4 AQUAVIT 4|2024 av 1700-tallet, prediket kvalitet og så mye av norsk råstoff som mulig. Tilbake på destillatørens kontor i Vinmonopolets produksjonsavdeling på Hasle i Oslo: Valget falt på hovedkrydderne karve, stjerneanis, anisfrø, fennikel, fiolrot og frø av kvann, og det hele ble satt sammen i et egnet forhold og så destillert. Blandingen ble deretter lagt på relativt nye sherryfat som ble kjøpt inn i anledning den nye akevitten. Mange av de andre fatene i «stallen» var gamle og bortimot uten karakter av det de opprinnelig hadde blitt brukt til, nemlig Oloroso sherry. Etter fire måneders fatmodning var tiden kommet for tapping av den til nå kraftigste akevitten i sortimentet, både smaksmessig og i alkoholstyrke – hele 42,5 volumprosent. Det ble produsert 100.000 liter av juleakevitten – en anselig mengde i 1988. Det totale akevittsalget på den tiden lå mellom 600.000 og 700.000 liter. Akevittforskning − For mange er akevitt – og da særlig den norske fatmodnete akevitten – en viktig del av tilbehøret til maten i julehøytiden. Noe av grunnen til dette er at vi i forbindelse med julen tar fram de gode, gamle norske mattradisjonene der vin slett ikke passer, sier Halvor Heuch og innrømmer at det fortsatt er slik at hovedmengden akevitt konsumeres i månedene november og desember. Kjærlighet til norsk matkultur og tradisjonelle retter ble derfor tema for Heuchs forskning, og han fant fort ut at det også for akevittene var et vell av parametere som påvirket smak og duft: Variasjon mellom gamle og nyere fat, kryddersammensetning og alkoholstyrke. − Vi visste heller ikke hva en kunne forvente av salg for en ny akevitt. Dessverre er mange relativt fasttømret når det gjelder hva slag akevitt de drikker. Mens Gjøvik-sida av Mjøsa gjerne sverger til Gammel Opland, har Løiten *** samme status om en kommer over til Hamar-sida. Trønderne sverger selvfølgelig til Lysholm, og for snart 40 år siden var det få eller ingen som tenkte å velge akevitt i forhold til hvilken rett som skulle på bordet, forteller Heuch. Lansering i Røykenvika 6. november 1988 ble en busslast med journalister kjørt fra Oslo til Hadeland Brenneri i Røykenvika ved Randsfjorden i Brandbu kommune. Her stilte selvsagt destillatør Halvor Heuch fra Vinmonopolets produksjonsavdeling opp, men også administrerende direktør Einar Joyce og informasjonssjef Arne Halvorsen tok turen til Hadeland. Akevitt hadde plutselig blitt «hot» – også helt til topps i statsmonopolet. Potetspritleverandør Norske Potetindustrier (i dag HOFF) på Gjøvik sendte også ut administrerende direktør Svein Skorstad sammen med akevittentusiast Ingvar Hage (medstifter av Norske Akevitters Venner og senere president). Journalistene, som ble traktert med både vått og tørt, skulle selvsagt ha med en gave når kvelden var over. Noen tok en smugkikk i eskene med gaver og oppdaget til sin forferdelse at det slett ikke var Jule- akevitt 1988 som befant seg i kartongene. «Noen» hadde plukket feil og sendt av gårde noen esker med jubileumsakevitten til Borregaard Ltd. (produsert på sulfittsprit…!). Fadesen ble oppdaget da Aftenpostens fotograf Signe Dons ville ha et bilde av den nye Akevitten med Randsfjorden som bakgrunn. Bildet ble tatt og kom senere på trykk i Aftenposten – og så stort at det skapte furore i Stortinget blant de som ikke var så glade i nasjonalbrennevinet. – Heldigvis var administrerende direktør i Vinmonopolet den gang satt opp med egen bil og privatsjåfør. Det ble hastebud til Vinmonopolets produksjonslokaler på Halvor Heuch laget den førstejuleakevitten i 1988. Siden har det blitt en rekke akevitter – som denne med bladgull, i Christopher Blix Hammers ånd. FOTO: ROMAIN JOURDAN/ATLUNGSTAD HÅNDVERKSDESTILLERI
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy