smaksprøver i både flytende og fast form. Men snakk med Ingvild om den saken, hun vet mer om opplegget. Festivaletiketten - Til opplysning, sier Marianne i det jeg skal til å gå: - Til orientering kommer også Eldar Vågan til å stå på stand i Storgata på lørdagen og selge noen mindre utgaver av festivaletikken. Her kan det være lurt å være tidlig ute. Notert! n Eldar Vågan er årets festivalkunstner på Gjøvik Også i år blir det egen festivalakevitt på Gjøvik når Norsk Akevittfestival. Akevitten heter fortsatt GROM Gjøviks Aquavit, og i år er det totningen Eldar Vågan som har tatt fram tegnesakene. Eldar Vågan er nok mest kjent som frontfigur, gitarist og låtskriver i Vazelina Bilopphøggers, men han er også en habil tegner og illustratør. Årets GROM-etikett viser en hvit svane samt to apparater i rustfritt stål, og fargene er inspirert av fargene i Gjøviks byvåpen. Akevitten kommer i salg i september og består av et nummerert opplag på rundt 600 flasker. GROM Gjøviks Aquavit produseres og håndtappes av Atlungstad Hånd- verksdestilleri. Lars Ole Ørjasæter Stine Borgersen Ved mange av arrangementene under Akevittfestivalen har Stine Borgersen i Akevittruten en hånd på rattet. I tillegg til å være involvert i Akevittoget, ramser hun opp: Akevittstien fredag kveld, akevitt og ost med Halvor Heuch og det lokale Snertingdal ysteri, Afternoon tea med Marthe Bøhn fra Gullmunn, tapas og akevitt på Boqueria, foredrag om akevitt og den lokale glassverkshistorien og to festmiddager. For å nevne noen. Noe hun spesielt vil nevne? - Akevittstien fredag kveld, kommer det raskt. - Om du bare kan velge det ett arrangement, skal du velge deg den turen rundt i byen. Neste år markerer hun sitt 20-års- jubileum som Akevittruten og Akevittfestivalen har hun deltatt på siden 2012. Hvordan opplever hun festivalen? - Voksende interesse fra år til år, svarer hun. - Det første akevittoget hadde 15 passasjerer, mens vi i år forventer 300 solgte billetter. Folk koser seg, treffer gamle og nye venner. Dette er glade mennesker som liker og interesserer seg for mat og drikke og som liker å oppleve nye ting. Miksen av kultur, drikke- og matopplevelser er veldig fin her og skaper en god stemning. Skriv det, Akevittfestivalen er god stemning fra torsdag til lørdag. Den lokale Tjønnås delikatesser i Storgata hadde egen salgsbod under Akevittfestivalen i 2023. Odd Johan Nelvik på det Det Norske Brenneris stand med interesserte tilskuere. Stine Borgersen. FOTO: PRIVAT

3|2024 AQUAVIT 7 Atle Minothi stiller mannsterkt opp med masterblender Morten T. Paulsen og jr. brand manager Linn Stanghelle. Løiten Epleslang er en likør, eller rettere sagt en akevittlikør som ble lansert i årets kaldeste vintermåned, januar. Og det er den vi skal snakke om. For nå er det høst. Og tid for Epleslang. - Likører er ikke lenger bare gamle damers favoritt til kaffen, sier Morten. - Likørene opplever en renessanse, både de klassiske og de nye, både som en ingrediens i cocktails og i eget glass som shot. - Vår akevittlikør er jo en nykommer, men ikke den første, supplerer Atle. I tankene har han Løiten Aquavit Likør som ble lansert for noen år siden. - Du kan godt si at vi leker litt med kategoriene i disse. Alkoholbasen er en fatmodnet Løiten, men vi har smaksatt den med norske epler. Med andre ord et rotnorsk produkt tvers gjennom. - Akkurat som navnet vi har gitt den, føyer Atle til. - Resultatet, fortsetter Morten, - er en sødmefull akevittlikør med en fruktig ettersmak. Litt vanilje vil du nok også kjenne. Selvfølgelig kan du nippe til den som en tradisjonell likør, men den fungerer veldig bra som en shot. Ser du på bildene vi presenterte den med under lanseringen, har vi hatt de uformelle anledningene for øye, Afterski og før festen. Vi har plassert den i et miljø der vi mener den hører godt hjemme. - For oss handler det om å treffe nye grupper, treffe dem der de er. Med Epleslang vil det si mennesker i alderen 20 til 35 år. Ofte er dette folk som i ut- gangspunktet ikke drikker akevitt annet enn til julemåltidet For dem kan akevittlikøren bli den broen de trenger for å oppdage det store mangfoldet akevittuniverset representerer, sier Linn. Hvorfor akkurat Epleslang? Du vet: mørke høstkvelder, hoppe over gjerdet, rappe epler og komme seg helskinnet ut igjen uten og bli knepet. - Det er et minne mange deler, som vi forbinder med barndom og spenning. Dessuten inkluderende. Epleslang er et godt ord, akkurat som de andre merkene i Løiten-serien (Løiten Solvegg Aquavit og Løiten Tur Aquavit). - Og en veldig fin smak, sier Linn. - Det må jeg si, sier Atle. Og nikker i retning Morten. n FRA AKEVITTHYLLA EPLESLANG Foran oss står en høy, klar flaske med lang hals og et gyllent innhold. Etiketten er lysegrønn og vårlig. Løiten Epleslang. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Tid for epler og epleslang. Fra venstre: Morten T. Paulsen, Linn Stanghelle og Atle Minothi.

En akevitt som henter deler av navnet, og dermed også et aldri så lite kvalitetsstempel fra tidligere tider, er «Simers Oslo Aquavit». «Simers & Co.» er et veletablert navn innen akevittproduksjon. «Simers & Co. Spritfabrik & Destillasjon» ble etablert i Christiania i 1857 og holdt produksjonen gående til 1916. Etter forbudstiden ble bedriften overtatt av A/S Vinmonopolet i 1925. Den opprinnelige «Simers Taffel Aquavit» ble produsert i minst fire forskjellige ut- gaver på begynnelsen av 1890-tallet. Den vanlige med kort lagring, en med fem års lagring, en med ti års lagring og en med 20 års lagring. «Simers Taffel Aquavit» slik vi kjenner den i dag er en blank akevitt lagret åtte måneder på gamle sherryfat fat før den tappes på flaske. Den er tilgjengelig i alle butikker. «Simers Oslo Aquavit» ble første gang lansert i 1999 i forbindelse med Oslos 1000-års jubileum året etter. Det er en akevitt som er modnet på fat i fem år, noe som gir akevitten en fin kompleks stil. Den har en såpass kort historie at entusiastiske samlere kan greie å skaffe seg en komplett samling. Da vil de sitte på fire forskjellige flasker, fem hvis miniatyrflasken også regnes med. Enda et par til hvis gave- pakningene medregnes. «Simers Oslo Aquavit» kom ut i tre forskjellige utgaver i 1999 og 2000. Den første utgaven kom i en kantineflaske med et opplag på 25 500 nummererte flasker (Kilde: Halvor Heuch: Akevitt. En norsk brennevinshistorie). Den utgaven henviser til Oslo bys 1000-årsjubileum i år 2000. Det var et relativt stort opplag, men det solgte ut ganske raskt. Det ble laget et nytt opplag med bruk av kantineflaske, men da uten nummerering og uten henvisning til 1000-års jubileet, men det skal ha vært den samme akevitten. Det er viktig å få med seg begge disse utgavene i en samling. Det sluttet ikke der. Det kom enda et nytt opplag, men nå i en rund standard brennevinsflaske. Det ble også produsert en miniatyrflaske. Den var med i to ulike gavepakninger med «Norsk Aquavit», en sort avlang eske fra 2001 med glassflasker og en gullfarget gaveeske med plastflasker i 2002. Tidlig i 2003 var «Simers Oslo Aquavit» ute av Vinmonopolets lister. I 2022 våknet «Simers Oslo Aquavit» til live igjen. Det var etter er en spesialbestilling fra Heinemann, tax free butikken på Gardermoen. Den utgaven selges i flasker på 50 cl og alkoholstyrken er redusert fra 41,5 % til 38 %.Det oppgis at den er fatmodnet, men det står ikke noe om hvor lenge. Det er imidlertid en blank akevitt, så modningstiden har ikke vært lang nok til å sette farge på akevitten. De tidligere nevnte utgavene har alle den karakteristiske fargen til en akevitt som har fått noen års lagring Det finnes også enda en akevitt som har benyttet Simers-navnet. Til jul i 2021 kom «Bohemens Jul Aquavit». Der var Simers & Co. oppført som opphav og på etiketten het det «En juleaquavit inspirert av Oslos bohemer». Den var lagret i tre år. Den finnes fortsatt i Vinmonopolets sortiment høsten 2024. n SIMERS OSLO AQUAVIT – en akevitt med flere liv Det er mange akevitter som lanseres, selger ut og blir borte for godt. Men sånn dann og vann dukker det opp noen som åpenbart slår godt nok an til at de får stadige nye liv. TEKST OG FOTO: PER-ARNE SKOGSTAD SAMLERHJØRNET 8 AQUAVIT 3|2024

3|2024 AQUAVIT 9 Anne Margrete Rødevand fra Oplandske Akevittvenner er ikke til å ta feil av med skyggelua. Og i kurven? Den kommer vi tilbake til. «Helt på jordet» er en mønstring av alt det Totenbygdene ellers formår av grønn- saker og landbruksvarer. I år gikk arrangementet av stabelen for fjerde gang, lørdag 24. august, og markedet er en overture til Akevittfestivalen på Gjøvik senere på høsten. Det skjer én gang i året at Lenaparken på Østre Toten fylles med boder som selger saft og syltetøy, grønnsaker rett fra jordet, øl, kjøtt, ost. Ja, i det hele tatt, alt du kan produsere av landbruksvarer herover. Du møter produsenter du ellers ikke treffer, med varer du aldri ser i butikken. «Helt på jordet» er til og bli glad av. En folkefest. Et familiearrangement med fokus på de minste. Stand - Vi brukte å ha stand her tidligere, sier Anne Margrete. Det var den gangen hun selv satt i styret for Opplandsavdelingen. Denne lørdagen er det imidlertid som cicerone for Aquavit at hun er her. Og som kunde. På torget Den tradisjonelle torghandelen i Norge er det snart ingen som husker, men gamle fotografier forteller om et yrende folkeliv, ikke minst om høsten når husmødrene dro til torgs for å handle inn råvarer til vinterforrådet. Lokale bønder solgte markens grøde lenge før noen fant på å kalle varene «kortreiste». Dette var også den gangen husmorskolene lærte kvinner (hovedsakelig) å hermetisere, sylte og safte, tørke og salte, ja til å forvalte landets matressurser til stor glede for nasjonalFESTIVALTID HELT PÅ JORDET «Vi møtes ved scena». Kort beskjed. Det er lørdag formiddag. TEKST OG FOTO: SJUR HARBY Anne Margrete Rødevand.

10 AQUAVIT 3|2024 regnskapet. Husholdningskjelleren var like viktig i datidens husholdninger som dagens kjøleskap og fryser. Husholdningskjelleren var en viktig del av landets matvareberedskap. Morn, morn Vi kommer ikke langt før hun treffer kjentfolk. «Helt på jordet» er en sosial greie. Hele bygda er på beina. Mellom en regnfull fredag og en dyster værmelding for kvelden, soler arrangementet seg i opp- holdsvær. Folk klumper seg sammen i grupper, håndhilser, nikker til kjente, viser frem handlenett fulle av innkjøpte varer, snakker og ler. Vi stopper ved boden til Anne Mari Amlien, bygdekokka som hun selv kaller seg. Hun steker kålrotokonomiyaki, egentlig en japansk pannekakeomelett, beregnet på ungene. Vi får smake. Den er sprø og litt salt, men fin på smak. Et godt alternativ til potetgull og ostepopp. Humle Grimaas Bryggeri fra Raufoss er neste stopp. Boden deres er pyntet med lange lengder humle. Vi spør om øltypene og kommenterer navn og design. Den lokale tilknytningen viser seg på etikettene som «Dugurd», Hårdags» og «Skomt». Det er gjennomtenkt. Mat og drikke skal ikke bare være sunt og smake godt, men må også se pen ut. Og ølflaskene fra Grimaas er pene. Poteter Så kommer vi til potetene. Anne Margrete kan ikke dy seg, men plasserer en flaske Gammel Opland midt i haugen. Marthe kommer frem bak disken og åpner en pose til glede for fotografen. Fine nypoteter pakket i grå papirposer. Med Anne Margretes akevittflaske forløses et klassisk fotomotiv i akevittverdenen. Rundt oss stimler folk sammen og plukker med seg poteter hjem. Grønnsaker - Se der, sier Anne Margrete og peker mot kasser fulle av friske grønnsaker. Spisskål, rødkål, purre, kålrot og løk. Det ser frist- ende ut. Hun fyller kurven. I bakgrunnen hører vi Norgesmesterskapet i potetskrelling annonseres av Hedmark Bygde- kvinnelag. Norgesmesteren kåres først senere på høsten, i Løten, men hvem skal representere Toten der? Tevlingen skal snart starte på scena. Unger i sentrum - Vi må ha en kaffe, sier jeg og vi styrer mot «Barnas restaurant.» Små hender skjenker kaffe, serverer nybakte kaker og regner på hva det skal koste. Ungene får ellers mye oppmerksomhet på markedet. Barnehagene har sådd gulrøtter, frø for frø og fulgt veksten gjennom sommeren for å stille ut den retteste og den rareste gulrota her i dag. Også her kåres det vinnere og små bein klatrer opp på scenegulvet for å motta diplom. Og ved potetstanden stiller neste generasjon bonde seg opp da jeg tar bilde. Sverre Mathisen Barlund har gjort det før. Anne Margrete frister Ketil Kjenseth fra Snertingdal ysteri med akevitt.

3|2024 AQUAVIT 11 Mer av dette - Det er klart at dette handler om mye mer enn mat og drikke, sier Anne Margrete. - Jeg blir stolt av å gå her. Så glad. Hvor mange flinke folk rommer ikke denne bygda? Hvor mye arbeid ligger ikke bak poteter, løk og kålrot? Her kan du plukke grønnsaker som ikke er pakket i plast. Friskere får du det ikke. Det er en hyllest til råvarene som har formet den norske matkulturen. Og se deg rundt, folk koser seg, handler, treffer kjente. Egentlig burde vi ha hatt flere slike torgdager. Ikke nødvendigvis så store arrangementer som dette, men dager der du kan kjøpe rett fra produsent innenfor en ramme som denne. Neste sjanse - Akevittfestivalen på Gjøvik i slutten av september byr på en ny mulighet, sier jeg. - Storgata kommer til å bugne av høstens godsaker. n Sverre Mathisen Barlund er neste generasjon bonde.

12 AQUAVIT 3|2024 Daglig leder for Lom bryggeri, Rolv Gjeilo, prøver å forklare hva som kjennetegner øl fra Gudbrandsdalen. Og hva som er ideologien til bryggeriet. Mer om det siden. For nå står vi nærmest og måper i det flotte produksjonslokalet. Vi har kjørt et lite femminutt fra Bakeriet i Lom. Over elva Otta, og videre et par kilometer langs nordsiden av elva. Og der, med spektakulær utsikt over dalen og Jotunheimen i sør, ligger bryggeriet. Tidligere var dette låven på driftsbygninga i Grjotheim. Nå er det et tipp- topp moderne bryggeri med en kapasitet på drøyt 400 000 liter øl, forteller Rolv. - Det var her det startet, for snart ti år siden, sier han, og tar oss med på en omvisning i lokalene. Som de fleste håndverksøl-produsenter begynte også Lom bryggeri i det små. 10 000 liter i året ble snart til 20 000, så 50 000. De fire siste årene har de stanget i taket med maks kapasitet, 100 000 liter. Med det splitter nye (pent brukte) anlegget er ikke lenger det et problem. Ærlig øl Også tappemaskinen er byttet ut. Mens den forrige tappet 7-800 flasker i timen, er de nå på 13-1400 i timen. STABUKKER MOT STRØMMEN - Vi har eksepsjonelt godt vann, sier Rolv Gjeilo. - Og så lager vi kun lagerøl. Vi bryr vi oss ikke om trender. TEKST OG FOTO: KAI KRISTIANSEN «Døl» er brygget på malt av bygg dyrket i Skjåk, maltet på Malteriet på Kongsberg. «Høgruta» er Lom bryggeris mestselgende øl, oppkalt etter en fjelltur i Jotunheimen. KAI KRISTIANSEN RAPPORTERER

3|2024 AQUAVIT 13 - Det er innenfor, sier Rolv, mens han løper etter dattera Iben (1,5). Hun har tydeligvis vært med pappa på jobb før og finner stor glede i alle duppedingsene i lokalet. Pappa holder tritt, og greier på mesterlig vis å underholde både oss og Iben gjennom den neste timen. I motsetning til mange andre lager Lom utelukkende lagerøl. Mange typer lagerøl. Og de er sta på forholdsvis mye, forteller Rolv. Som stil, med særlig fokus på maltsmaken. - Vi karbonerer ølet mindre enn vanlig og bruker betraktelig mindre humle. Det gir et veldig ærlig øl. Det er ikke mye å skjule smaken bak. Bryggeprosessen og fermenteringen må være «spot on». Kommer det en liten bismak, så blir det veldig tydelig. Vi balanserer prosessen annerledes enn mange andre, med fokus på maltsmaken. Det er den gammeldagse måten å gjøre det på, sier han. Lokale ingredienser er også viktig. Mye av malten de bruker er basert på bygg dyrket av Tore Rune Kummen i Skjåk. Denne maltes på Malteriet fra Nordre Lie på Kongsberg, og blir brukt i blant andre ølene «Døl» og «Skjaak». Smak av bjørk Typisk for bryggeriet er også bruken a v selvplukkede, lokale urter og bær. Og bjørkeskudd. - Bjørk er noe alle har et forhold til, men kanskje ikke nødvendigvis i drikke. Når bjørka spretter om våren og blir grønn, - Vi følger ikke trendene, men prøver å bli best mulig på det vi driver med, sier Rolv Gjeilo, daglig leder i Lom bryggeri.

14 AQUAVIT 3|2024 plukker vi av skuddene og koker det ned til låg, altså en kraft, sier Rolv. Det er mye arbeid. Til 1000 liter øl trenger de mye bjørkeskudd. Resultatet blir en leskende lager som passer godt i solveggen, med et hint av bjørk og vår og sommer helt bakerst i munnen. De har kultivert en gammel humlestamme som de bruker som aromahumle i noen av ølsortene. I andre øl har de einebær, blant annet i ølet «Eine», som er det lokale uttrykket for nettopp einebær. - I den skal det være mer enn et lite hint; vi koker låg av busken og har i tillegg i knuste bær. Men det blir jo aldri helt likt i hvert øl. De er typiske oss de der, «Eine» og «Bjørk». Vi har også en øl med krekling og einebær, en litt rødlig amber. Det er veldig mye arbeid, altså. Sterk identitet Også identiteten til bryggeriet er de sta på, sier Rolv. Nesten dogmatiske. Ølene har enkle, forklarende navn, som «Ljost», «Myrt» (mørkt) og «Raudt». Nylig har de laget en ny hveteøl, den heter selvsagt «Kveite». Logoen på etiketten, den spisse «takvinkelen», er inspirert av de store stabburene som fungerte som kornkammer og matlager for hele samfunnet i Lom. Brunfargen på etiketten signaliserer at dette er et tradisjonsprodukt, basert på øl-håndverk gjennom århundrer. - Vi foretrekker flasker, men vi har noen kunder utenfor allfarvei som får ølet på boks. Den pallen der, sier Rolv og peker. - Den skal hentes med helikopter og flys inn til Fannaråkhytta. Dit er det knapt nok sti, så da er det greiest med boks. Men det er med flaskene vi skinner mest. Gjerne i serveringssammenheng. Det er da vi ser best ut. En motvekt Mange ølprodusenter satser på boks. Og det er forståelig, synes Rolv. - Det er mange humlerike ales, som Ipa og Neipa. Jeg synes det er en interessant trend, men er samtidig glad for at vi kan være en motvekt. Med bruk av flasker, brune etiketter, lokale urter og bær og så videre. Også kundene ser ut til å sette pris på ølet. Første halvår 2024 hadde bryggeriet en omsetningsøkning på 50 prosent. - Det er nok flere grunner til det, men jeg tror mye skyldes profilen og identiteten vår, at vi ikke følger trendene, men heller prøver å bli best mulig på det vi driver med. Mål: Gjenkjøp De har i dag like over fire ansatte. Tre på heltid, en på halv, og noen på timebasis. Lomb er å finne i over 60 Meny-butikker i Norge og i tilleggsutvalget til Vinmonopolet. Så hva er det egentlig som kjennetegner øl fra Gudbrandsdalen? - Vannet vårt er ekstremt viktig for oss. Lom er en liten plass, og alle prøver å dra ting i riktig retning. Så lenge det kommer mange turister til Gudbrandsdalen, er det bra. Og så lenge folk drikker bedre øl og ikke mere øl, og de vil ha godt håndverksøl og ikke bare industriøl, er det bra for oss. Målet er å lage et gjenkjøpsprodukt. - Altså et øl som er kjempelett å like, og som har veldig høy kvalitet, som appellerer til alle. Vi har kunder som har kjøpt det det samme ølet fra oss i åtte år. Det ruller og går, enten i dagligvare eller i restaurantmenyen. Lagerøl vil aldri være på trendtoppen, men det vil være en jevn etterspørsel. n Olav Grjotheim (øverst) tar seg av salg og kundekontakt, mens altmuligmann Hans Petter Bjørkli gjør mye av det andre.

3|2024 AQUAVIT 15 Når drakk du akevitt første gang? Jeg husker ikke første gang, men det var nok den «klassiske» juleakevitten på julaften, som sannsynligvis ikke falt i smak den gang. Hvorfor er du medlem i Norske Akevitters Venner? Min morfar, Egil Mikal Hovland, satt i styret i Asker og Bærum. Jeg var med ham og mormor på julebordet til Norske Akevitters Venner, og var deretter solgt. Vi ble senere sittende ett år sammen i styret, som var veldig hyggelig for oss begge to! Hva er det viktigste for deg når du velger akevitt? Som «akevitt-eksperten» i vennegjeng og på jobb, så prøver jeg ofte å teste nye akevitter. Utenom det så er det selvfølgelig viktig at det er en norsk akevitt. Hvilken mat serverer du når du har besøk av gode venner? Pizza, taco eller noe fra Foodora. Hvilken akevitt er din favoritt, hvis du bare kan velge én? Gammel Opland Edel Madeira. Hvorfor akkurat den? Den har mye og god smak. Utrolig god aperitiff, og jeg drikker oftere akevitt utenom måltidet enn med mat. Når smaker akevitt aller best? Den aller beste akevitten er i hyggelige lag med venner eller familie, og kanskje spesielt «knerten» vi alle tar når vi kommer inn på hytta i Hedalen. n MIN FAVORITTAKEVITT MIN FAVORITTAKEVITT TEKST: ELISABETH GJESTLAND Er du nestemann? Hvem burde være nestemann ut i denne spalten? Svar selv eller foreslå en akevittvenn til elisabeth@norsk-akevitt.org Knut Marius Hovland Koppang Norske Akevitters Venner Asker og Bærum Tidligere styremedlem i Asker og Bærum. Styremedlem i Norske Akevitters Venner sentralt. Jobber som IT-konsulent. FOTO: PRIVAT

16 AQUAVIT 3|2024 Åtte av deltakerne er å se, den niende er fotograf. I bakgrunnen ni norske flagg (kanskje 10) og bilder av kongen, dronningen og kronprinsen, mellom to flagg på veggen oppe til venstre i bildet. På bordet står det tre flasker alkohol og den forreste er en flaske akevitt, - Lysholm No. 1. I proviantoversikten, som gjelder kassene som ble lastet om bord på skipet Fram i Norge før turen til Sydpolen, er det oppgitt følgende: «Lysholmer, 12 fl. i kassen: 1538-53». Med andre ord ble det tatt med 16 kasser a 12 flasker, totalt 192 flasker akevitt. Akevitt som ble sponset av selskapet Jørgen B. Lysholm i Trondheim. Så langt har jeg funnet kun to bilder (nesten like) fra ekspedisjonen hvor denne flaska fremkommer på bordet i Framheim. Spørsmålet har lenge vært i hvilken anledning bildet ble tatt. Noen påstår 17. mai i 1911, andre mener det kan ha vært 7. juni, datoen for Stortingets løsriving av Norge fra Sverige i 1905. Enkelte hevder bildet ble tatt i forbindelse med den såkalte «midtvintersfesten» 23. juni (sankthanskvelden). En fjerde mulighet er 3. august, fødselsdagen til Kong Håkon. ROALD AMUNDSEN OG LYSHOLM NO. 1 Et av bildene fra sydpolsekspedisjonen er spesielt spennende for oss akevittentusiaster. Fra Framheim. Amundsens ekspedisjon til Sydpolen. Året var 1911. TEKST: JARLE LØNO FOTO: FRAMMUSEET (FM)/NASJONALBIBLIOTEKET (NB) AKEVITT OG HISTORIE Fra venstre: Olav Bjaaland, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Helmer Hanssen, Roald Amundsen, Hjalmar Johansen, Kristian Prestrud og Jørgen Stubberud. Fotograf: Adolf Henrik Lindstrøm (kokken).

3|2024 AQUAVIT 17 I «Roald Amundsens dagbøker», utgitt i 2010 av Frammuseet, er det følgende tekst under det håndkolorerte fargebildet: «Midtvintersfesten i juni 1911. På bordet sees Frams emaljeservise spesiallaget for ekspedisjonen og en flaske Lysholm akevitt no. 1, en flaske benedictiner og en flaske genever». Denne teksten er også brukt under det samme fargekolorerte bildet brukt i boka «Mannskapets bøker» (skrevet av åtte av deltakerne), samt dagbøkene til Hjalmar Johansen og Sverre Hassel. Spørsmålet er hvorvidt «midtvintersdagen» er riktig. Jeg er noe tvilende til det. Og i den forbindelse vil jeg starte med 17. mai. 17. mai 1911 - nasjonaldagen Roald Amundsen sier dette i sin dagbok om 17. mai: «Kuling i nat. Noe løiere i mårres fra E. Stille kl 2 deilig måneskinn & Slys i aften. Lindstrøms fødselsdag i dag. Festdag med andre ord. Har hållt oss i ro». Nasjonaldagen blir med andre ord ikke omtalt av Amundsen. Derimot feiret Amundsen og gjengen bursdagen til kokken Adolf H. Lindstrøm. Så ut fra denne teksten er det ingen grunn for å tro at akevittbildet ble tatt 17. mai. Det er også interessant å lese hva Sverre Hassel, en annen ekspedisjonsdeltaker, skriver i sin dagbok om 17. mai 1911: «Amundsen brød sig visstnok ikke om å helligholde den som nasjonal fest- dag - den skulle holdes 7. juni». Olav Bjaaland sier ganske enkelt «Lindstrøms 45tiende fødselsdag». Kristian Prestrud omtaler ikke en gang 17. mai i sin dagbok, heller ikke Hjalmar Johansen eller Kristian Prestrud. I 2011, i anledning 100-årsjubilet for sydpolsturen, tappet Arcus opp en spesialvariant av Lysholm No 1. Det ble laget tre ulike serier a 1911 flasker av «Aquavit No 1 Polarakevitt», nummerert fra 1 til 1911, med bilder og små historier fra sydpolsekspedisjonen på baksideetikettene. På den ene flaska ble det opplyst at feiringen på det aktuelle bildet fra Framheim er fra 17. mai 1911 («17. mai feiring i Framheim»). Denne datoen er etter min mening feil. 23. juni 1911 - St. Hansaften, årets korteste dag, «midtvintersdagen» La meg fokusere på fredag 23. juni 1911, sankthansaften. Roald Amundsen skriver dette: «Vi hadde i går årets korteste dag. Det var et stort vennepunkt, solen bejynner nu att venne tilbake. Den sol, som fårhåpentligi skal se vort arbeide vell fullent. Vi håller nu St. Hansfest og Julefest, vi får jo ingen sånn i år». Roald Amundsen sier ganske mye om denne dagen. Men han nevner ikke at rommet på Framheim er pyntet med flagg, - heller ikke at det er fremsatt «akevitt, benedictiner og genever». Hjalmar Johansen forteller dette 26. juni: «St. Hanskvælden var omtr. som en julekvæld, i det vi fik julepresenter alle samen», og «St. Hansdagen var fridag med festmiddag. Begge dage havde vi dram til middag, Fra venstre: Olav Bjaaland, Sverre Hassel, Oscar Wisting, Helmer Hanssen, Roald Amundsen, Hjalmar Johansen, Jørgen Stubberud og Kristian Prestrud. Fotograf: Adolf Henrik Lindstrøm (kokken). De to bildene er fra den samme situasjonen og den samme dagen Les også intervjuet med Jarle Lønø i Aquavit nr. 2-2024

18 AQUAVIT 3|2024 punsch til kaffen og toddy om kvælden». Sverre Hassel skriver: «Den 23, St. Hans- aften, holdtes fest med utdeling av jule- gaver, merkelig nok for året 1912». Olav Bjaaland har også sine betraktninger: «Sudpolens jolefta. Nordens St. hansafta. Firar joli ½ årsdagin paany, for neste jol er me væl ute i felten». At bildet ble tatt denne «midtvintersdagen» er etter min mening feil. Det er heller ingen dokumentasjon i de mange dagbøkene fra turen som underbygger dette. 3. august 1911, - kongens fødselsdag Hva med torsdag 3. august, kongens fødselsdag? Roald Amundsen skriver svært lite om selve feiringen av dagen: «Vi har finere lys enn noensinne. Håller fri å fest i dag. Kongens fødselsdag». Her opplyser Amundsen at det er feiring av kongens fødselsdag, men norske flagg og drikke blir ikke nevnt. Teksten tilsier etter min mening at det ikke var den dagen det omtalte bildet ble tatt. Kristian Prestrud sier dette : «Kongens fødselsdag, der feiredes som fridag». Hjalmar Johansen omtaler ikke denne dagen i det hele tatt, mens Olav Bjaaland skriver dette: «Det var i dag fridag i anledning H.H. Kongens gebursdag». Sverre Hassel har denne korte kommentaren: «Torsdag 3/8, Kongens fødselsdag, feiredes som festdag». 7. juni 1911, - frihetsdagen og avreisedato fra Norge Så gjenstår datoen 7. juni, datoen hvor Stortinget besluttet å løsrive Norge fra Sverige i 1905. Og i den forbindelse er det spesielt interessant å lese hva Roald Amundsen skriver i sin dagbok. Men la meg starte med det han skriver allerede mandag 5. juni 1911: «…. I mårn har vi Wistings geburtsdag og i overimåren 7. juni, vore hovedhøitidsdag, frihetsdagen og årsdagen for vor avreise. Vi skal ha stor fest den dag. En stor del fotografier av stuen har vært tatt i aften. Det ser ut som Lux- lampen med 20s. exponering er tilstrækkeli». Roald Amundsen poengterer altså at 7. juni er hovedhøytidsdagen, for da er det både frihetsdag og årsdag for avreisen fra Norge. Amundsen understreker at det den dagen skal arrangeres stor fest. Så kommer 7. juni og Amundsen skriver dette: «Stille og sne, –14 grader. Stor fest, nationaldagen og årsdagen for vår avreise. Vi har hatt stuen vor prydet med flagg og jort alt forøvri, vad vi kunne jøre dagen festli». Her opplyses det at stuen er pyntet med flagg. Riktig nok blir ikke akevitten og de to andre flaskene på bordet omtalt. Men etter min mening underbygger kommentarene til Amundsen at det omtalte akevittbildet er fra 7. juni. Hjalmar Johansen sier dette: «7. juni var meget festlig. Et flot, righoldig middagsbord var arrangert med dram og vin til maden, og efterpå kaffe med munkelikør. Småflag var sat op på bord og vægger, billeder av kongen, dronningen og kronprins Olav var klippet ud af et engelsk illustrert værk og sat op på væggen mellom flag». Og litt senere: «Vi er ikke afholdsmænd her på Framheim» og «Vi tog alle fire (Bjaaland, Hassel, Prestrud og jeg) magnesiumbilleder 7. juni af middagsbordet». Informasjonen bekrefter etter min mening at bildet må være fra 7. juni 1911. Sverre Hassel skriver dette: «I begynnelsen av uken hadde vi ikke mindre enn 4 fridager – begge pinsedager, Wistings fødselsdag og 7. juni. Denne siste er den viktigste merkedag i den 3. Framekspedisjons historie som årsdagen for Frams avgang fra Kristiania. Den ble da også feiret på en mer enn alminnelig festlig måte. Middagen bestod av 4 retter, Kjøttsuppe av en eller annen slags, ål, kjøttrett med asparges og karamellpudding. Til desserten portvin. Så kaffe avec, d.e. Munk. Under middagen utbragte kapteinen Kongeparets skål. Videre en skål for godt samarbeide». Og videre «Johansen utbragte kapteinens skål» og «Prestrud utbragte sjøpartiets skål». Med andre ord flere «skål» (Lysholm No 1?), sammen med munkelikør (Benedictinerlikør?) og portvin. Det stemmer godt overens med de tre flaskene på bordet. Trolig er det portvin i bakgrunnen på bildet. Kristian Prestrud sitt inntrykk av 7. juni er slik: «Siden 7de Juni (festbordet, hvorpaa der for øvrig kun fandtes tallerkener og - flasker)». Prestrud sin observasjon stemmer godt overens med det aktuelle bildet. «Akevittbildet» må være fra 7. juni 1911 Denne gjennomgangen av de forskjellige dagbøkene fra sydpolsekspedisjonen tilsier etter min mening at bildet ble tatt onsdag 7. juni 1911 – ikke «midtvintersdagen» 23. juni. Heller ikke 17. mai eller 3. august. 7. juni var avreisedatoen fra Norge og ikke minst datoen Norge løsrev seg fra Sverige. Det var derfor dagen ble feiret med norske flagg, bilder av kongefamilien og flaskene Lysholm No 1, Benediktinerlikør og portvin. Roald Amundsen mente rett og slett at 7. juni var en større nasjonal frigjøringsdag og festdag enn 17. mai. Fargebilde med påført dato «7.juni» Så er det slik at dette motivet også finnes som fargekopi. Amundsen lot en del av bildene bli kolorert i ettertid, og på dette fargebildet er det satt inn en dato på en «kalender» i bakgrunnen, nemlig tallet 7. Utvilsomt menes det 7. juni 1911. På originalbildet er det mulig å se en antydning til en kalender på veggen bak personene, men ingen dato. På noen bilder fra andre situasjoner fra stuen i Framheim, hvor billedvinkelen er litt annerledes, kan denne kalenderen sees godt - og datoen for den enkelte dag er også relativt lett å se. La meg for sikkerhets skyld legge til at det også finnes et sort-hvitt-bilde hvor det muligens kan observeres et 7-tall, men hvor kvaliteten på bildet er så dårlig at det er vanskelig å være sikker. Forklaringen på fargebildet er at da Roald Amundsen skulle på turné i etterkant av ekspedisjonen, for bl.a. vise frem bilder fra turen, lot han «påføre» 7-tallet på bildet. Riktig nok er fargebildet tatt fra en litt annen vinkel, for ansiktet til Roald Amundsen sees litt bedre på dette bildet, - men ellers er alle detaljer like. De to bildene er fra den samme situasjonen og den samme dagen. n FOTO: ANDREA IZZOTTI, STOCK.ADOBE.COM

3|2024 AQUAVIT 19 DE TRE BESTE BLE: 1: ÅLEN BAR med cocktailen «Ål-inn» 2: FOSSEN BAR OG BISTRO med «Fossen Sour» 3: COCKTAIL BAR med sin Morsa-cocktail, foreløpig uten navn. Søndag 2. juni 2024 satte sju av distriktets serveringssteder hverandre i stevne for å lage sommerens beste cocktail med Morsa1833-Aquavit som hovedingrediens. Et dommerpanel bestående av lokale eksperter, en representant fra Anora (som produserer Morsa 1833) og en representant fra Morsa1833, hadde en meget utfordrende oppgave. De sju deltagende serveringsstedene hadde utvist betydelig kvalitet og kreativitet i sine bidrag. Til slutt ble Ålen Bar’s likevel kåret som vinner, til stor applaus fra publikum på Gastropuben Underverkets utescene i Moss. Både deltagere og publikum var begeistret for initiativet til å kåre byens beste Morsa1833- cocktail. Derfor er det sannsynlig at dette kan bli et årlig arrangement. BESTE MORSA-COCKTAIL Ålen Bar vant, men det skjedde i knivskarp konkurranse, skriver Jørn Ramberg fra Morsa Aquavit 1833. TEKST OG FOTO: JØRN RAMBERG OG OLAV LINNA Vinner-cocktailen heter «Ål-inn» og er laget av Ålen pubs bartender fra Ukraina, Diana Ukrainets. Her avbildet med daglig leder Petter Aas, cocktailen og førstepremien, en spesiallaget 3-litersflaske med Morsa Aquavit 1833 fra Anora. Ålen Bar Denne cocktailen skilte seg ut. Diana Ukrainets fra Kiev i Ukraina hadde gitt sin drikk et særpreg, og til tross for søte ingredienser, var den ikke for søt. Daglig leder ved Ålen Bar, Petter Aas, har vært veldig opptatt av tilhørigheten og historien langs Mosse-elva og i Møllebyen. Det har ligget til grunn da «Ål-inn» ble skapt. Her er oppskriften: • 3 cl Morsa1833 • 3 cl Bananlikør • 2 cl Bringebærsirup • 4 cl Lime Juice • Litt sukkerlake (Maks 2 cl) • 2 cl eggehvite mikses inn (den legger seg øverst i Cocktailen) Ristes med isbiter, men isbitene serveres ikke i cocktailen. Fossen Bar og Bistro Deres Fossen Sour ble presentert av Emilie Johansen. Restaurantsjef Johannes Christiansen kan fortelle at dette er en cocktail som er lik en de har servert, og fortsatt serverer, som en aperitiff til sine gjester. Emilie treffer du ikke på Fossen Bar og Bistro. Hun er nå å finne på Underverket, men Morsa1833 og cocktailen Fossen finner du på Fossen. Her er oppskriften: • 4 cl Morsa 1833 • 4 cl kanelsirup • 1 cl appelsinjuice • 2 cl sitronjuice Toppes med dråper av Angostura. Cocktail Bar Eierne av Cocktail Bar – Olof Fern og Christian Hægg hadde utviklet sitt bidrag sammen. En spennende ingrediens var en stor isbit av natur-is. Den kommer fra et sted i indre Østfold, kunne Olof Fern fortelle. Her er oppskriften: • 4 cl Morsa1833 • Litt kirsebærlikør • Litt absint • Lime • 1 teskje sukkerlake • En stor isbit – natur-is fra indre Østfold.

20 AQUAVIT 3|2024 Det var onsdag 12. juni at tradisjonsrike Stallgården restaurant og Apothekeria Bar & Kitchen mottok hver sin autorisasjon fra Norske Akevitters Venner (NAV). Begivenheten var historisk, siden Hamar by aldri før har mottatt en slik prestisjefull utmerkelse. Autorisasjonsutvalget i NAV mottok søknadene omtrent samtidig, det var derfor naturlig å slå seremoniene sammen. Et samarbeid med serveringsstedene og Hedmarks-avdelingen av NAV gjorde dette mulig. Autoriseringsutvalgets vedtak var enstemmig på begge godkjenningene. Apothekeria Bar & Kitchen Vi startet autoriseringsmarkeringen først på Apothekeria Bar & Kitchen i Matkvartalet. Derfra gikk vi Torggata bort til Stallgården ved Stortorget, for en ny markering. Apothekeria Bar & Kitchen ble etablert i april 2022. Eier, Leslie Steven Dcunha, HAMAR PÅ AKEVITTKARTET Hamar fikk nylig to nye autoriserte serveringssteder på samme dag. TEKST: ELSE ORMAASEN | FOTO: SVEIN HABBERSTAD MAGNDAL Íris Hildur Eriksdottir, Leslie Steven Dcunha, Astrid Marie Sinnerud, autorisasjonsutvalget NAV / sentralstyret NAV. VÅRE AUTORISERTE SERVERINGSSTEDER

3|2024 AQUAVIT 21 har spesialisert seg på cocktails, der han bruker akevitt som ingrediens. Han deltok på NM i cocktails på Akevittfestivalen i 2023. Apothekeria er en hydroponisk (dyrking i vann uten jord) cocktailbar og kafé hvor bartenderen Leslie sammen med blomsterhandleren Íris, samt kokkene på kjøkkenet, gjenskaper klassiske, tematiske og morsomme menyer for gjestene. Menyene lanserer stadig nye smakskombinasjoner i cocktailer og mat. Og omvendt. Egen botaniker En egen botaniker er med i teamet til Leslie, og det satses på kortreiste urter og krydderier som blir brukt i utviklingen av nye smaker på kjøkkenet og til drinker. Teamet brenner for faget, er innovative og tør å stikke seg fram. På Hamar er de derfor unike i sitt slag. I begrunnelsen fra autorisasjonsutvalget ble blant annet arrangementer som barkurs og konserter vektlagt, dessuten at stedet vil være en positiv bidragsyter til Norske Akevitters Vennerst nettverk av autoriserte serveringssteder landet rundt. På autorisasjonsmarkeringen 12. juni fikk vi servert «Norske Akevitters Autoriserings Cocktails»: Reveira: Nuet akevitt, agurk, hylleblomst, sitron og melis, eplemost Sangroni: Fatmodnet Nuet akevitt, Nonino Amaro Quintessentia, 12 år gammel Vin Santo (søt dessertvin fra Toscana), bitter sjokolade, Angostura bitter. Svært velsmakende og interessante smaker! n Stallgården restaurant Stallgården har eksistert så lenge Hamar har vært en by, det vil si 175 år. Stedet representerer en tradisjon og en historie som i mangt er byens egen. Her har byens borgere og tilreisende bønder satt sine bein, skålt i sine glass og parkert sine hester. Kjent var også Stallgården lutefiskbord før jul, der det sikkert ble konsumert mye akevitt. Om sommeren fyltes friluftserveringen med mange gjester og softis-maskinen sto aldri stille. Som autorisert serveringssted videreføres tradisjonen når akevitten igjen settes på bordet. Autorisasjonsmarkeringen foregikk i Bykjelleren der vi fikk servert velsmakende retter og tilhørende smak av akevitt. Leder for Norske Akevitters Venner i Hedmark, Else Ormaasen, åpnet arrangementet, før vi ble orientert om Matfylket Innlandet av Henning Holmbakken. Den høytidelige overrekkelsen av fatende og plakett til Stallgårdens drivere ble foretatt av Astrid Marie Sinnerud. Else Ormaasen, NAV Hedmark, Astrid Marie Sinnerud, autorisasjonsutvalget NAV / sentralstyret NAV, eiere/representanter fra Stallgården: Roar Øverli, Petter Andersen Lindstad og Odd Kåre Brendemoen Autorisasjons- utvalget i NAV mottok søknadene omtrent samtidig, det var derfor naturlig å slå seremoniene sammen.

22 AQUAVIT 3|2024 SIDEN SIST Bli med til Berlin i januar 2025 Mens regnet pøser ned, er det på tide å planlegge neste års utflukter. Hva med å starte 2025 med en ekstra hyggelig tur til Berlin inkludert et besøk på Internationale Grüne Woche – den ledende internasjonale messen for mat, drikke og reiseliv? I samarbeid med Elite Travel arrangeres det på nytt tur til Berlin i dagene 23. til 26. januar 2025. Øl- og akevittbokforfatter Espen Smith er nok en gang reiseleder og tar deg med til historiske Berlin hvor du også får oppleve Europas største mat- og landbruksmesse, Internationale Grüne Woche. Her blir det besøk på den norske paviljongen med sitt brede utvalg av norske akevitter (og annet brennevin), prisvinnende sider, håndverks-øl samt lokal mat fra fjell og fjord. Det blir også tid til å utforske mer av den spennende hovedstadens mange attraksjoner og brede kulturtilbud. 4 dager/3 netter koster fra NOK 12.490 per person. Turen inkluderer: ● D irektefly Oslo–Berlin t/r med Norwegian. Fly fra andre byer på forespørsel ● F lyskatter (kr 562 per juni -23) ● T re netter på mellomklasses hotell med frokost ● T o lunsjer med noe drikke ● T o middager med noe drikke ● A ll transport nevnt i programmet ● Ø lsmaking/informasjonsmøte ved ankomst ● K neipevandring med smak av Berlin ● I nngangsbillett til Grüne Woche på dag 2 ● O mvisning og ølsmaking ved bryggeriet «Brauhaus in Spandau» ● U tflukter og aktiviteter iht. program ● E spen Smith er Elite Travels faglige reiseleder Les også Aquavits reportasje i nr. 1-2023. «Hygge» i Las Palmas Før sommeren kom det en henvendelse til Aquavit fra Spania om å bistå utarbeidelse av en akevittmeny. Tre unge spanjoler, Fabricio Campetelli, Rodrigo Macias og Darío García, har alle jobbet i Norge tidligere og står bak restauranten «Hygge» i Las Palmas på Gran Canaria. Menyen er nordisk inspirert og Lars Ole Ørjasæter har gitt råd ved valg av akevitter. Også cocktails med akevitt er innen rekkevidde fra restaurantens bar. Adresse: «Hygge» Paseo Las Canteras 43 Tlf: +34 619 86 69 14 E-post: hygge.canarias@gmail.com

aquavitdigital.no

Made with FlippingBook

RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy