Bilag til AquaVIT nr. 2 - 2021

37 Hvorfor kobber? Hvorfor er destillasjonskolonner og pot stills nesten alltid laget av kobber eller en kombinasjon av rustfritt stål og kobber? Blankpusset kobber og rustfritt stål er selvsagt pent å se på, men det er mer enn som så. Teknisk sett kan en kolonne eller en pot still lages av forskjellige metaller som aluminium, jern, messing, rustfritt stål eller kobber. De fleste er likevel laget i kobber og/eller rustfritt stål. Når du stiller spørsmålet «Hvorfor er det så mange kolonner og pot stills som er laget av kobber?», er som oftest svarene «Smak» pluss at det i tidligere tider bare var kobber som var tilgjengelig samt mulig å bearbeide. Forskjeller En pot still av kobber er en god varmeleder, den fjerner svovelkomponenter og materialet er lett å bearbeide. Ulempene er noe høyere produksjonskostnad på grunn av kobberprisen og at en får litt mer jobb med renholdet. En pot still av rustfritt stål er billigere enn kobber, den tåler svært mye og er enkel å holde ren. Hovedinnvendingene mot å lage destillasjonsutstyr i rustfritt stål er at metallet ikke leder varme like godt som kobber, og i tillegg fjernes ikke svovelkomponentene. En kan også benytte det beste fra både kobber og rustfritt stål og lage en hybrid pot still eller kolonne. Katalysator Kobber er likevel det foretrukne materialet der for eksempel destillater som skal bli til whisky, smaker bedre når destillatet kommer fra en pot still av kobber. Hvorfor? Kobberet reagerer på molekylært nivå med svovel som kommer fra gjæringen av vørteren (wash). I løpet av destillasjonsprosessen binder svovelet fra gjæren seg til kobberet. Først dannes hydrogensulfid, deretter kobbersulfat, og kobbersulfatet fester seg til innsiden av pot stillen eller kolonnen og blir siden med vaskevannet ut – i stedet for å havne i destillatet. Kobber reduserer også eventuell bakteriell kontaminasjon og det er grunnen til at vi har vannrør av kobber. Ved produksjon av fruktbrennevin hindrer kobberet produksjon av etylkarbamat som er en giftig substans som kommer fra cyanid. Cyaniden finnes i svært små kvanta i stenfrukter. For nerden Den termiske konduktiviteten (ledeevnen) måles i watt per kelvin-meter; (W/m2) : (K/m). Noen eksempler: Sølv har ledeevne på 420 Kobber har ledeevne på 400 Gull har ledeevne på 315 Aluminium har ledeevne på 230 Sink har ledeevne på 120 Støpejern har ledeevne på 80 Stål har ledeevne på 50 Rustfritt stål har ledeevne på 14 Det sier seg derfor selv at kobber er å foretrekke ved produksjon av destillasjonsutstyr. Kilde: Store Norske Leksikon