9 / 36
4|2014
AQUAVIT
9
kvinnfolkarbeidet ble overtatt av menn.
Med stolthet kunne hedmarkingen slå ut
med armene på toppen av Høsbjørberget
og uttale: Herfra ser du sju brenneripiper!
Kirkespirene fra middelalderen hadde fått
en reell konkurrent. I forbudstider sto
gjerne «en susing» under låvebrua godt
dekket av kvist, og på skogstur kunne
en fort komme over en bålplass under ei
skjørtgran, ei lita demning i bekken like
ved og spor i mosen etter mye aktivitet.
De såkalte drankedempende tiltak, dvs.
forsøk på å fjerne fusel, må ha vært
benyttet. Det ligger igjen små biter av
trekull, krekling, ryllik og tynne røtter
på bakken, men uansett kvaliteten på
dråpene har ønsket om å smaksette og
fargelegge brygget alltid vært til stede.
Fremdeles har vi stor glede av å smake oss
fram til noe som ingen andre har; vi setter
vårt eget navn på det og serverer gjester
under stor bravur.
Den handlingsbårne kunnskapen
Under følger en kort presentasjon av noen
av de urtene som egner seg til denne noe
uforutsigbare, men særdeles hyggelige
aktivitet. Noen av oss er ganske fristilt
oppskrifter. Urter smaker forskjellig av
hengig av jordsmonn, individ, tidspunkt
i vekstsesongen, benyttet del av planten
og lignende. Så det dreier seg ofte om å
prøve og feile, etter hvert prøve og lykkes.
Ofte følger også mye god tradisjon og
spennende historie med brennevins
urtene. Bare det er nok til å benytte dem.
Den handlingsbærende kulturarven må
ivaretas.
Kalmusrot
Acorus calamus
Kalmusrot har vært benyttet og verdsatt
i tusenvis av år. Det finnes kinesiske
legebøker fra 3 700 år f. Kr., der planten
nevnes som en livsforlenger. Den ble
funnet i Tutankhamons grav, nevnes i
Det gamle testamente og ble benyttet i
gammel indisk medisin for bl.a. økt ut
holdenhet, konsentrasjon og klokskap.
Den kom til Norge i middelalderen og ble
brukt medisinsk mot hoste, magesmerter,
lever- og nyrelidelser, tannsmerter, dårlig
ånde, pest og slim i halsen. Som navnet
indikerer, er det rota som brukes. Kalmus
rot har en lang rotstengel med kraftig
lukt og smak. Planten trives i myr og
grunt vann, er hardfør, flerårig og finnes
forvillet i Sør-Norge. I Urtehagen på Dom
kirkeodden har den vært dyrket i over 30
år, men blomstret først i fjor etter å ha
3.
Gulsøte.
Isop.
Prikkperikum.
Kvann.