4|2024 AQUAVIT 21 Matet de døde De hedenske feiringene fikk etter hvert et kristent innhold og budskap. Vårofferet, når bonden la korn og øl i åkrene, ble erstattet med påske. Sommersolvervfesten ble erstattet med sankthans. Vinterblot (jol) ble til jul. Vi vet ikke så mye om den hedenske religiøse jula. Men det sentrale var at de døde, altså forfedrene, kom inn i huset for å spise og drikke på julaften. - Når en var ferdig med å spise, skulle en ikke rydde av bordet, men tenne nye lys, skjenke i øl og legge ved innpå peisen, og så gikk alle og la seg på gulvet i stua. Maten og ølet skulle stå på bordet om natta. Da kom de døde inn og spiste og drakk og sov i sine gamle senger, forklarer Garshol. Skikken hang sammen med ofringa av øl på gravhaugen på julaften. For det var jo der bonden som ryddet gården lå, rudkallen, som de fortsatt visste navnet på og tilba. - Denne skikken finner en på isolerte steder så sent som på 1800-tallet, også i land som Sverige, Russland og Ukraina. I dag går mange på kirkegården og tenner lys. Det er i mine øyne den samme skikken. Rev ølkirker En prest i Øvre Telemark uttalte på 1700- tallet at den som Guds gave ikke biter på, blir regnet for å være under Guds forbannelse. Det er et tegn på at en så både kornet og rusen fra ølet som en gave fra Gud, forklarer Garshol. Funn av øl på gravplasser 13 000 år tilbake i tid bekrefter også at øl har spilt en sentral rolle i religionshistorien. Og ikke bare i Europa. - Hvis en går inn i et shintotempel i Japan, står det ofte en kjempestabel med sakefat der. Sake blir sett på som hellig og en god gave til tempelet. På samme måte som øl er laget av korn, er sake livsgrunnlaget ris gjort om til rusgivende, alkoholholdig drikke. Så dette er noe som går igjen veldig mange steder, sier Garshol. Etter reformasjonen tidlig på 1500-tallet ble gilder og minnedrikking til Gud og helgeners ære forbudt. Såkalte «ølkirker», som folk brukte som et påskudd for å samle seg å drikke, ble revet, forteller ølblogger og -forfatter Knut Albert Solem. Avhold ble viktigere - Det var ingen motsetning mellom det å nyte øl og alkohol og å være et gudfryktig menneske. Det er noe som kommer med lekmannsbevegelsen på 1800-tallet. Tidemanns maleri «Haugianerne» viser en gruppe kristne i en røykstue, der husbonden sitter med et ølkrus med lokk foran seg på bordet, sier Solem. Haugianerne skulle spre Guds ord, men samtidig etablere næringsindustri og skape arbeidsplasser for å hjelpe folk ut I Stjørdal i Trøndelag lever det tradisjonelle maltølet i beste velgående. I prosessen fyrer en et bål av oreved i «kjerringa, her fra Roar Sandodden (bildet) sitt «såinnhus». Bildet til høyre er fra en ølkjeller i Odda i forbindelse med et bryllup. FOTO: PRIVAT/ANDERS BEER WILSE/NORSK FOLKEMUSEUM
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy