22 AQUAVIT 4|2024 av fattigdom. Og da var både ølbryggeri og brenneri regnet som hederlige bransjer. En total avholdsbevegelse vokste fram først med en ny lekmannsbevegelse, som oppsto rundt Stavanger fra 1850. Først med sprit og sterkere drikker, så alt som hadde alkohol. Det vokste fram en dominans med en kristendom, eller statskirke, knyttet til avhold. - All reguleringen som vi har hatt, særlig gjennom 1900-tallet, har vært en blanding av politikk og religion. Og så er vi blitt mer liberale igjen fra årtusenskiftet. I 1999 sa daværende KrF-leder Valgerd Svarstad Haugland at det hendte hun tok seg et glass vin på fredagskveldene. En generasjon før hadde det vært en uhørt uttalelse. Tradisjonen lever Akkurat hva slags øl en drakk i tidligere tider, lærer vi hele tiden mer om. Paleobotanikere finner stadig planterester som ble brukt i bryggingen, eller vi finner andre spor i form av ølboller, eller i Trønde- lag: rester av såinnhus, en tradisjonell gårdsbygning for tørking av maltet korn. - Stjørdalsøl, eller maltøl som vi kaller det, er rett og slett gammelt gårdsøl brygget med ingredienser og på en måte som er veldig gammel. Det var nok ikke unikt for Stjørdal, men tradisjonen har overlevd her, sier Roar Sandodden ved Alstadberg tradisjonsbryggeri. Det spesielle med ølet er at en har brukt eget korn som en har dyrket selv eller kjøpt av naboen. Maltingen foregår i et såinnhus der det fyres med oreved, noe som gir en karakteristisk røykaroma og -smak. I de tradisjonelle såinnhusene tenner en opp i en stor firkantet ovn med treplanker med hull i over, der varmen og røyken siver igjennom og setter sitt preg på maltet, forklarer Sandodden. - Ligner maltølet på øl en drakk for 2-300 år siden? - Den karakteristiske maltølsmaken har vært uforandret i hundrevis av år, men vi lager nok øl med større karboneringssmak i dag, altså kullsyre. Men røykmaltet dominerer smaken i så stor grad at det er veldig likt. - Søtt, sterkt øl var et tegn på rikdom og noe en etterstrebet. En brukte uttrykket: Myttji tu settja, lite tu bettja. Altså mye malt fra sekken og lite vann fra bekken, og dermed et sterkt og kraftig øl. Det var skammelig å servere tynt, vassent skvip som folk ikke ble fulle av. n ØL-VETERAN ER «ÅRETS ØLHUND 2024» Knut Albert Solems interesse for øl startet med en vannmelon. - Det er stor stas! En anerkjennelse fra en bransje som jeg har brukt mye tid på å heie fram og dokumentere. Jeg har fulgt fram- veksten av sektoren, fra å være en håndfull med industribryggerier, til å bli et stort spennende mangfold, sier den prisvinnende trondhjemmeren som er bosatt i Oslo. Juryen beskriver Knut Albert som en veteran på den norske øl-scenen. Han har blogget om øl siden 2006, og skrevet en rekke bøker om øl, bryggerier og bryggerihistorie. Og han har gjennom mange år vært en ressurs for små og store bryggerier. - I 1979 var vi fire venner som var på interrail. Vi hadde fått med oss en vannmelon fra Portugal og delte denne med noen engelske ungdommer på Gare du Nord i Paris, mens vi ventet på toget til London. De inviterte på en pubrunde i Sutton, og jeg fikk smaken på cask ale, som var noe helt annet enn det jeg kjente til fra før. Da forsto jeg at dette er et smaksmangfold som var mye større enn det vi visste om i Norge. Prisen «Årets ølhund» har blitt delt ut av Bryggeri- og drikkevareforeningen siden 1973. TEGNING: FRODE ØVERLI Vi gratulerer!
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy