10 / 36
10
AQUAVIT
4|2014
blitt flyttet til et fuktigere voksested. En
rotbit ligger til tørk klar til egnet bruk
nærmere jul.
Malurt
Artemisia absinthium
Legenden forteller at den første malurten
spirte i sporene etter slangen, da den
forlot Edens hage. Kanskje er det den
usedvanlig bitre smaken som ligger
til grunn for denne oppfatningen. I
Romerriket ble malurt benyttet som
en seiersdrikk, men i kristen tradisjon
varslet den straff og nederlag – «malurt i
begeret». Planten har viktige medisinske
virkestoffer og har vært benyttet ved
dårlig fordøyelse, mot innvollsorm og
halsbrann. Siden navnet ender på urt, er
det delene over jorda som brukes. Som
med kalmusrot trekkes virkestoffet ut i
sprit. Helt siden middelalderen har malurt
vært benyttet som tilsetning i øl, da en
mente at den kunne forhindre beruselse.
Det er tvilsomt om dette var grunnen til
at kunstnerne på slutten av 1800-tallet
drakk absint krydret med malurt. Snarere
tvert imot, malurt inneholder et giftstoff
som virker på sentralnervesystemet og er
skadelig ved hyppig bruk. Men kanskje
var det den kreative og virkelighetsfjerne
tilstanden før skadene inntreffer, som
fristet tidens impresjonister. Malurt er
hardfør og flerårig. Den finnes forvillet i
Norge; i tillegg vokser en norsk vill malurt
på tørre, kalkrike steder i Sør-Norge.
Prikkperikum
Hypericum perforatum
Mange kjenner den gule, riktblomstrende
planten fra veikantene på Østlandet.
Skulle den være ukjent for noen, er
det ofte nok å vise til Ulf Lundells vise
«Öppna landskap» med teksten «där
bränner jag mitt brännvin själv och
krydda med Johannesört», dvs. perikum.
Andre navn på planten er manneblod,
brennevinsgras og ølkong. Perikum har
en beroligende virkning. Den er dypt
forankret i folketroen og er i hundrevis av
år blitt brukt til det meste. For eksempel
kunne den holde troll og spøkelser unna.
Den beskyttet mot sykdommer, gjorde
soldater usynlige og kurerte stress. Selv
om stress er en «moderne» lidelse, ble
menneskene selvfølgelig stresset tidligere
også, men da ble tilstanden forklart med at
sjelen trengte ferie. Perikum hadde evnen
til å ta med sjelen på en beroligende tur.
Når stresstilstanden var over, leverte den
sjelen tilbake til kroppen, og mennesket
følte seg vel igjen. Men som ved bruk av
gulsøte var det en viss risiko forbundet
med tiltaket. Det tomme, sjeleløse
legemet var åpent for Fandens makt,
men da hadde ryllik evnen til å hjelpe.
Med en gang sjelen forsvant ut, krøp
ryllikplanten inn og stengte alle åpninger
for Fanden. Dram krydret med perikum
har vært vanlig helt siden middelalderen.
Slikt brennevin ble benyttet nærmest
som universalmiddel mot det meste av
sykdommer. I dag er perikum godkjent
som et naturlegemiddel, dvs. de gode
egenskapene ved planten benyttes
fremdeles. Perikumdram får en rød, varm
farge og smaker godt.
Pors
Myrica gale
Porserénavdeførstekryddertilsetningene
som ble tatt i bruk. Porsøl var vanlig lenge
før humle ble benyttet. En teori går ut på
at vikingenes berserkergang i like stor grad
som fluesoppen skyldtes dette drikke.
Planten vokser helst i myr. Det gir en
fantastisk duftopplevelse å vasse gjennom
kjerr av pors i blomstringstiden. De mange
stedsnavnene i Norge som starter med
pors eller post, viser at planten har vært
ettertraktet i tusenvis av år. Medisinsk ble
den benyttet mot blødninger og håravfall,
på sår, som innsektmiddel mot alt fra
mygg til veggdyr og lus og som godlukt i
hus. Noen blad av pors i badevannet og en
pors akevitt på krakken ved siden av gir
det totale velvære! Inntaket av dram bør
kanskje begrenses – pors skal gi en kraftig
bakrus.
Abrodd
Artemisia abrotanum
I likhet med mange andre krydderurter
brukt i dram, har abrodd også en bitter
smak med kraftig lukt. Planten kom
antagelig til Norge i middelalderen og
var vanlig i hager fram til langt ut på
1900-tallet. Ofte sto den ved fjøsdøra,
slik at budeia kunne stryke godlukt over
hendene før hun gikk inn. Den ble også
lagt i likkister for å minske lukt. Det gikk
ofte lang tid før presten kom og kunne
si de nødvendige ord ved den døde. Det
sies også at en kvast abrodd under nesen
gjorde det lettere for kirkegjengerne å
holde seg våkne under messen. Planten er
hardfør og flerårig.
Urtedrikker
I Urtehagen på Domkirkeodden lager vi
både skarp dram og urtedrikk. Krydderet
henter vi både innenfor og utenfor hek-
kene. Fra Urtehagen benytter vi plantene
i god Henriette Schønberg Erken-stil:
Man tager, hva man haver. Som regel
inkluderer dette kvann, løpstikke, sitron
melisse, spansk kjørvel og en mengde
forskjellige mynter. I tillegg henter vi
mjødurt, ryllik og gjøkesyre fra naturen.
Urtene legges i vann ca. ett døgn. Vannet
blandes med hjemmelaget bærsaft – søt
ningsmiddelet er ofte stevia og honning
fra bikuber i Urtehagen. 60 % sprit fra
Vinmonopolet sørger for den rettemengde
vinånd. Dersom brygget får dårlig smak,
er årsaken ikke fusel i dagens rektifiserte
sprit, men for mye bittersmak i urtene.
Saften kan da benyttes som dranke
dempende tiltak. Drammen vi serverer,
er gjerne krydret med perikum, svarthyll,
geitrams, ryllik, kvann eller ask, men bare
én urt av gangen. Prinsippet om sams vare
forbeholdes urtedrikken.
Helbredende
Til slutt et par selvopplevde eksempler
som viser at tilliten til akevitt og dens
fortreffelige bruksområder fremdeles
eksisterer i vårt opplyste og moderne vest
lige samfunn. En engelskmann bosatt i
Kenya, hørte at jeg ville ta med papegøyen
min hjem til Norge. I fullt alvor ga hanmeg
oppskriften på behandling av papegøyen
ved forkjølelse – for den kom jo til å bli
forkjølet i vårt kalde klima. Vanligvis er en
syk fugl en død fugl, men ei teskje akevitt
daglig ville berge livet på den! Det andre
tilfelle gjaldt ei purke som under grising
var svært urolig og til dels sint. Hun var et
eksemplar av den store Yorkshire-rasen og
ikke å spøke med. Dyrlegen ble budsendt.
En eldre gardskar hevdet ustanselig
til både veterinær og gardbruker at en
akevitt i øret ville berolige dyret. Til slutt
ble ei flaske edel vare hentet fra skapet i
storstua og purka fikk en god støyt i det
digre øret sitt. Resultatet kom fort. Ingen
av oss har verken før eller siden hoppet
raskere ut av en grisebinge!
n