4|2024 AQUAVIT 9 suksess? Tenkte noen av dem på at de en gang i en fjern fremtid skulle samles her i folkekjøkkenet på Atlungstad Brenneri i Stange for å fortelle om det som skjedde den gang? At vi i løpet av disse 25 årene skulle se en robust organisasjon vokse frem? Det er det denne samtalen skal avdekke. Vi skriver onsdag 18. september 2024. De tre rundt bordet kan vi kalle tidsvitner og denne podkasten skal handle om historien. Fortalt av dem som selv skapte den. Forhindret Anne-Lise Mellby er blitt forkjølet og har meldt forfall samme morgen. - Synd, sier de andre rundt bordet. Anne-Lise var et sjakktrekk, en genistrek. - Riktig person på riktig sted til rett tid, kommenterer Per Harald Grue og tegner et bilde av en engasjert, kunnskapsrik leder med lang organisasjonserfaring, stor arbeidskapasitet og et betydelig nettverk regionalt og nasjonalt. Hun ble den første, en kvinnelig leder i en verden som ellers var dominert av menn. Uten Anne-Lises bidrag kunne mye ha sett annerledes ut. Det er de alle enige om. Derfor bringer vi et eget intervju med henne gjort i etterkant av denne podkasten (kommer senere). Hvem er vi i dag? Vi skal berøre mange temaer i løpet av denne samtalen. Etter introduksjonen spør vi ganske åpent om hva som kjenne- tegner Norske Akevitters Venner som organisasjon i dag. Sett fra deres ståsted. Hva tenker de om sitt eget skaperverk? En landsdekkende organisasjon med nesten 8000 medlemmer? Hundrevis av norske akevitter, mer enn 40 autoriserte serveringssteder? - Mange medlemmer med et stort engasjement, svarer Ingvar Hage og tilføyer at vi er en organisasjon som holder orden i eget hus, men alltid med et glimt i øyet. - En forening som alltid har kombinert hyggen og gleden rundt bordet med at vi samtidig er i sentrum for viktige deler av norsk kultur, svarer Per Harald Grue. - Dessuten at vi på enkelte områder har påvirket norsk politikk. Norske Akevitters Venner er ingen jubilant som behøver å være beskjeden på egne vegne. En revitalisering - For meg var det viktig at akevitten ble oppfattet som et positivt produkt i Vinmonopolet, som jeg den gang jobbet i, svarer Halvor Heuch og fortsetter: - Det var nok slik den gangen at man ønsket at folk drakk mindre alkoholsterke drikker. Derfor var det et sterkt fokus på vin, og det hadde det egentlig vært helt siden Vinmonopolet tok over produksjonen i 1927. Akevitten ble forbundet med ukultur. Den ble plukket ut av fryseren og shottet. Av det ble det fyll. Dette er for meg noe av det viktigste Norske Akevitters Venner har stått for, en forsvarlig drikkekultur der mat og drikke ble kombinert på samme måte som med vin. Den gang da Det er ikke første gang vi oppsummerer historien. Også ved 20-årsjubileet i 2019 intervjuet vi Ingvar Hage, se Aquavit nr. 4-2019. Da handlet det mye om organisasjonsutviklingen, om hvilke faktorer som gjennom årene hadde påvirket foreningens arbeid. Denne gangen går spørsmålene bredere. Når ble for eksempel en beskyttende geografisk opprinnelsesbetegnelse, altså «norsk fatmodnet akevitt» satt på dags- orden? Da den ble vedtatt i 2009, hadde prosessen skjedd i ekspressfart med høring i alle EU-land og alle EØS-land. Per Harald Grue, den tidligere departementsråden i Landbruks- og matdepartementet, humrer. Han vet bedre enn noen hvor lang tid slike prosesser ellers kan ta, men daværende landbruksminister, Lars Peder Brekk, leverte på rekordtid. For å sikre at produksjonen av norsk akevitt forble i Norge, var vedtaket et sjakktrekk. Alle spørsmålene Var publikum, folk flest, opptatt av norsk akevitt i 1999? Var det åpenbart at en frivillig organisasjon til akevittens vern og fremme ville engasjere utover i landet? Spilte det noen rolle om spriten var basert på norske poteter eller ikke? Var det opplest og vedtatt at dette var kulturarv? Hvor viktig var arrangementene i byggingen av organisasjonen? Det er slike spørsmål som svever over bordet denne dagen. Og svarene? De får du ved å lytte til Akevittpodden – Norges sterkeste podkast. n Lars Ole Ørjasæter
RkJQdWJsaXNoZXIy MTQ3Mzgy