8 / 36
8
AQUAVIT
4|2014
Til alle tider har mennesker over hele
verden vært tiltrukket av en rusfølelse.
Ett eller annet mer eller mindre skadelig
virkestoff som kan tas inn via magen,
blodet eller pusten. Noe som endrer
hjernefunksjonen, som i beste fall fjerner
alle mentale grenser og gir oss evig
hetens åpenbaring. Eller i verste fall gjør
oss voldelige, selvdestruktive og ute av
stand til å ta vare på oss selv. Det faktum
at stoffene ofte er svært avhengighets
skapende, overskygger ønsket om de
kortsiktige, behagelige virkningene. Alko
hol er det vanligste rusmiddelet, og «vin
ånden» fra tidligere tider er fremdeles
ettertraktet.
Ondt skal ondt fordrive
Det er lenge siden menneskene ble klar
over at det var «noe» i gjæret frukt.
Elefantene ble unormalt slengete i
snabelen i perioder med mye nedfalls
frukt; antilopene sov spesielt mye osv.
Når destillasjonsmetoden, og dermed
alkoholen, ble kjent, vet vi ikke. Det
sies at kineserne var først ute – med
vekslende hell. Tidligere statsminister
i Norge, Oddvar Nordli, skal ha uttalt
under et statsbesøk «Denni har dom itte
vøri helt heldige mæ» etter servering av
tradisjonsbrygget sake. Araberne kan
ha introdusert kunnskapen til Europa.
Ettersom profeten Muhammed strengt
forbyr inntak av alkohol, blemetoden først
og fremst brukt i parfymeframstilling,
men de kristne europeerne så annerledes
på saken. De lærte seg fort destillasjonens
kunst og la mye tid og flid i å forbedre den.
Riktignok var alkohol i middelalderen
bare brukt medisinsk. Ut fra prinsippet
om at ondt skal ondt fordrive, fant
sikkert mange lindring i sårvask under
forferdelige smerter og svelging av et stoff
som mest minnet om brennende fakler.
Senere lærte vi oss formelen for fusel, den
som preget både lukt og smak på brygget
på en særdeles frastøtende måte. Men så
lenge virkningen var til stede, ble nytelsen
underordnet, og brygget ble sett på som
et statussymbol, forbeholdt lensmenn,
prester og andre representanter for over
klassen.
Store planter mest virkningsfulle
Svartedauden, som herjet midt på 1300-
tallet, gjorde brennevin kjent og etter
traktet i Norge. Enkelte steder døde
opp mot halvparten av befolkningen i
grendelaget; de gjenlevende benyttet alle
tenkelige hjelpemidler i forsøket på å over-
leve. Planteriket har alltid forsynt men
neskeheten med medisinske virkestoffer,
og folketroen med sine magiske midler og
formularer hadde en sterk posisjon. Det
ble naturlig å benytte alkohol til uttrekk av
urter og bevaring av saften. Store planter
med kraftig vekst var mest virkningsfulle.
Disse måtte ha mye av Guds gode kraft i
seg. Kvann er et godt eksempel. Planten
blir regnet som Norges eldste grønnsak
og har i årtusener vært benyttet til mat,
medisin, desinfeksjon og magi. Den
gjorde folk mette og friske – da måtte den
vel også kunne hjelpe mot den fryktede
pesten? Som én av få norske planter ble
den eksportert i store mengder til Europa,
ikke lenger bare som et næringsmiddel,
men også som viktig medisin. I Gulatings
loven, som kan gå tilbake til før år 900,
står det at den som stjeler kvann i annen
manns kvanngard, kan straffes med
døden. Gulsøte er et annet eksempel på
smakstilsettere i brennevin med håp om
medisinsk virkning. Planten er usedvanlig
bitter. Tidligere mente folk at med så
vond smak måtte den være besatt av
selveste Fanden selv. Det ble derfor en
stor risiko forbundet med bruk, men hvis
alt gikk som planlagt, skulle virkningen
bli spesielt god. Isop er også en plante som
ble tillagt spesielle egenskaper. Den er
nevnt i Bibelen og var dermed en vekst for
sjelerensing. Samtidig skulle den ha evnen
til å gjøre harskt fett mindre harskt. Den
har en kraftig og dominerende smak og
kan nok døyve både forråtnelsesprosesser
i mat og fusel i drikke. Dermed kunne den
også rense kroppen fysisk. I så måte kan
den anses som en dobbeltrenser.
Spor i mosen
Den norske historien om brennevin
produksjon, eller Aqua vitae, framstilling
av livets vann, preges av perioder med
forbud og fri produksjon. Destillasjons
metodene ble etter hvert bedre, poteten
tok over etter frukt, bær og korn som
råstoff, kunnskapen økte, og det tidligere
VEDERQUEGELSENS FLUIDUM
OGDETSDRANKEDEMPENDE
URTETILSÆTNINGER
LITT OM KRYDDERURTER I SKARP DRAM
Gyldenvann, hemkok, moonshine, ildvann, rakcha, chiboko, spir. conc.,
– kjært barn har mange navn. Det dreier seg om alkohol med den tørre kjemiske formelen C
2
H
5
OH,
men det er ikke formelen som har gitt væsken mange navn; det er virkningen av den.
TEKST: AUD JOVALL, ANNO MUSEUM
|
FOTO: HEDMARKSMUSEETS FOTOAVDELING